Rosenrot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Rosenrot (album)
| Rosenrot | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rhodiola rosea |
| Norsk(e) navn: | rosenrot |
| Hører til: | Rhodiola, bergknappfamilien, Saxifragales |
| Habitat: | arktisk og alpin |
| Utbredelse: | Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika |
Rosenrot (latin, Rhodiola rosea) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk roseduftende stengel, og sterkt gule blomster i skjermklase.
Plantens blad er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Det er normalt 4 blomster eller noe flere i hver klase, og de 5 kronbladene er slanke og spisse. Støvtrådene er også gule, men har en brun-lilla støvbærer ytterst.
Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.
[rediger] Bruksområder
Rosenrotbrukes i kosttilskudd. Navnet kommer av at roten på planten lukter som en rose, latin; Rhodiola rosea. Rosenrot vokser vilt hovedsalig på fjellet. Norge. Det sies at den har en oppkvikkende effekt som ligner Ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden. Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: Rosaviner, Salidrosid, Flavonoider. Rosenrot gir også hvite tenner og bedre tannkjøtt og bedrer tannhelsen generelt. For å oppnå dette må man koke rosenrot og skylle tennene i kraften.
 |
Commons: Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
