Nyttingnes

Nyttingnes er ei bygd i Kinn kommune i Vestland. Nyttingnes kan lett sees fra RV5 på Bjørnset, midt mellom Florø og Eikefjord, når man vender seg sydover og fester øynene på de grønne gårdene på den andre siden av fjorden. Nyttingnes er et av de få bygdelagene i tidligere Flora kommune med full dekning av gatelys gjennom hele bygda (1,5 km), og av den grunn kan man fra Bjørnset tydelig se lysrekken på sydsiden av fjorden etter at mørket faller på.

For å komme til Nyttingnes, vil enkleste måte oftest være å ta FV543 fra Eikefjord ved å følge Sandvikskiltene. Men særlig på sommerstid vil sjøveien tilby den mest idylliske rute. Da legger man til på havna på nordsiden.

Historie

Forhistorisk tid

Nyttingnes kan ha vært bebodd helt fra perioden da diabasgruva på Stakaldneset ved Sandvik ble drevet for ca. 8000 år siden (se Eksterne lenker nederst på siden). Området er trolig Norges eldste industrisamfunn.

I fjæra på Nyttingnes ligger store mengder diabasstein, som i alle fall må skrive seg fra en periode da materialet hadde verdi og ble utnyttet. Den relativt store ansamlingen akkurat i fjæra, kan tyde på en aktivitet med bearbeidelse av virket, eventuelt kan materialet ha blitt mellomlagret her før videre utskiping.

Der er funnet små redskaper av flint i jorda, noe som peker på tilstedeværelse av mennesker i steinalderen.

Middelalderen

Joleik nevner i Soga om Flora (1980) at "Nyktungha nes" under "jorder i Brandsøyna" hadde landskyld på 1300-tallet, og dette tyder på aktiv gårdsdrift.

På Skorpa (Nyttingnesholmen) og på fastlandet like innenfor ser man en rekke tidligere boplasser, kanskje så mye som 10. Noen av disse kan ha blitt etablert betydelig tidligere enn gjestgiveriet. Jordsmonnet er sparsomt akkurat her.

Joleik nevner forøvrig at bare en mann ved navn Jo er nevnt i skattelistene for 1520.

Nyere tid

Gjestgiveri

På 1700-tallet ble det på Nyttingnesholmen etablert skysstasjon og gjestgiveri for reisende fra Eikefjord og Eikefjordsdalen. Konsesjonen ble formelt tildelt Abram Hallvardson Høyvik i 1738, men Joleik tilføyer at "Der hadde jamt vore et Priveligeret Strandsidder Stæd som eigaren svara Consumsion av".

På dette tidspunkt og 130 år fremover eksisterte enda ikke byen Florø. Reisende til nærmeste store handelssted Bergen, som var innom Nyttingnesholmen, kunne fortsette til neste skysstasjon ved Hellevika bare en knapp times seiltur sydover. Eller om det passet bedre, kunne de fortsette sydover til Sauesund og Korssund.

Gjestgiveren i Hellevika ved Stavang, Kristoffer Nibe, så potensialet til den nye skysstasjonen og hva konkurransen kunne komme til å bety for ham. Han satte seg av den grunn i mot konsesjonen, men greide ikke å hindre det nye etablissementet.

Gjestgiveriet på Nyttingnesholmen ble drevet i nær 100 år, og kunne i tillegg til nevnte funksjoner også tilby de fastboende lystige kvelder og publiv.

For lokalbefolkningen kom dette til å bety mer enn det man på forhånd kunne forespeile. Det er bemerkelsesverdig å se at mange av de sakene som ble reist i samme perioden faktisk hadde sitt opphav i aktiviteten ved vertshuset.

Gjestgivere:

• 1738 Abram Hallvardson Høyvikja.
• 1741 Trin Klausdotter (enken etter Abram).
• 1746 Faltein Hallvardson (bror til Abram).
• 1754 Hallvard Anderson Høyvikja (far til Abram, eier).
• 1756 Jakop Bærenson Lund (bevilling 1758).
• 1774 Anders Jonasson Høyvikja.
• 1776 Mass Jonasson Høyvikja (halvbror til Anders).

