Politisk psykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Politisk psykologi er et flerfaglig akademisk felt som søker å forstå politikk, politikere og politisk atferd ved anvendelsen av psykologiske teorier. Selve begrepet har aner tilbake til Adolf Bastian og Hippolyte Taines tidlige sosialteori samt en tidlig representant i Gustave Le Bons massepsykologi. Videre foretok Sigmund Freud med sine studier Totem und Tabu (1913) og Massenpsychologie und Ich-Analyse (1921) en kobling også av psykoanalyse og politikk. Wilhelm Reich videreførte tekningen i sin bok Fascismens massepsykologi (1933). Utgangspunktet for den politiske psykologi er hvordan tradisjonelle psykologiske emner som tro, motivasjon, persepsjon, tenkning etc. kan anvendes for å kaste lys over politisk liv. I dette arbeidet trekkes det gjerne veksler på en vid rekke tilstøtende disipliner, slik som sosialantropologi, sosiologi, økonomi, filosofi og historie.

Eksterne koblinger[rediger | rediger kilde]