Religiøs orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En religiøs orden eller kongregasjon er en sammenslutning bestående av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Medlemmene kalles ordensfolk eller religiøse (etter latin regula, 'regel'). Menn kalles normalt munker, brødre eller fratre, mens kvinner kalles nonner eller søstre. Mannlige medlemmer kan være ordinerte prester eller legbrødre. De avlegger løfter, normalt først timelige løfter (dvs. for en avgrenset periode), og deretter evige løfter. De fleste ordener har en spesiell drakt for sine medlemmer.

Noen ordener isolerer seg fra omverdenen i lukkede klostre, mens andre har en aktiv rolle i f.eks. undervisning, omsorgsyrker eller misjonsvirksomhet.

Ordensvesenet står sterkest i den katolske kirke og innen buddhismen. Det finnes også, i mindre skala, i andre kirkesamfunn og andre religioner.

Katolske ordener[rediger | rediger kilde]

I det katolske ordensvesenet skiller man mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før reformasjonen er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' (latin societas) om sammenslutningen.

Ordener deles inn i to hovedgrupperinger etter hva slags liv medlemmene lever:

  • Kontemplative: Medlemmene er i større eller mindre grad isolert fra omverdenen.
  • Apostoliske: Medlemmene driver utadrettet virksomhet.

Noen ordener, f.eks. dominikanerne, har både kontemplative og apostoliske grener.

En del ordener har blitt splittet, da gjerne ved at en del av ordenen har gått over (eller gått tilbake) til en strengere regel. Slike strenge grener markerer gjerne dette i navnet ved å legge til f.eks. av den strenge observans eller uskodd (man markerte strengheten ved å gå tilbake til å kun bruke sandaler, ikke sko).

Katolske ordener kan være kun for menn eller kun for kvinner, eller de kan ha to grener. Medlemmene må avlegge tre løfter: Om lydighet, kyskhet og fattigdom. Det kan også finnes flere grener, som enten er spesielle grupperinger for et av kjønnene (f.eks. en apostolisk gren i en orden av kontemplativ tradisjon), eller en legorden for medlemmer av begge kjønn (som da kan være gift). Mannlige medlemmer kan være ordinerte eller legmenn; kvinner kan ikke ordineres i den katolske kirke.

De fleste har egne ordensdrakter, men mange tillater også bruk av vanlige klær. En del av de mannlige ordnene bruker vanlige presteklær. I en del tilfeller er det eneste som skiller en ordens drakt fra en annens et lite symbol eller utformingen av krusifikset medlemmene bærer.

Ridderordener[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Orden (utmerkelse).

I middelalderen oppsto det flere religiøse ridderordener. De var nært knyttet til det vanlige ordenslivet, ettersom medlemmene levde etter en regel og sto i kirkens tjeneste. Det var særlig i forbindelse med korstogene at ridderordnene vokste seg sterke. De fremste var Tempelridderordenen, johannitterordenen og Den tyske ridderorden.

Den eneste ridderorden som etablerte seg i Norge var Johanitterordenen, som hadde Varna kloster ved Værne gård i Rygge.

Orden som utmerkelse er fortjenesteorden, men kalles ofte ridderorden. De som får utmerkelsen kalles for ridder, men i flere fortjenesteordener er ridder den laveste grad, mens høyere grader kan være kommandør, storkorsridder og lignende.

Se også[rediger | rediger kilde]