Leo I (pave)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leo I
Leo I
Født omkring 400
Toscana, Italia
Død 10. november 461
Roma
Valgt 26. august 1978
Innsatt 27. august 1978
Helligkåret prekongregasjonal
Festdag 10. november
Forgjenger Sixtus III
Etterfølger Hilarius

Leo I eller Leo den store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461. Han forsvarte en ortodoks kristen lære mot blant andre monofysittistene og pelagianere. I 452 greide han å få hunnerkongen Attila til at unnlate å plyndre og ødelegge Rom. Han regnes som en av kirkefedrene og ble utnevnt til kirkelærer i 1754.

Leo var en svært viktig pave og den første som fikk binavnet «den store». Han forsvarte og bygget ut den sentrale posisjonen til pavedømmen i kirken særlig ovenfor Bysants. Ifølge Leo og flere andre kirkefedre er kirken bygget på Peter etter Matteusevangeliet (kap. 16, 16-19). Dette ble tatt som forklaring og begrunnelse for særstillingen til biskopene av Roma.

Cirka 250 av Leos prekener og brev er bevart og skiller seg ut med klarhet, presisjon og rytmisk prosa. Den rytmiske stilen cursus leonicus skulle influere kirkens språk i flere århundre fremover.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Sixtus III
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Hilarius