Barentsburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barentsburg ligger i Svalbard
Barentsburg
Barentsburg på kartet over Svalbard
Byvåpenet
Barentsburg sett fra Grønfjorden
Barentsburg sett fra havnen, med Havnevesenets kontor i forgrunnen
Utsmykning i sovjetisk stil: Barentsburg sportssenters fasade

Barentsburg (russisk: Баренцбург) er en gruveby ved Grønfjorden i Nordenskiöld LandSvalbard, med omlag 435 innbyggere (2011)[1], nesten utelukkende russere (~10%) og ukrainere (~90%). Folketallet har sunket jevnt siden toppen på 1970-tallet da det var om lag 1.000 innbyggere i tettstedet. Barentsburg ligger om lag 40 kilometer sørvest for Longyearbyen i luftlinje, og nås enten med snøscooter om vinteren eller med båt i den isfrie perioden. Stedet kan også nås med rutegående helikopter, og det er en mindre landingsplass på Heerodden like utenfor byen.

Barentsburg ligger i en skråning under Olavsvarden, en rett fjellrygg som løper rett nordover fra Grønfjordfjellet (547 m) og utgjør en østlig rygg som setter grense for bebyggelsen. Den vesle Gladbekken danner Gladdalen som skjærer seg inn i Olavsvarde-åsen, og Gladdalen har en lavtliggende direkte overgang nordover i Zachariassendalen som dannes av Olavbekken og munner ut rett nordover i Hollendarbukta øst for Heerodden. Barentsburg er bebygd i rett sør-nordlig akse langs Grønfjorden fra Heerodden i nord til Finneset i sør. Barentsburg har kullgruve, skole, museum, helikopterplass, kullkraftverk, sykehus, forskningspark, og havn.

Samfunn og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den russiske generalkonsulen har nye kontorer nord i tettstedet ved utløpet av Gladdalen, og har visse lokale myndighetsoppgaver. Det er derimot trusten Arktikugol som eier de fleste bygninger og infrastruktur, med få unntak. Byen har sykehus, forskningspark, hotell, forsamlingslokale, grunnskole, museum, idrettshall med svømmebasseng og annen bebyggelse. Innbyggerne er for en stor del selvforsynte med grønnsaker fra eget drivhus, og man har også eget fjøs. Byen har eget kraftverk - Barentsburg kullkraftverk - i sør, hvor det også er en reserve-helikopterplass nedover mott Finneset som avgrenser tettstedet sørover. Det er norsk postkontor på hotellet.

Den klart dominerende arbeidsgiveren er det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol (Арктикуголь). De fleste som arbeider i kullgruvene er ikke russere, men fra Ukraina. Byen ble hardt rammet etter flyulykken på Operafjellet der alle passasjerer (140), menn, kvinner og barn, omkom.

Barentsburg har mobildekning med 3G fra både russiske operatører og Telenor, og det ble i 2012 satt opp en russisk jordstasjon for nedtak av satellitt-bredbånd til Arktikugol og deres ansatte. Havnevesenet stiller til rådighet kaiplass for Hurtigruten og andre norske cruiseskip, og Arktikugol har egen kullhavn hvor russiske lasteskip årlig skiper ut det kullet som ikke brukes i det lokale kraftverket. Barentsburg har ellers gjestehavn for fritidsbåter. Sammenlignet med norske forhold er Barentsburg lite utbygd og har få fritidstilbud. Det gis noe støtte fra Longyearbyen til innbyggerne, og norske myndigheter bistår med miljøtiltak. Sysselmannen utøver politi- og domsmyndighet som ellers på Svalbard.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1600- og 1700-tallet ble Grønfjorden brukt mye som ankrings- og jaktterreng for hvalfangst, og i andre halvdel av perioden også av russiske pomor-fangstlag. Et hus ble satt opp i 1825 i «Green Harbour», som tidvis benevner Finneset og tidvis dagens Barentsburg.[2] Norske hvalfangst-selskaper fattet en kort tid interesse for Grønfjorden ved inngangen til 1900-tallet, og hadde både landstasjoner her og i Kokerihamna på andre siden av fjorden. Hvalfangstselskapet Spitsbergen av Tønsberg satte opp et stort hvalanlegg på Finneset som var i drift fra 1905 til 1912, de siste fire årene eid av det Sandefjord-baserte Hvalfangstselskapet Nimrod.

Det ble oppdaget kull her omtrent samtidig. I år 1899 ble Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen dannet i Kristiania av Tromsø-skipperen Andreas Schrøder, og i juli 1900 satte selskapet opp en bygning for utforskning og skjerping etter kull ute ved Heerodden.[3] Også Fredrik Hiort og Christian Anker dannet ulike selskaper som annekterte kullfeltene rundt Barentsburg i 1908. Også Store norske Spitsbergen kulkompani eide skjerp og utmål i området fra 1916, men har aldri drevet kulldrift her.[4]. Selskapet A/S Stavanger Spitsbergen bygde ut Heerodden fra 1912, uten særlig hell.

I 1915 ble både tidligere stavanger-okkuperte felt i Hollendarbukta, og kullfelter ved Kapp Heer - Barentsburg samlet på A/S De Russiske Kulfelter Green Harbour, hvor M. Lewin var andelshaver. I 1917 bygde M Lewin & Co ut noe anlegg og bygninger både på Heerodden og i østre løp av Gladdalen i dagens Barentsburg.[5]

Fra 1920 hadde nederlandske interessenter aksjemajoriteten i A/S Isefjord Kulkompani, og i 1921 solgte De Russiske Kulfelter alle sine skjerp og utmål i Grønfjorden til NV Nederlandsche Spitsbergen Compagnie, som anla tettstedet Barentsburg og investerte mye kapital i anlegg og bygninger. Allerede i 1926 møtte derimot Nederlandsche Spitsbergen alvorlige pengeproblemer, og innstilte kulldriften på stedet. Omtrent samtidig solgte De Russiske Kulfelter også sine utmål øst i Colesbukta, men i 1932 ble både dette og alle felt og skjerp fra Barentsburg i vest til Grumantbyen i øst, overtatt av den sovjetiske trusten Arktikugol.

Under andre verdenskrig ble Barentsburg evakuert under tyske angrep fra sjøen, og byen ble bombardert kraftig. De russiske gruveeierne satte fyr på gruven, og brannen ble ikke slukket før etter krigens slutt. I krigens sluttfase stod et norsk kanonbatteri ute på Heerodden.

Arktikugol har lansert planer om å gjenåpne gruvene i Grumantbyen, men fikk i 2012 avslag på en søknad til Sysselmannen om å få anlegge vei mellom Barentsburg og Colesdalen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rudnik Barentsburg, artikkel i Korabl 9. februar 2011.
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 66.
  3. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 67.
  4. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 66.
  5. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 69-70.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Barentsburg – bilder, video eller lyd

Koordinater: 78°04′00″N 14°13′00″Ø