I 1800 står Mass Jonasson fremdeles oppført som gjestgiver.

I omtrent samme periode lå de tre nærmeste vertshus i Hellevika ved (Stavang), i Furesund (nær Havrenes) og på Thingnes (i Vevring).

Kommunetilhørighet

Nyttingnes ble alt i utgangspunktet del av Kinn kommune, etablert i 1837. Florø, Bremanger, Bru og Eikefjord ble i tur og orden skilt ut som egne kommuner, men Nyttingnes ble værende i Kinn gjennom hele perioden frem til 1. januar 1964. Da ble bygda del av den nye Flora kommune. Fra 1. januar 2020 ble Flora slått sammen med Vågsøy til nye Kinn kommune.

Nyttingnes har fra 1860 og frem til de daglige båtrutene ble nedlagt i 1978 hatt sitt ansikt vendt mot byen Florø. Dette var det naturlige handelsstedet der alle nødvendige innkjøp kunne gjøres. Når "nesingane" gikk i land på Meierikaia, startet man ofte opp med en kjapp tur innom han Martin på Kjellaren. Der kunne nytt frettes, dagens avis leses og man kunne sette til livs Martins nydelige rundsykker med skinke sammen med rykende nytrakt kaffe, før man gikk på Ludvig Sundals dagligvarebutikk fra 1912.

Samfunnsliv

Kommunikasjon

Alternativt til sjøveien kunne folk fra gammelt av gå skogsstien over til nabobygdene. Mellom Nyttingnes og Seljeset var den av rimelig god kvalitet, for det meste kjørbar med hest og slede. Fra Seljeset gikk god sti videre til Høyvik, Steinhovden, Holmesund, og for så vidt også til Eikefjord.

Særlig sommerstid var stien en del brukt. I Holmesund var der lenge handel på bua til Karstein Olsen, så ikke rent sjelden dro folk dit for å gjøre nødvendige innkjøp enten til fots eller med færingen. I noen tilfeller gikk de til Skårane ved Seljeset og fikk lånt båt der.

Før 1977 var alt den vesentlige samferdsle likevel basert på sjøgående fartøy. Der var en flere århundre gammel tradisjon med å seile færing eller større båter. Dette var den mest bekvemme måte å forflytte seg på når man hadde fjorden så å si like utenfor stuedøra.

Fra 1911 fikk Nyttingnes stjernestopp på båtruta, og fra 1914 ble bygda fast stoppested. Hovedforbindelsen var Høydalsfjordruta fra og til Florø, med stoppestedene Florø, Stavang, Ausevik, Høydalane, Hopen, Holmesund, Nyttingnes og Sandvik. I perioder var også Fjellvik, Leversund, Barlindbotnen og Eikefjord lagt inn under samme rute.

Trauste fartøy som «Torsnes», «Blåfjell», «Florøy», «Atløy» og «Sendingen II» utførte den daglige servicen vannveien (unntatt søndager). Det var nesten høytidelig hver gang dampen la til kai på Nyttingnes.

Den første hurtiggående rutebåt var «Høydalsfjord».

Fra høsten 1977 ble de daglige båtrutene erstattet med bussruter fra og til Florø via Eikefjord. I en periode frem til 1990 beholdt man i tillegg hurtiggående båtrute en dag i uken.

Post

Fra gammelt av måtte innbyggerne på Nyttingnes selv hente sin post i Florø. Den 15. oktober 1914 ble det opprettet brevhus på Nyttingnes med Ole P. Nyttingnes som ulønnet styrer. Stillingen ble overtatt av Thor Kvalstad ved nyttår 1920. På denne tiden hadde Nyttingnes ingen kai, og posthentingen foregikk ved bording av rutebåten. Grunnet stor økning i postmengden, ble brevhuset oppgradert til poståpneri bare et halvt år senere. Thor Kvalstad ble dermed første poståpner i bygda (med 100 kr i årlig lønn). Da Thor Kvalstad døde 4. januar 1921, videreførte hans kone Marie Kvalstad (Marie A. Nyttingnes) stillingen på utmerket vis i nær 28 år. Hun fikk mellom annet bygd trekai slik at den slitsomme bordingen i all slags vær kunne avvikles. I en lang periode var det Johannes Nyttingnes som ekspederte båten ved kai, mens Marie tok seg av postdistribusjonen.

