Karteuserordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Certosa di Farneta 1.jpg

Karteuserordenen (O. Cart.) er en katolsk orden som ble grunnlagt av St. Bruno i 1084. Det finnes både en mannlig og en kvinnelig gren. Ordenen har en egen regel, kalt Statuttene. Karteuserordenen regnes som den strengeste i Den katolske kirke. Det er praksis at man kun kan gå over fra en orden til en annen dersom man går til en med en strengere regel, og karteuserne står på toppen av denne listen.

Navnet karteuser kommer fra Chartreuse, en dal i de franske alpene hvor St. Bruno bygde sitt første eremittbosted. Navnet brukes som navn på deres klostre på flere språk, som engelsk Charterhouse og italiensk Certosa. Abbediet Grande Chartreuse er fortsatt ordenens moderkloster.

Det er en lukket orden, hvilket betyr at medlemmene lever sine liv inne i klostrene uten noen utadrettet aktivitet. Det meste av tiden tilbringer de alene i cellene sine, men de samles til visse bønner og til middag på søndager. Legbrødre og legsøstre står normalt for de materielle behov. Karteusernes livsstil er i stor grad den samme som da ordenen ble grunnlagt, og man sier ofte om ordenen at den er «aldri reformert fordi den aldri ble deformert».

Det finnes 24 karteuserklostre i verden, hvorav fire er for nonner og nitten for munker. Tilsammen er det omkring 370 munker og 75 nonner. Det er dermed en av de mindre ordener i Den katolske kirke, men den har allikevel en betydelig innflytelse på katolsk åndelighet.

Munkene i Grand Chartreuse produserer likøren chartreuse, og de driver et museum som vise ordenens historie. Det er mulig å besøke mange av klostrene, men man får i liten grad treffe munker eller nonner; det er legmedlemmene som tar seg av besøkende.

Nordmannen Jacob Dahl, som konverterte til katolisismen i 1955, trådte inn i Karteuserordenen i 1957 og har siden levd som eremittmunk under klosternavnet Dom Filip. I anledning hans 70-årsdag utgav hans bror Hans Fredrik Dahl boken Kalt til stillhet : min bror Dom Filip (2005).