Ståltau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Wire» har flere betydninger.
Ståltaus oppbygning

Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått av ståltråd. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part (engelsk strand). Et antall kordeler/parter er slått rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Senterkjernen er gjerne av fiber eller ståltråd.

Kordelene er oppbygd med flere lag med tråder rundt en kjernetråd. Miksen av tråder (dimensjon og antall) bør være en god kombinasjon av grove tråder mot korrosjon og slitasje, og tynnere tråder for fleksibilitet. Et standard ståltau består oftest av seks kordeler.

Vi karakteriserer ståltauet etter type og diameter. Typen tau beskrives på formen a x b + c der a = tallet på kordeller i tauet. b = tallet på tråder i hver kordel. c = karakteriserer kjernen.

Eksempelet i figuren til høyre omtales som 6 x 19 + 1FC, det vil si seks kodeller med 19 tråder + en fiberkjerne (FC).[1]

Diameteren blir målt utenpå kordellene, der tauet er tykkest. Diameteren kan være opp til 120mm for ståltau til forankring av FPSOer.

Dess tynnere enkelttrådene er, dess mykere er ståltauet. Slike tau brukes blant annet i vinsjer og stropper i skogbruket.

Ståltau kan være kryss- eller langslåtte. I krysslåtte ståltau (vanligst), er trådene slått (tvunnet) en vei og kordelene slått motsatt vei.

I korrosivt miljø vil ståltrådene være galvaniserte og smurte for å forebygge rust. Det brukes forskjellig smøremiddel.

Ståltauet har sine store styrke og fleksibilitet i at ståltrådene beveger seg i forhold til hverandre i et samvirke. Dersom det oppstår korrosjon eller slitasje vil ikke trådene bevege seg i forhold til hverandre som tiltenkt, og en kan få skade eller brudd i tauet.

Styrkeegenskaper[rediger | rediger kilde]

Nyere ståltau av høy styrke vil nesten ikke ha noen forskjell mellom flytespenning og bruddspenning. En vil da ikke få noen forvarsel i form av deformasjoner før trådene ryker.

Bøying av ståltau vil redusere strekkstyrken. En bruker der ofte en reduksjonsfaktor på om lag 0,875 på wire i ankeliner. Eller for andre formål formelen k = 0,5 / kvadratrota av (D / d) der D er diameteren på ledehjulet som ståltauet bøyes over og d er diameteren på ståltauet.

Vridning (engelsk twist) i motsatt retning av hvordan trådene eller kordelene er slått, vil kunne føre til at ståltrådene eller kordelene åpner seg. Styrken vil da kunne bli redusert. Noen tau er såkalte rotasjonsfrie ståltau. Kordelene omkring kjernen kan da bevege seg i forhold til kjernen. Innvendig korrosjon vil kunne gjøre at dette ikke fungerer som tiltenkt. Slik korrosjon er vanskelig å oppdage, og kan oppstå ved at galvaniseringen slites av ved bevegelsene.

Endeterminering[rediger | rediger kilde]

Det er flere måter å avslutte et ståltau på, som bruk av

  • socket, der tauet tres inn i en sylinderformet avslutning. En bruker så en fyllmasse mellom tauet og sylinderen for å feste dem sammen.
  • løkker.

Ukyndig kutting av ståltau kan føre til utløsning av indre spenninger slik at tauet er ubrukelig etterpå.

Svikt i wire[rediger | rediger kilde]

Ståltau

Det er en lang rekke feilårsaker til brudd i wire. Det er viktig å lage en oversikt over feilmoder for wire, og sette opp systematisk tiltak for å forhindre brudd. Noe av det som bidrar er:[2]
• Slitasje mellom wiredelene i trommel, eller mot ledehjul ved feil inngangsvinkel. • Korrosjon – herunder bakteriell korrosjon. • Partikler mellom trådene som bidrar til slitasje. • Utmatting • Feil tilpassing eller bruk av uegnet materiale mellom socket og wire. • Overlast • Bøying • Rotasjon (twist) • Feil påspoling kan gi uønsket rotasjon, for lavt strekk (>5-10% av bruddstyrken) eller legge wiren på trommel i feil rekkefølge. • Feil ved utspoling fra trommel. • Fuglereir – bird cageing. • Bevegelser mellom trådene. • Svikt i kjernematerialet – stål eller fiber. • Manglende bevegelser mellom kjernen og kordellene for rotasjonsfri wire. • Manglende smøring gir slitasje eller korrosjon. • Svivler som ikke virker eller ikke roterer. • Ledehjul som ikke roterer skikkelig. • Mekaniske skader som slagskader. • Skade på galvaniseringen på grunn av slitasje. • Feil ved kapping eller terminering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.certex.no/no/teknisk-informasjon/hva-er-et-staltau-__12635, CERTEX Norge AS, Hva er et ståltau?, 2012-02-23
  2. ^ Roland Verreet: Ståltau etterforskning, Kranteknisk forening, 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ståltau – bilder, video eller lyd
Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «ståltau». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.