Nåde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Flere betydninger: Nåde, roman av Linn Ullmann
Nåde som kristen teologisk betegnelse betyr Guds tilgivende kjærlighet.[1]
Forståelsen av ordet nåde slik det brukes i Bibelen har sin bakgrunn i det orientalske eneveldige kongestyret. At en konge viste nåde betydde alltid at han personlig grep inn i en persons liv og direkte ga ham noe direkte eller tilgav ham all skyld. Bibelen beskriver alltid nåde som Guds umiddelbare inngrep, hjelp og gave. Å stå i nåden er derfor å stå i et umiddelbart personlig forhold til Gud, hvor Gud er giver og opprettholder.[2]
Referanser[rediger]
- ^ Ef 2,8—9: Confessio Augustana art. 20
- ^ Bibelsk Oppslagsbok. Lunde Forlag 1985
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