Etter at Marie gikk bort 10. desember 1948, ble det Sofus Underlid (f. 1923) som tok over som ny poståpner i bygda. Han ble den lengstsittende poståpner på Nyttingnes med 32 år i stillingen. Sofus Underlid hadde sitt kontor i første etasje, mens den daglige postdistribsjonen foregikk i et tilrettelagt rom i kjelleretasjen.

Før 1949 måtte innbyggerne i nabobygda Sandvik hente sin post på Nyttingnes, men fra 1. november 1949 fikk også denne bygda brevhus med Magnus Sandvik som styrer.

Rundt 1960 fikk Nyttingnes ved hjelp av sysselsettingsmidler og dugnadsinnsats fra hele bygda ei ny solid kai av betong.

Poståpneriet ble nedlagt 1. juni 1981. Siste stemplingsdato ble dermed 31. mai 1981.

Nyttingnes hadde postnummer: 6957 (dette nummeret har nå Hyllestad i Sogn overtatt). Ved nedleggelsen ble postadressen endret til 6940 Eikefjord, og posten ble kjørt ut fra postkontoret der.

Skole

Før krigen ble skolegang for barn fra Ålvora, Helgøy, Sandvik og Nyttingnes holdt i et privathus på Nyttingnes (Pergarden). I 1926 var leien for skolestuen 5 kr pr. skoleuke, i en tid da skoleåret var på 8 skoleuker hvert semester.

Her er noen eksempler på elevlister:

• 1894: Abraham K. Ellingsund, Peder A. Alværen, Hans B. Nyttingnes, Marie A. Nyttingnes, Olianne P. Nyttingnes, Marie P. Nyttingnes, Olianne E. Alværen, Nille N. Hammer, Sofie P. Nyttingnes, Samson A. Sandvig, Henrik J. Sandvig, Andrias A. Sandvig, Maria B. Nyttingnes, Anne B. Nyttingnes, Amalia A. Nyttingnes, Aletta M. Sandvig, Anna A. Sandvig, Johan P. Nyttingnes, Sigurd S. Sandvig (19 alle).
• 1908: Johanne L. Alværen, Anna N. Nyttingnes, Anna L. Nyttingnes, Larina N. Nyttingnes, Jakob P. Nyttingnes, Abraham L. Nyttingnes, Jakob N. Nyttingnes, Anders A. Nyttingnes, Karl J. Alværen, Ludvig L. Nyttingnes, Laura A. Nyttingnes, Marie L. Nyttingnes, Nils Nilsen Seljeset, Karl N. Nyttingnes, Konrad K. Barexten (15 alle).
• 1925: Sofia Nyttingnes, Magnus Hatleseth, Sverre Hatleseth, Anna Alværen, Anna Ingvaldsen, Kaia Ingvaldsen, Johan Kvalstad, Klara Nyttingnes, Alv Hatleseth, Magda Vallestad, Inga Ingvaldsen, Kristi Nyttinnes, Nikolai Nyttingnes, Kåre Nyttingnes, Solveig Hatleseth, Lina Nyttingnes (16 alle).

I 1954 stod nytt skolehus ferdig midt i bygda. Dette huset ble også sentrum for kurs, møter, fester og andre kulturelle aktiviteter, og er det fortsatt.

Tidlig på 1970-tallet ble skoledriften flyttet ut av bygda til Bjørnset. Senere ble skoletilbudet overført til Steinhovden krets.

Næringsliv

Etter andre verdenskrig var hovednæringen jordbruk og i noen grad kombinasjonen jordbruk og fiske. De samme brukerne drev gårdene fremover til pensjonsalder rundt 1990 (med litt variasjon). Generasjonsskiftet som fulgte betydde en dramatisk vending for jordbruksnæringen på Nyttingnes, men enda finnes innslag av noe som kan minne om den gamle glød og entusiasme. De fleste beboere er imidlertid nå arbeidstakere eller næringsdrivende i andre yrker.

