Rosenrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Rosenrot (album)
Rosenrot
Rosenrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rhodiola rosea
L.
Norsk(e) navn: rosenrot
Hører til: rosenrotslekta,
bergknappfamilien,
Saxifragales
Habitat: arktisk og alpin
Utbredelse: Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika


Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.

Rosenrot på et uvanlig voksested.
Blomstene har oftest fire, men av og til fem gule kronblad. Pollenknappene er mørkere.

Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. De sterkt gule blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.

Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Rosenrot brukes i kosttilskudd. Det sies at den har en oppkvikkende effekt som ligner Ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden. Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: Rosaviner, Salidrosid, Flavonoider.

Commons Commons: Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.