Hiorthhamn
Hiorthhamn[1] (tidligere Moskushamn (fra 1929 til 2002), Hiorthamn (fra 1925) og Hiorthavn (inntil 1925)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen.
Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 meter over havet. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940.
Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet Sneheim.
Hjorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hjorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.
Etter Ny-Ålesund er det Hjorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.[2]
Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002.
Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn er en del av, er eid av familien Horn v/Johan Jacob Horn.