Tradisjonelt drev alle bøndene med flere dyr. En gård kunne eksempelvis ha 5-6 melkekyr, 5 kalver, 2 okser, 40-80 sauer, 2 svin og 20 høns. I tillegg ble det dyrket og solgt frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Frem til 1950-tallet ble det dyrket litt havre og bygg på gårdene for sikkerhets skyld. Den dag i dag står det enda en og annen treskemaskin fra den tiden henstuet innerst i et hjørne i de eldste driftsbygningene.

Den naturlige tømmerressurs på Nyttingnes har alltid medført en viss aktivitet for videreutvikling av dette virket, helt fra den gamle vanndrevne oppgangssaga nedenfor Nyttingnesvatnet, til de to enda eksisterende små private elektriske sagene.

I en del år ble det drevet produksjon av europaller på Nyttingnes, om enn i noe begrenset produksjonsomfang.

Stølsdrift

Noen av gårdene på Nyttingnes førte sauene på fjellbeite sommerstid. Da der ikke ligger noe fjellareal under Nyttingnes beitemark, ble det etablert avtaler om fjellbeite med andre bygdelag, f.eks. med Svardalsbøndene. To av gårdene på Nyttingnes førte i en årrekke sauene sine med båt til Svardals-Osen. Derfra ble dyrene ført via Svardal til fjells. En av gårdene (bruk 5/19) hadde avtale om beiting ved Svardalsstølen, og den andre (bruk 1/19) i Håsteinen. Sistnevnte har uavbrutt fra 1897 og frem til i dag hatt sauer på fjellbeite dette området.

Et annet gårdsbruk fikk alt på 1800-tallet avtale om stølshus og stølsdrift på Haukåstølen. Denne stølsdriften ble holdt i hevd til 1930-tallet, og den dag i dag kan man se rester etter bygningen Mathias Nyttingnes oppførte.

Kulturliv

Nyttingnes hadde i perioden før og like etter krigen spredte samlinger med fotballtrening sammen med Sandvikgutta. Aktiviteten må vel nærmest betraktes som løkkefotball.

Særlig fra 1960 og utover kom skøyteløping i fokus. I 1960-åra ble det årlig arrangert nyttårsløp og Nyttingnesmesterskap på skøyter (distansene 500m, 1500m, 1000m og 3000m). De store resultatene kom aldri, men en får delvis skylde på utstyret. Likevel lar 2.45.0 på 1500m (15 årsklassen) seg høre i en periode da 2.20,0 var et stort resultat nasjonalt sett.

Fra omtrent samme periode kom det aktivitet i friidretten. Starten kom ved at Nyttingnes skole vant en fylkestevling for første gang i 1961. Senere er det oppnådd resultater på topp fylkesnivå av flere utøvere i bygda. (Eksempler: 400m på 49.6, 800m på 1.55.8 og 1500m på 4.02.6 i klassen for menn.)

Geografi

Topografi

Nyttingnes er også vestre del av en landskapsformasjon som med litt godvilje kan kalles ei halvøy, der også bygdelagene Barlindbotnen, Hopen, Steinhovden, Holmesund, Høyvik, Seljeset og Sandvik er inkludert.

Topografien er karakterisert ved at selve dyrkingsarealet i bygda er relativt flatt i øst, men er økende bakkelendt vestover. Bebyggelsen på de to vestre gårdene ligger derfor på et lite høydedrag med god utsikt i to fjorder, nordover til Eikefjorden og sydover til Høydalsfjorden.

Et høydedrag omkranser så å si hele dyrkingsarealet både på vestsiden (Holten), sydsiden (Nyttingneshøgda og Liholten) og på østsiden (Kletten, også kalt Søre Sandvikfjell).

Det er ved Nyttingnes at Solheimsfjorden blir delt i to; Eikefjorden på nordsiden og Høydalsfjorden på sydsiden. Bygda Nyttingnes strekker seg østover til et sted mellom Sandvik og Nyttingnes på nordsiden og til Skårane på sydsiden.

