Geitrams
| Geitrams | |
|---|---|
 Geitrams er bestanddannende |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Chamerion angustifolium, Chamaenerion a., Epilobium a. |
| Norsk(e) navn: | Geitrams |
| Hører til: | mjølkefamilien, Myrtales, Rosidae |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | tempererte og subarktiske områder |
Geitrams (Chamerion angustifolium - også Chamaenerion a. og Epilobium a.) er en plante i mjølkefamilien. Den kan bli inntil 2 meter høy med smale, lansettformede blad og mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster (hvite blomster forekommer også ganske hyppig). Blomstene har fire ganske store kronblader, åtte lange pollenbærere og lang griffel med fire arrfliker. Blomsten er førsthannlig og de enkelte pollenbærerne modnes etter tur. De nederste blomstene åpner først og dette gir en blomsterstand der de nederste blomstene er i hunnlig fase og de øvre blomstene er i hannlig fase. Fordi de pollinerende humlene som regel starter nederst i blomsterstanden vil denne arkitekturen trolig bidra til å fremme krysspollinering (se Darwins pollineringssyndrom). Når fruktene er modne spres det fra hver kapsel hundrevis av hvite dunbårne frø med vinden.
Geitrams er vanlig over hele Norge. Planten er nitrogen-elskende og vokser gjerne på steder med rikelig tilgang på nitrogen, så som utedoer, fjøs, veikanter og elvebredder. Særlig er geitrams vanlig på branntomter og et vanlig navn på planten i norske dialekter er eldmerkje på grunn av dette. Geitramsen frøspredningsevner og store frøproduksjon gjør at den er en av de første plantene til å nå fram til brakk mark, der den kan slå rot.
Forskeren Helge Ingstad påviste nordisk bosetting ved Anse aux Meadows på Newfoundland ved å se hvor geiteramsen vokste. Frøene kan i følge ham ligge svært lenge i jorden før de blir aktivert ved at det rotes i jorden. Plantene brer seg bare i liten grad i jord som ikke har vært «luftet».
Geitrams har vært brukt i folkemedisinen som middel mot utvortes skade. Den har også vært brukt til å lage te.
[rediger] Utbredelse
I Norge er geitrams utbredt over hele landet nord til Finnmark og den vokser på hele den Skandinaviske halvøy og i hele Danmark, samt en del steder langs kysten på Island. [1]
[rediger] Underarter
I Nord-Amerika skilles mellom to underarter av geitrams:
C. a. angustifolium - diploid, nakne stilker og blad, mindre blomster.
Dette er den underarten som forekommer i Europa.
C. a. circumvagum - tetraploid, finhårete stilker og blad, større blomster.
Der begge underartene forekommer, som i Nord-Amerika, er angustifolium å finne i de kaldere delene av utbredelsesområdet.
[rediger] Referanser
- ^ Lid, J. og D.T. Lid, 2005. Norsk flora, redigert av Reidar Elven, Samlaget, Oslo.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
