Smalkjempe
| Smalkjempe | |
|---|---|
 Smalkjempe |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Plantago lanceolata Carl von Linné |
| Norsk(e) navn: | smalkjempe |
| Hører til: | kjemper, kjempefamilien, Lamiales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | finnes på alle kontinenter |
Smalkjempe (Plantago lanceolata) er en flerårig plante som tilhører kjempefamilien. Den blir 10 til 50 cm høy og har lansettformede blader med tydelige nerver som sitter i en rosett. Blomstene er brune med hvite støvbærere og stengelen er opprettet, lengre enn bladene og femkantet. Smalkjempe er vanlig i veikanter og på enger i Sør-Norge.
Bladene kan høstes på våren og forsommeren og brukes til salater eller som grønnsak. Blomsterknappene kan spises rå eller stekt og av frøene presses det olje med en nøtteaktig smak. Røttene kan brukes sammen med andre grønnsaker i stuinger. Smaken minner om sjampinjong.
Smalkjempe inneholder 2-3% glykosider, slimstoffer, flavonoider, kieselsyre, sink, kalium og vitamin C og B.[trenger referanse]
I folkemedisinen brukes smalkjempe ved hudinfeksjoner og forbrenninger. Dessuten egner den seg ved hevelser etter insektstikk. Systemisk har den vært brukt mot betennelser i øvre luftveiene og i munnen.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Plantago lanceolata – bilder, video eller lyd |