Øyer og holmer

Nord for Nyttingnes kai ligger den 450m lange øya Skorpa, i noen sammenhenger også kalt Nyttingnesholmen. På 17- og 1800-tallet var området bebodd og et vertshus kunne tilby sine tjenester både for de tørste og for reisende folk. Øya sikrer særlig østre del av havneområdet (Inste sjøen) ly for vær og vind.

Køyna (også kalt Kjeøya) er en 310 m lang skogvokst holme ved Sagevikane på sørsida av Nyttingnes. Haneholmen (47 m) ligger på nordsida ved utløpet fra Nyttingnesvågen.

Topper

Nyttingnes har ikke noe fjell, men derimot en høyde på østsiden; Kletten (348 moh.). Kletten er et mye brukt turområde, og man kan nå toppen fra 3-4 ulike skogsveier og stier.

Såta (152 moh.) er en annen topp som ligger syd for Nyttingnes grend. Denne har også vært mye benyttet som turmål.

Ferskvann

Nedslagsfeltet på Nyttingnes er for lite til å danne en skikkelig elv. Men i eldre tider ble Nyttingnesvatnet demmet opp i vestenden. Det ekstra vannvolumet ble brukt til å aktivere ei oppgangssag og ei kornmølle ute på Saga, 200 m lenger nede.

Der er ørret i begge vann. På grunn av bunnforholdene er kvaliteten best i Nyttingnesvatnet. Siktedypet i Nyttingnesvatnet er over 10 m, mot bare ca. 4 m grunnet humuspartikler i Tjønna.^{[trenger referanse]}

Strandsonen i begge vann er vakkert dekorert med nøkkeroser og takrør.

Elva fra Nyttingnesvatnet har en sjelden tett bestand av elvemusling, som én av fire elver i Sogn og Fjordane.

• Nyttingnesvatnet
• Tjønna

Badestrender

Den mest brukte badestranda er Skårafjæra. Denne er sommerstid samlingssted for mange solhungrige høydalsfjordinger. En del florøværinger kommer nå og da innover med båt, og det kan bli nokså livat når sola hever vanntemperaturen til rundt 25 °C. Stranda har dessuten vært besøkt av tyskere, hollendere, amerikanere, italienere og folk fra Malaysia. Det ser ut til at alle liker seg i Skårafjæra.

På nordsiden ligger Nyttingnesfjæra, øst for kaia og buene. Denne er kanskje enda finere mht. bunnforhold, og på en stille dag overgår den Skårafjæra, i alle fall på ettermiddagen når sola står rett på. Imidlertid er eksponeringen av vind og bølger større, så her er nok færre helt perfekte dager på denne siden.

• Skårafjæra
• Nyttingnesfjæra

Gårdsnavn

Alle gårdene på Nyttingnes har egne navn; Bakken, Tunet, Pergarden, Ludvikgarden, Kvia og Opptun. Faktisk er det sånn at på hvert gårdsbruk er kulturarealet sammensatt av flere jordlapper, med hvert sitt spesifikke navn (eks.: Tuemyra, Pederstykket, Grønemyra, Sjøamyra, Lona, Karsteingjerdet, /Astragota/, Bergåkeren, /Krekjen/, /Ospåkren/). Dette var praktisk i den tiden jordbruket var oppskattet som det viktigste i hverdagen; man kunne enkelt og uten dikkedarier meddele hvor arbeidet skulle foregå den dagen.

Biologiske ressurser

Flora

Barskog

Området syd- og østover utgjør et fint skogsområde med svært god bonitet. Tømmerkvaliteten av furu er førsteklasses i hele dette skogsområdet som strekker seg sammenhengende helt øst til Barlindbotnen. Her finner man forøvrig mye relativt urørt og spennende natur.

Ved siden av furu er det plantet en det skogsholt med gran og litt lerk. Overalt vokser dessuten einer, som tidligere var et viktig virke for produksjon av gjerdepåler. Det er hovedsakelig bare i den østre delen av dette skogsområdet, ved Barlindbotnen, at det vokser barlind. Her ligger Sandvikbotn naturreservat (barlindskog) ved vestre enden av Jagedalsvatnet. Imidlertid finnes spredte eksemplar av dette bartreet helt vest ved grensen mot Nyttingnes.

