Vincentinerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vincent de Paul, kongregasjonens grunnlegger.

Vincentinerne eller lasaristene (egentlig Misjonens kongregasjon, forkortes C.M.) er en katolsk kongregasjon. Den ble grunnlagt av St. Vincent de Paul i 1625.

Kongregasjonens viktigste formål er evangelisering av fattige, formasjon av kleresiet, og utenlandsmisjonene. Den har i overkant av 4 000 medlemmer, både prester og legbrødre. Det finnes også en søsterkongregasjon, vincentinerinnene, og en gruppe for legkvinner.

Vincent de Paul stiftet kongregasjonen for at den skulle drive omsorg for de fattige i Paris. Det første hovedkvarteret var Saint Lazare i Paris – derav kallenavnet lasaristene. Den ble etterhvert en internasjonal orden. Først fikk den et annet hus i Paris og etablerte seg flere steder i Frankrike. Det ble også sendt prester som etablerte hus i Italia (1638), Tunis (1643), Alger og Irland (1646), Madagaskar (1648), Polen (1651) og Tyrkia (1783).

Etter at pave Alexander VII gav kongregasjonen høyere status i 1655, ble det utviklet ordensregler som bygget på jesuittenes regel. De ble publisert i Paris i 1668 under tittelen Regulae seu constitutiones communes congregationis missionis.

Ved utbruddet av den franske revolusjon ble St. Lazare plyndret av mobben, og kongregasjonen ble undertrykt. Den ble gjenopprettet av Napoleon i 1804 etter ønske av pave Pius VII, opphevet igjen i 1809 som følge av Napoleons feide med paven, og atter en gang gjenopprettet i 1816. Lasaristene ble utvist fra Italia i 1871 og fra Tyskland i 1873, under kulturkampen mot den katolske kirke. Senere er den blitt tillatt igjen i begge land.

I 2007 hadde mannskongregasjonen rundt 4.100 medlemmer, hvorav 3.200 er prester. De øvrige er lekbrødre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]