Geitrams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geitrams
Geitrams er bestanddannende
Geitrams er bestanddannende
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chamerion angustifolium,
Chamaenerion a.,
Epilobium a.
Norsk(e) navn: Geitrams
Hører til: mjølkefamilien,
Myrtales,
Rosidae
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte og subarktiske områder

Geitrams (Chamerion angustifolium – også Chamaenerion a. og Epilobium a.) er en plante i mjølkefamilien. Den kan bli inntil 2 meter høy med smale, lansettformede blad og mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster (hvite blomster forekommer også ganske hyppig). Blomstene har fire ganske store kronblader, åtte lange pollenbærere og lang griffel med fire arrfliker. Blomsten er førsthannlig, og de enkelte pollenbærerne modnes etter tur. De nederste blomstene åpner først, og dette gir en blomsterstand der de nederste blomstene er i hunnlig fase og de øvre blomstene i hannlig fase. Fordi de pollinerende humlene som regel starter nederst i blomsterstanden, vil denne arkitekturen trolig bidra til å fremme krysspollinering (se Darwins pollineringssyndrom). Når fruktene er modne, spres det fra hver kapsel hundrevis av hvite dunbårne frø med vinden.

Nærbilde av blomstene.
Frøene spres om sensommeren med vinden.

Geitrams er nitrogen-elskende og vokser gjerne på steder med rikelig tilgang på nitrogen, så som utedoer, fjøs, veikanter og elvebredder. Særlig er geitrams vanlig på branntomter, og et vanlig navn på planten i norske dialekter er av denne grunn «eldmerkje». Geitramsens frøspredningsevner og store frøproduksjon gjør at den er en av de første plantene til å nå fram til brakk mark, der den kan slå rot.

Forskeren Helge Ingstad påviste norrøn bosetting ved Anse aux Meadows på Newfoundland ved å se hvor geiteramsen vokste. Frøene kan ifølge ham ligge svært lenge i jorden før de aktiveres ved at det rotes i jorden. Plantene brer seg bare i liten grad i jord som ikke har vært «luftet».

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Geitrams har vært brukt i folkemedisinen som middel mot utvortes skade. Den har også vært brukt til å lage te. På russisk heter geitrams ivan-tsjaj og ble i nødsår brukt til å koke suppe på. Den norske Gulag-fangen Osvald Harjo fortalte at fangene fikk servert geitrams-suppe helt frem til 1948. Planten er så jernholdig at skjeen, tenner og tunge ble helt svarte. I Pravda ble Stalin avbildet mens han spiste geitrams-suppe. [1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er geitrams utbredt over hele landet nord til Finnmark, og vokser på hele den skandinaviske halvøy og i hele Danmark, samt en del steder langs kysten på Island. [2]

Underarter[rediger | rediger kilde]

I Nord-Amerika skilles mellom to underarter av geitrams:

C. a. angustifoliumdiploid, nakne stilker og blad, mindre blomster.
Dette er den underarten som forekommer i Europa.

C. a. circumvagumtetraploid, finhårete stilker og blad, større blomster.

Der begge underartene forekommer, som i Nord-Amerika, er angustifolium å finne i de kaldere delene av utbredelsesområdet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Osvald Harjo: Moskva kjenner ingen tårer (s. 80), forlaget Tiden, Oslo 1956
  2. ^ Lid, J. og D.T. Lid, 2005. Norsk flora, redigert av Reidar Elven, Samlaget, Oslo.
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.