Løvskog

Rundt selve bygda Nyttingnes, samt innenfor mindre holmer på gårdene, inntrer også løvskog. Denne består først og fremst av bjørk, gråor, svartor, osp, selje og rogn. Men i tillegg finner man andre mer varmekjære løvtrær som lind, eik, alm, bøk, hegg, trollhegg, svarthyll og relativt mye hassel.

Som tuntre har platanlønn hatt en sterk tradisjon i bygda, men også poppel, bøk, ask og alm er i noe mindre utstrekning brukt.

Særlig på sydsiden av Nyttingneshøgda, vestover mot Brandskletten, vokser mye kristtorn, både spredt og som små skogsholt. Dette området er nå vernet.

Planten benevnes imidlertid som beinved lokalt. Det er forøvrig et generelt trekk at så godt som alle steder i Norge der krisstorn faktisk vokser benevnes den lokalt som beinved, mens i områder der planten ikke vokser kalles den kristtorn.

Urter

Berggrunnen består i stor grad av glimmerskifer og grønnsten fra Kambro-Silurtiden, så jorda er relativt kalkrik. Av den grunn finner man en del kalkkrevende urter på Nyttingnes. Likevel er det mest interessanne og spesielle at her forekommer en del fjellplanter (fjellsmelle, fjellsyre, rødsildre, fjellmarikåpe, svarttopp, fjellkattefot) helt nede ved sjøen. Dette er spesielt, men ikke uvanlig på Vestlandet.

En liste over de mest vanlige urtevoksende planter på Nyttingnes ser slik ut:

Enfrøbladete

• Gress: smyle, sølvbunke, gulaks, takrør, engsvingel, rødsvingel, sauesvingel, engsvingel, engkvein, strandrug, finnskjegg, raigress, hundegress, engrapp, tunrapp, hengeaks.
• Halvgress: torvmyrull, duskmyrull, harestarr, flaskestarr.
• Liljer og sverdliljer: rome, ramsløk, liljekonvall, firblad, sverdlilje.
• Siv: lyssiv, knappsiv, paddesiv, krypsiv.
• Orkideer: flekkmarihand, hvitkurle.

Tofrøbladete

Rødsildre.

• Syrefam.: høymol, matsyre, småsyre, fjellsyre, tungress, rødt hønsegress.
• Nelliker: arve, vassarve, rød jonsokblom, grasstjerneblom, engsmelle, fjellsmelle.
• Nøkkeroser: hvit nøkkerose.
• Soleiefam.: soleihov, engsoleie, krypsoleie, hvitveis.
• Korblomstfam.: engkarse, åkersennep, skjørbuksurt, gjetertaske, åkerskrinneblomst.
• Bergknappfam.: kystbergknapp, bitterbergknapp, rosenrot.
• Sildrefam.: bergfrue, rødsildre, gulsildre, tuesildre.
• Rosefam.: bringebær, bjørnebær, markjordbær, teiebær, tepperot, gåsemure, marikåpe, fjellmarikåpe, myrhatt.
• Erteblomsfam.: tiriltunge, gjerdevikke, fuglevikke, rødkløver, hvitkløver.
• Storkenebbfam.: skogstorkenebb, urakatt.
• Blåfjærfam.: blåfjær.
• Perikumfam.: firkantperikum, prikkperikum (Johannesurt).
• Soldoggfam.: rundblada soldogg.
• Fiolfam.: skogfiol, myrfiol, stemorsblomst.
• Nattlysfam.: geitrams, krattmjølke, myrmjølke, amerikamjølke.
• Skjermplanter: hundekjeks, jordnøtt, sløke, kvann.
• Vintergrønnfam.: perlevintergrønn, nikkevintergrønn.
• Lyng: røsslyng, tyttebær, blokkebær, blåbær, melbær, rypebær, tranebær, hvitlyng, krekling*.
• Nøkleblomstfam.: kusymre, skogstjerne, strandkryp.
• Rubladfam.: forglemmegei, valurt.
• Leppeblomstfam.: blåkoll, jonsokkoll, guldå, kvassdå.
• Maskeblomstfam.: revebjelle, vanlig myrklegg, legeveronika, tveskjeggveronika, snauveronika, skogmarimjelle, øyentrøst, svarttopp, engkall, myrklegg.
• Bærerotfam.: tettegras.
• Kjempefam.: groblad, smalkjempe.
• Maurefam.: kystmaure.
• Kaprifolfam.: vivendel, krossved, vendelrot, linnea.
• Klokkefam.: blåklokke, botnegras.
• Kurvplantefam: tusenfryd, kattefot, reinfann, balderbrå, tunbalderbrå, åkersvineblom, hvitbladtistel, ryllik, nyseryllik, prestekrage, hestehov, knoppurt, følblom, løvetann, svever, skogsalat.

