Oblatfedrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordenens grunnlegger, Eugène de Mazenod ønsket å gjenreise religionen etter den franske revolusjon og Napoleonskrigene

Oblatfedrene er det vanlige navnet på en katolsk kongregasjon. Det fulle navn er Congregatio Missionariorum Oblatorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae – OMI, Oblatene av den ubesmittede Maria. Ordenen har også lekmenn.

Ordenen ble grunnlagt i Aix-en-Provence i januar 1816 av Eugène de Mazenod (1782-1861), som var prest i Marseille erkebispedømme og ble ordenens første generalsuperior. Ordenen ble stadfestet 17. februar 1826 av Leo XII. Ordenens formål var opprinnelig å bidra til en religiøs vekkelse i Aix-området etter den franske revolusjonens religionsforfølgelser og Napoleonskrigenes uro. Ordenen vokste imidlertid ut av den lokale rammen og ble en misjonsorden med 4 000 oblatfedre i 66 land.[1]

Eugène de Mazenod ble ordinert til biskop i 1837. Han ble helligkåret 3. desember 1995 av pave Johannes Paul II.

Generalsuperior er Louis Lougen fra USA som ble valgt på generalkapitlet 8. september til 8. oktober 2010 i Roma.[2] I de foregående tolv årene hadde Wilhelm Steckling vært superior.[1]

Ordenen er også virksom i Norge med oblatfedre som virker i henholdsvis Maria-menigheten i Askim og i St. Paul menighet i Bergen.[3] Tidligere har 15 oblatfedre virket i Norge.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]