Rosenrot
- Se også Rosenrot (album)
| Rosenrot | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rhodiola rosea L. |
| Norsk(e) navn: | rosenrot |
| Hører til: | rosenrotslekta, bergknappfamilien, Saxifragales |
| Habitat: | arktisk og alpin |
| Utbredelse: | Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika |
Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.
Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. De sterkt gule blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Pollenbærerene er også gule, men pollenknappenen er brun-lilla. Hunnblomstene utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.
Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.
Bruksområder [rediger]
Rosenrot brukes i kosttilskudd. Det sies at den har en oppkvikkende effekt som ligner Ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden. Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: Rosaviner, Salidrosid, Flavonoider.
 |
Commons: Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
