Leo I (pave)
| Leo I | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | omkring 400 Toscana, Italia |
||
| Død | 10. november 461 Roma |
||
| Valgt | 26. august 1978 | ||
| Innsatt | 27. august 1978 | ||
| Helligkåret | prekongregasjonal | ||
| Festdag | 10. november | ||
| Forgjenger | Sixtus III | ||
| Etterfølger | Hilarius | ||
|
Se også liste over paver
|
|||
Leo I eller Leo den store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461. Han forsvarte en ortodoks kristen lære mot blant andre monofysittistene og pelagianere. I 452 greide han å få hunnerkongen Attila til at unnlate å plyndre og ødelegge Rom. Han regnes som en av kirkefedrene og ble utnevnt til kirkelærer i 1754.
Leo var en svært viktig pave og den første som fikk binavnet «den store». Han forsvarte og bygget ut den sentrale posisjonen til pavedømmen i kirken særlig ovenfor Bysants. Ifølge Leo og flere andre kirkefedre er kirken bygget på Peter etter Matteusevangeliet (kap. 16, 16-19). Dette ble tatt som forklaring og begrunnelse for særstillingen til biskopene av Roma.
Cirka 250 av Leos prekener og brev er bevart og skiller seg ut med klarhet, presisjon og rytmisk prosa. Den rytmiske stilen cursus leonicus skulle influere kirkens språk i flere århundre fremover.
Eksterne lenker [rediger]
 |
forgjenger: Sixtus III |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Hilarius |
