Sløke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sløke
Sløke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Angelica sylvestris
L., 1753
Norsk(e) navn: sløke
Hører til: kvanner,
skjermplantefamilien,
Apiales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: fra Europa videre østover til Kina, innført i Nord-Amerika

Sløke (Angelica sylvestris) er en meterhøy art av skjermplantefamilien med brede, dobbeltfinnete bladfliker. Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt. De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite blomster med 20–30 fint hårete stråler.

Sløke vokser i beitemark, kulturpåvirket mark og ved bekker. Den er vanlig i hele Norge opp til tregrensen.

Vi vet at den har vært brukt som grønnsakplante i Norge helt fram til 1900-tallet. Planten var bra mot skjørbuk, og den kunne også lagres. Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett. I krisetider har sløken vært viktig som nødmat. Planten har også vært brukt til farging.

Kandisert sløke er den dag idag en vanlig ingrediens i baking både i Frankrike og Storbritannia. Kandisert sløke brukes på samme måte som sukat, men har en aroma nærmere fennikel og karve. I Iran er er sløkefrø et mye brukt krydder.

I tradisjonell kinesisk medisin brukes sløke under navnet Bai Zhi.

De hule stilkene har også blitt brukt av samene til å lage fløyter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Angelica sylvestris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Angelica sylvestris – detaljert artsinformasjon