Sjekk plantenes utseende her på sidene til Norsk Botanisk Forening

Høsting av naturen

Jakt

Mår.

Nyttingnes og Seljeset hjortevald har i 20 år vært sammenslått, men fra 2007 utgjør Nyttingesskogen et eget vald. Hver høst samler jegerne seg til den årlige jakta. I deler av jaktperioden har området vært utleiet.

I tillegg til hjortejakta drives en beskjeden fangst etter mår.

Fiske

Det har tradisjonelt vært drevet fiske som matauk for husstandene inntil dags dato. Før 1960 ble det dessuten drevet fiske som egen næring eller som tilleggsnæring.

De mest vanlige fiskeslagene i det tradisjonelle fisket på Nyttingnes er:

• Torskefisker: torsk, sei, lyr, hyse, lange og brosme.
• Piggfinnefisker: makrell, berggylte, steinbit.
• Flyndrefisker: rødspette, atlanterhavskveite.
• Laksefisker: sjøørret, laks, ørret.
• Sildefisker: sild, brisling.
• Ulkefisker: uer (lokalt benyttes det danske navnet rødfisk).
• Observerte fiskeslag som tradisjonelt ikke har vært beskattet er: havål (Conger conger), ål (Anguilla anguilla), breiflabb, blågomme, knurr, hestmakrell, makrellstørje, pigghå, storskate, piggskate, spisskate, horngjel.

Videre har det vært drevet fangst etter krabbe (taskekrabbe) og hummer, særlig i perioden 1850-1960.

Bærplukking

Området har rike forekomster av blåbær og tyttebær, men ressursene blir nå i langt mindre grad enn før utnyttet. Tidligere ble det solgt villbær til forretninger i Florø og til private, men i dag beholder husstandene høsten selv.

En ressurs som aldri har vært utnyttet er tranebær.

Severdigheter

• Den store jettegryta på Skorpa.
• Gamle boplasser på Skorpa og ved Inste sjøen.
• Botanisk vandring; se fjellplanter ved flomål.
• Kristtornskogen ved Brandskletten (fredet).
• Stakaldneset, diabasgruve datert til 6000 år f.Kr.

Kjente personer med tilknytning til Nyttingnes

Navn	født	død	Kjent for
Lars Nyttingnes	1849	1922	Senator (delstats-) i USA og grunnla byen Fosston i Minnesota. Han hadde på det tidspunktet skiftet navn til Louis Foss.
Albert Joleik	1880	1968	Målmann, redaktør og historiker. Statsstipendiat ved UiB. Han bodde bare et år på Nyttingnes da han var rundt 16 år.
Kjell Underlid	1950	2016	Professor ved HiB. Forfatter av psykologisk faglitteratur om arbeidsløyse og fattigdom.
Magnar Nyttingnes	1970		Jaktskytter. Besteplasseringer i NM: 4.-plass i 100 m løpende elg og 12.-plass i jaktfeltskyting.

Eksterne lenker

• Fylkesleksikon: Diabasgruva på Stakaldnes
• Gule sider viser her et bilde med Stakaldnes i høyre øvre hjørne.
• Digitalarkivet: Folketellingen i 1801. Søk: Gard er lik Nøttingnæset.
• Digitalarkivet: Folketellingen i 1865. Søk: Gard er lik Nøttingnæs.
• Digitalarkivet: Folketellingen i 1900. Søk: Gardnr. inneheld 19
• Fiske på Nyttingnes