Nøstetangen glassverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°46′27″N 9°54′49″Ø

Punsjbolle, trolig fra Nøstetangen, Norsk folkemuseum.
Karaffel, vin- og vannglas fra Nøstetangen. Monogrammet LA betegner prinsesse Louise Augusta (1771 – 1843). Rosenborg slott, København.

Nøstetangen glassverk (17411777) var Norges første glasshytte for fremstilling av hvittglass og lå på Nøstetangen i Hokksund, på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva.

Historie[rediger | rediger kilde]

Glassverket ble anlagt av Det Norske Compagnie i Christian VIs tid som konge av Danmark-Norge for å forsyne begger riker med finere bordglass. Det gikk konkurs i 1757, men kom igang igjen like etter. I 1777 var det imidlertid slutt for godt. Da hadde det hatt en produksjon på over 100 forskjellige modeller.

Nøstetangen er anerkjent over hele verden for bl. a. for de vakre pokalene med detaljrike gravyrer. Glassverket knyttet til seg de beste blåserne og gravørene fra England og Böhmen. James Keith var en av dem. Han kom fra England og utviklet mange av modellene, bl. a. den første lysekronen som ble laget i Newcastle-stil. Glassene som ble laget på Nøstetangen var inspirert av både tysk og engelsk stil, og gravyrene bar preg av rokokko. Kunstneren og gravøren Heinrich Gottlieb Köhler regnes som den dyktigste av gravørene, etterfulgt av Villas Hansen Vinter, som opprinnelig var Köhlers svenn. Köhler selv tegnet bl.a. de gedigne lysekronene som henger i Kongsberg kirke. Den største er hele 3 meter høy, og lysarmene er av glass med vridde rifler og behengt med spir og pendelokker i klart, manganrødt og koboltblått glass.

Nøstetangen Glass AS ble stiftet i 1990 med formål å etablere en glasshytte hvor det skulle blåses glass etter modellene fra gamle Nøstetangen i Hokksund. Det holder til i en mindre bygning på den andre siden av tunet for Nøstetangen museum, i den tidligere stallen på sorenskrivergården. Stedet er åpent for besøkende, og glasshytta har en utstilling av Nøstetangenglass. Det blir også laget andre typer glass der. Mange av disse er svært fargerike.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]