Tupolev Tu-154

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tupolev Tu-154
Tupolev Tu-154
En Tu-154M, drevet av KMV Avia, ved en flyplass i Moskva.
Informasjon
Rolle Mellomdistanse passasjerfly
Produsent Tupolev
Første flyvning 4. oktober 1968
Produsert 1968– (begrenset produksjon siden 1998)
Antall produsert 935
Passasjerer 158 - 164
Mannskap 3 - 4
Videreutviklet til Tupolev Tu-155
Spesifikasjoner
Lengde 47,60 m
Høyde 11,4 m
Vingespenn 37,55 m
Vingeareal 201.5
Egenvekt 52 000; kg
Vekt (lastet) 98 000 kg
Motorer 3× Kuznetsov NK-8-2 turbofanmotorer
Topphastighet 975 km/t
Marsjfart 750 km/t
Marsjhøyde 12 100 m
Rekkevidde 5 280 km

Tupolev 154 (NATO-kallenavn Careless) er et tremotors passasjerfly som er bygget i Russland. Det er det sovjetiske motstykket til det amerikanske Boeing 727. Flyet brukes stadig av flere selskap i tidligere østblokkland.

Det første flyet ble fløyet i 4. oktober 1968, modellen ble satt i vanlig rutetrafikk i 1972. Tu-154M er en oppgradert variant med bedre motorer som ble bygget fra 1982.

Som flere andre russiske fly er Tupolev 154 laget for å kunne lande på forholdsvis dårlige rullebaner med et understell som består av tilsammen fjorten hjul.

Sikkerhetsmessig har Tu-154 et noe frynsete rykte. De fleste ulykkene skyldes imidlertid menneskelig og ikke teknisk feil. Tallet på ulykker med dette flyet er ikke uvanlig med tanke på antall fly som har blitt laget, antall år hvor flyet har vært i drift og flyets bruk i krevende omgivelser. Den verste flyulykken på norsk jord, Operafjellulykken, involverte en Tu-154.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Tu-154-flyet ble utviklet for å møte Aeroflots krav om å bytte ut sine Tupolev Tu-104-fly, Antonov An-10-fly og Ilyushin Il-18-fly. Kravene dreide seg rundt en lastekapasitet på 16-18 tonn med en rekkevidde på 2850-4000 kilometer med en marsjfart på 900 kilometer i timen, eller en lastekapasitet 5,8 tonn med en rekkevidde 5800-7000 kilometer med en marsjfart på 850 kilometer i timen. En take-off-lengde på 2000 meter ved maksimal vekt var også et krav. Tu-154-flyet deler likheter med Hawker Siddeley Trident og Boeing 727, og det ble markedsført av Tupolev på samme tid som Ilyushin markedsførte sitt Ilyushin Il-62-fly. Luftfartsmyndighetene i Sovjetunionen valgte Tu-154 siden den var utstyrt med det nyeste innen sovjetisk flydesign og fordi flyet best innfridde Aeroflots forventede krav for 1970- og 1980-tallet.[1]

Tu-154-flyet fløy for første gang den 4. oktober 1968. Kommersielle flyvninger begynte i 1972, og det er fremdeles begrenset produksjon av 154M-modellen per januar 2009 til tross for uttalelser om at produksjonen ville bli stoppet i 2006.[2] 1015 fly har til nå blitt bygd, og per 14. desember 2009 så er 214 fremdeles i bruk.[3]

Design[rediger | rediger kilde]

Tu-154M tilhørende flyselskapet Rossiya.
Tu-154M i ferd med å ta av ved domodedovo internasjonale lufthavn.

Tu-154-flyet er drevet av tre turbofan-motorer montert bakerst på flykroppen i likhet med Boeing 727, og det er litt større enn sin amerikanske motpart. Både 727-flyet og Tu-154-flyet bruker en S-sjakt på den midtre motoren. Den originale modellen brukte Kuznetsov NK-8-2-motorer, mens Tu-154M bruker Soloviev D-30KU-154-motorer. Alle modeller har et høyere forhold mellom drivkraft og vekt enn det 727-flyet har. Dette gjør at de har høy ytelse, men ikke så effektivt drivstoffforbruk; noe som i de siste tiårene har blitt en viktig faktor for luftfartsindustrien.

Kabinen til Tu-154-flyet har et lavere tak enn mange Boeing og Airbus sine fly, til tross for at setekonfigurasjonen består av seks seter i bredden. I tillegg er bagasjelukene mye mindre.

Vingene til Tu-154, i likhet med Tu-134, er bøyd bakover med en vinkel på 35 grader. Hawker Siddeley Trident-flyet har den samme vingekonfigurasjonen. Boeing 727-flyet har en noe mindre vinkel på vingene sine (32 grader).

