Hiorthhamn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 78°15′N 15°43′Ø

Hjorthhamn ligger i Svalbard
Hjorthhamn
Hjorthhamn på kartet over Svalbard


Hiorthhamn[1] (tidligere Moskushamn (fra 1929 til 2002), Hiorthamn (fra 1925) og Hiorthavn (inntil 1925)) er en tidligere gruveby i AdventfjordenSpitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen.

Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 meter over havet. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. I Hiorthamn var det både brakker, smie, lager, kjøkken, sag, hospital, boliger, kontor, og en rekke gruveanlegg og gruveveger.

Hiorthamn fotografert fra vest.
Hiorthamn på vinterstid.

Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn og tilhørende kullfelter i Operafjellet er en del av, er eid av familien Horn (Johan Jacob Horn).

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1902 kjøpte det britiske selskap The Spitsbergen Coal and Trading Company Ltd de lavereliggende kullfeltene fra kritt som B. Pedersen (en kompanjong av Henrik B. Næss fra Trondheim) hadde tatt utmål på ved Revneset. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet da det britiske selskapet anla Advent City her i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble derfor innstilt på Revneset i 1908.[2] Anleggene ble solgt til A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen i 1916, og i 1917 flyttet Fredrik Hiorth og De Norske Kulfelter deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Det ble satt i gang drift på de høyereliggende kullfeltene fra tertiær med innslag oppe i fjellsiden.[3] Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet Sneheim. Det ble drevet ut kull til 1921, og en kort periode igjen 1924-25. Deretter forfalt brakkene.

Hjorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hjorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.

Etter Ny-Ålesund er det Hjorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.[4]

Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) fra Grønland ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002.

Inne i fjorden ved Hiorthhamn ligger vraket av skipet «Telanbo», som ble brukt som anleggsskip for televirksomhet på 1980-tallet og ble senket her i 1991.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.miljo.npolar.no/placenames/pages/detaile.asp?placeNameID=25671E
  2. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
  3. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
  4. ^ Norsk Polarinstitutt: Kulturminner i forvaltningsområdet Nordvest-Spitsbergen
  5. ^ Se hva de fant på havbunnen på Svalbard, NRK 9. september 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]