Smalkjempe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smalkjempe
Smalkjempe
Smalkjempe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plantago lanceolata
L., 1753
Norsk(e) navn: smalkjempe
Hører til: maskeblomstfamilien,
Lamiales,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: finnes på alle kontinenter

Smalkjempe (Plantago lanceolata) er en flerårig plante som tilhører maskeblomstfamilien. Den blir 10 til 50 cm høy og har en rosett av lansettformete ved grunnen. Bladene har tydelig buenervatur. Blomstene er brune med hvite støvbærere og stengelen er opprettet, lengre enn bladene og femkantet. Smalkjempe er vanlig i slåttemark, enger og heier i Sør-Norge.

Bladene kan høstes på våren og forsommeren og brukes til salater eller som grønnsak. Blomsterknappene kan spises rå eller stekt og av frøene presses det olje med en nøtteaktig smak. Røttene kan brukes sammen med andre grønnsaker i stuinger. Smaken minner om sjampinjong.

Smalkjempe inneholder 2-3% glykosider, slimstoffer, flavonoider, kieselsyre, sink, kalium og vitamin C og B.[trenger referanse]

I folkemedisinen brukes smalkjempe ved hudinfeksjoner og forbrenninger. Dessuten egner den seg ved hevelser etter insektstikk. Systemisk har den vært brukt mot betennelser i øvre luftveiene og i munnen.[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Plantago lanceolata – bilder, video eller lyd