I likhet med mange andre fly produsert i Sovjetunionen, så har Tu-154 et stort understell som muliggjør landing på rullebaner som ikke er asfaltert. Slike rullebaner var vanlig mange steder i Sovjetunionen. Flyets understell består av to sett med seks hjul på hvert sett. Spesielle støtdempere gjør landingen mer behagelig på humpete rullebaner.

Kabinen kan ha plass til 128 passasjerer hvis den er delt inn i to klasser, og 164 passasjerer hvis den ikke har et klassesystem. Maks kapasitet er 180 passasjerer, men da med en ganske tett setekonfigurasjon.

Opprinnelig så skulle mannskapet i cockpiten bestå av bare tre personer, i motsetning til et mannskap på 4 eller 5 personer som ellers var i bruk på den tiden da flyet ble introdusert.

De tidligste modellene av dette flyet kan ikke modifiseres slik at de møter de nåværende støykravene i mange land, men den seneste modellen kan utstyres med et såkalt "hush-kit" slik at de kan fly i områder hvor tidligere modeller har flyforbud.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Rossiya Airlines Tu-154M.
Turan Air Tu-154M.
Ural Airlines Tu-154B-2.

Det har blitt bygget mange modeller av dette flyet. I likhet med Boeing 727, så har mange av de Tu-154-flyene som fortsatt er i drift blitt utstyrt med hush-kit, og noen har blitt omgjort til fraktfly.

Tu-154
Produksjon av Tu-154 startet i 1970, og den første flyvningen med passasjerer startet den 9. februar 1972. Denne modellen hadde plass til 164 passasjerer, og var utstyrt med Kuznetsov NK-8-2-turbofan-motorer. Omtrent 42 fly av denne modellen ble bygd.
Tu-154A
Dette var den første oppgraderte modellen, og ble satt i produksjon fra 1974. De store oppgraderingene inkluderte en midtre bensintank, flere nødutganger og nye motorer med høyere ytelse. Øvrige oppgraderinger inkluderte automatiske flaps og mer moderne elektronikk. Det som visuelt skiller A-modellen fra den opprinnelig utgaven piggen mellom halen og sideroret; på A-modellen er dette en slags tykk kule mens på den opprinnelige utgaven så er dette mer som en slank pigg.[4]
Tu-154B
Både den originale modellen og A-modellen hadde et problem med at sprekker ofte oppstod i vingene etter bare noen få år i drift. Tu-154B, som ble satt i produksjon i 1975, hadde sterkere vinger enn sine forgjengere. Enda en ekstra bensintank ble installert, samt flere nødutganger i halen. Noe som var viktig for Aeroflot var at den økte passasjerkapasiteten førte til lavere driftskostnader. Den eneste måten å forbedre driftskostnadene til flyet var å øke antall seter.[5] Mange fly av de to tidligere modellene ble ombygd til denne utgaven. 111 Tu-154B-fly ble produsert.
Tu-154B-1
Aeroflot ønsket seg denne versjonen for økt utbytte på innenriksruter. Den kunne frakte 160 passasjerer. Denne versjonen hadde noen mindre modifikasjoner i drivstoffsystemet, elektronikken, lufteanlegget og understellet. 64 fly ble bygd mellom 1977 og 1978.
Tu-154B-2
En mindre modernisering av Tu-154B-1. Denne versjonen ble bygd for å kunne ta 180 passasjerer, og dette ble mulig gjennom å fjerne byssa.[6] Noen av Tu-154B-flyene ble oppgradert til denne standarden. 311 fly ble bygd, inkludert VIP-versjoner. Noen få av disse flyene er fremdeles i bruk.
Tu-154S
Dette er en fraktversjon utviklet fra Tu-154B-versjonen. Den hadde et sterkere gulv og en ekstra fremre lasteromsdør på venstre side av flyet. Det forelå planer for bygging av 20 slike fly, men bare ni ble bygget. To ble konvertert fra den originale modellen, og sju ble konvertert fra B-modellen. Prøveflyvninger ble foretatt tidlig på 1980-tallet, og i 1984 så ble flyet autorisert for kommersiell bruk. Innen 1997, så var alle disse flyene pensjonert.
Tu-154M
Dette er den mest oppgraderte versjonen, som fløy for første gang i 1982 og ble satt inn i masseproduksjon i 1984. Den er utstyrt med mer drivstoffeffektive motorer. Sammen med forbedringer i elektronikken, så førte dette til lavere drivstoffforbruk og dermed lengre rekkevidde og lavere driftskostnader. Bedre flaps hjalp til med å senke støynivået. Produksjonen har fortsatt helt til i dag, men i dag er produksjonen begrenset. Omtrent 320 fly ble bygget. Produksjonen siden begynnelsen av 1990-tallet har ikke involvert bygging av splitter nye flykropper, men heller bygging av flykropper fra komponenter for hånd.[7]
Tu-154M-LK-1
Dette var en VIP-versjon som var ment å fungere som et treningsfly for kosmonauter. Treningen krevde at trenigsflyet kunne utføre kraftige stup, og Tu-154 passet til denne oppgaven.[8]
Tu-154M-ON Monitoring Aircraft
Tyskland modifiserte en av Tu-154-flyene, som de hadde fra luftforsvaret i det tidligere DDR, til et observasjonsfly. Flyet fløy for første gang i 1996. Flyet gikk tapt i en kollisjon i luften i 1997, etter å ha foretatt to dusin flyvninger.[9]
Russerne konverterte også en Tu-154M til et observasjonsfly. De konverterte en Tu-154M-LK-1 til en Tu-154M-ON. Når flyet ikke flyr over Nord-Amerika, så brukes det til å frakte kosmonauter rundt omkring.[10] Det er antatt at også Kina har et slikt observasjonsfly.[11]
Tu-154M-100
Utviklingen av denne versjonen begynte i 1994, men det første flyet ble ikke levert før i 1998. Det er en oppgradert versjon som blant annet har anti-kollisjonssystem og flere andre moderne systemer. Denne versjonen kunne ta 157 passasjerer. Kabinen hadde automatiske oksygenmasker og større bagasjehyller. Bare tre fly ble produsert, og de ble levert til Slovakia som nedbetaling av gjeld. Disse flyene ble solgt tilbake til Russland i 2003.[12]

