Blåkoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåkoll
Blåkoll i gressplen
Blåkoll i gressplen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunella vulgaris
Norsk(e) navn: Blåkkoll
Hører til: Prunella,
leppeblomstfamilien,
Lamiales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika

Blåkoll (latin: Prunella vulgaris) er en flerårig plante av blåkollslekten (prunella) i Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Den vokser på eng, i solrike skogbryn, beitemark og i gressplener i bebygde strøk, og er teppedannende.

Blåkoll er 5-20 cm høy, og stilken er firkantet og tynt hårete, og kryper bortover. Den opprette delen har doble eggformede eller bredt lanseformede blader, som kan spises rå i salat.

Nærbilde av blåkoll, Oslo, slutten av juni.

Blomstene på 12-16 mm er blå eller blå-lilla, og står i en liten opprett klase som har gradvis mindre og litt mer rødaktige blomster oppover. Dekkbladene under kronbladene er mørkt rødlilla eller brunlilla. De utviklede kronbladene framstår likevel som utpreget og relativt utvetydig dypt blå eller blålilla.

Blåkoll vokser over hele den nordlige halvkule i tempererte strøk, og er dessuten innført til Australia og Kina. I Norge vokser den nord til Troms, og går relativt høyt oppover i fjellet.

Blåkoll har vært et mye brukt medisinplante med virkestoffer som kamfer og eteriske oljer. Den demper og lindrer krampe, betennelse, kløe, hevelser, blodyrykk og feber, og leger sår i en viss grad. Det tidligere navnet brunella vulgaris kommer av tysk Bruen, som betyr halsbetennelse. I likhet med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis) er den en kraftig antioksidant som beskytter vevet mot kroniske lidelser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]