Flyselskaper som opererer med denne flytypen[rediger | rediger kilde]

Aeroflot Tu-154M.
S7 Airlines Tu-154M.

Per 14. desember 2009, så var det 205 Tupolev Tu-154 (alle versjoner) i drift. Flyselskaper som opererer med denne flytypen inkluderer:

Flyselskap Antall i drift
Russland Donavia 4
Nord-Korea Air Koryo 4
Russland Alrosa Mirny Air Enterprise 5
Russland Atlant-Soyuz Airlines 7
Hviterussland Belavia 5
Iran Caspian Airlines 4
Iran Iran Air Tours 14
Russland KMV 10
Russland Kogalymavia 6
Russland Moskovia Airlines 6
Tadsjikistan Tajik Air 6
Russland Tatarstan Airlines 2
Turkmenistan Turkmenistan Airlines 1
Russland Ural Airlines 5
Russland UTair Aviation 21
Usbekistan Uzbekistan Airways 5
Russland Vladivostok Air 5
Russland Yakutia Airlines 7

Azerbaijan Airlines har sluttet å bruke Tu-154-flyene siden 2008.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Tupolev Tu-154

Tu-154M[rediger | rediger kilde]

  • Besetning: 3 eller 4
  • Passasjerer: 180
  • Lengde: 48 m
  • Vingespenn: 37.55 m
  • Høyde: 11.40 m
  • Vingeareal: 201.5 m²
  • Vekt (tom): 53,000 kg
  • Maksimal avgangsvekt: 102,000 kg
  • Motorer: Tre Solovyev D-30KU-154 turbofan motorer; 103.6 kN kraft
  • Maksimal hastighet: 950 km/t
  • Rekkevidde med maksimal nyttelast: 3 900 km
  • Rekkevidde med maksimal drivstoff: 6 600 km
  • Maksimal driftshøyde: 12 100 m ( ft)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, the USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 8.
  2. ^ Aviakor ends Tupolev Tu-154M production after fulfilling last order
  3. ^ Tu-154 Production Numbers
  4. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, the USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 21. ISBN 1-85780-241-1
  5. ^ OKB Tupolev, A History of the Design Bureau and its Aircraft, Yefin Gordon and Vladimir Rigmant, translated by Alexander Boyd, edited by Dmitriy Komissarov (Hinckley, UK, 2005), 257.
  6. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, the USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 27. ISBN 1-85780-241-1
  7. ^ Dmitriy Komissarov, Tupelov Tu-154, The USSR's Medium-Range Jet Airline, (Hinckley, UK, 2007), 34. ISBN 1-85780-241-1
  8. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, The USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 36-37. ISBN 1-85780-241-1
  9. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, The USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 38-39. ISBN 1-85780-241-1
  10. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, The USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 40. ISBN 1-85780-241-1
  11. ^ Dmitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, the USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 40. ISBN 1-85780-241-1
  12. ^ Dimitriy Komissarov, Tupolev Tu-154, The USSR's Medium-Range Jet Airliner, (Hinckley, UK, 2007), 36, 144-145. ISBN 1-85780-241-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]