Flora
Koordinater: 61°36′1″N 5°2′15″Ø
| Flora | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land | |||||
| Fylke | Sogn og Fjordane | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Floraværing | ||||
| Adm. senter | Florø | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
691,86 km² 647,15 km² 44,71 km² |
||||
| Befolkning | 11 733[a] | ||||
| Kommunenr | 1401 | ||||
| Målform | Nynorsk | ||||
| Nynorskandel | 94,66% (2012) | ||||
| Internettside | www.flora.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Bengt Solheim-Olsen (Høyre) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Flora er den nest største kommunen i Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig ligger den på ellevteplass. Kommunen ligger helt ute ved kysten av fylket, og grenser i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll.
Innhold |
Demografisk utvikling [rediger]
Innbyggere i Flora (i 1000) 
Politikk [rediger]
Kommunevalget 2011 [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 32,7 | -3,1 | 1797 | +69 | 12 | 0 | 4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,9 | -3,9 | 215 | -160 | 1 | -2 | 0 |
| Senterpartiet | 2,7 | -2,3 | 146 | -92 | 1 | -1 | 0 |
| Kristelig Folkeparti | 4,1 | -0,1 | 226 | +22 | 1 | 0 | 1 |
| Venstre | 14,6 | +1,3 | 804 | +162 | 5 | 0 | 3 |
| Høyre | 35,6 | +18,6 | 1954 | +1137 | 13 | +7 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 5,1 | -8,8 | 282 | -391 | 2 | -3 | 0 |
| Flora Demokratiske Solidaritet | 1,3 | -1,8 | 72 | -78 | 0 | -1 | 0 |
| Valgdeltakelse/Total | 64,8 % | 5496 | 35 | 11 | |||
| Ordfører: Bengt Solheim-Olsen (H) | Varaordfører: Jan Henrik Nygård (V) | ||||||
Geografi [rediger]
Flora er den nest folkerikeste kommunen i fylket, etter Førde. Kommunen strekker seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med brusende elver, vakre fjelltopper og stille vann. Kommunen er et eldorado for naturopplevelser, båtliv, jakt og fiske.
Byer [rediger]
Byen Florø ble grunnlagt i 1860 på nordvestsiden av Brandsøya. Den vestre delen av øya, med byen inkludert, ble imidlertid på kunstig vis skilt fra den østre ved utgravingen av Kanalen allerede på 1800-tallet (1872–1873).
De mest karakteristiske geografiske særtrekk vestenfor Kanalen er de to åsene; Store- og Lille-Åsen, samt to små innsjøer; Store- og Lillevannet. I dag ligger både åsene og sjøene så å si midt i byen, og utgjør et idyllisk rekreasjonsområde (herunder også Idrettsparken).
Havna i Florø fikk et viktig løft allerede i 1895 da moloen fra fastlandet til Fugleskjæret ble utbygget. Havnebassenget ble dermed i stor utstrekning skjermet mot havets eksponering.
Øysamfunn og bygdelag [rediger]
- Nordre del: Årbrotet, Klauvene, Norddalsfjord (herunder: Norddal, Solheim, Midtbø, Sunndal og Grøndal), Bjørnset, Brandsøy.
- Midtre del: Eikefjord, Løkkebø, Barlindbotn,Leversund, Grov, Sandvik, Nyttingnes, Steinhovden, Hopen, Svardal, Osen, Steindalen
- Søndre del: Stavang, Svortevik, Øvre Standal, Standal, Ausevika, Høydalane,
- Øysamfunn: Kinn, Rognaldsvåg, Svanøy, Stavøy, Askrova, Skorpa, Fanøy, Store-Batalden, Hovden, Nærøyane, Helgøy og Ålvora.
Fjorder og vassdrag [rediger]
Norddalsfjorden [rediger]
- Vassdrag: Norddalsvassdraget, øvre del. Vatn: Storebotnvatnet. Utløp via tunnelgate til Svelgen kraftverk. Energiuttak: ca. 200 GWh/år.
- Vassdrag: Norddalsvassdraget, nedre del. Vatn: Fessevatnet, Storevatnet, Litlevatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
- Vassdrag: Solheimsvassdraget. Vatn: Sunndalsvatnet, Solheimsvatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
- Vassdrag: Sagaelva. Vatn: Sagavatnet. Utløp i Norddalsfjorden (v. overgangen mellom Norddalsfjorden og Årebrotsfjorden).
Eikefjorden [rediger]
- Vassdrag: Sageelva i Barlindbotnen. Vatn: Svanevatnet, Jagedalsvatnet. Utløp i Eikefjorden.
- Vassdrag: Hovlandselva. Vatn: Nipevatnet, Vassbotnevatnet. Utløp i Eikefjorden.
Høydalsfjord [rediger]
- Vassdrag: Svardalsvassdraget. Vatn: Krogstadvatnet, Lykkjebøvatnet, Endestadvatnet, Vassetevatnet, Svardalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.
- Vassdrag: Høydalselva. Vatn: Håsteinsvatnet, Villebøvatnet, Simavatnet, Høydalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.
Brufjord [rediger]
- Vassdrag: Standalselva. Vatn: Svartevatnet, Stølsvatnet, Standalsvatnet. Utløp i Brufjord.
Vevringsfjord [rediger]
- Vassdrag: Vevringelva. Vatn: Dyttingane. Utløp i Vevringsfjord.
Fjell [rediger]
Alle de høyeste toppene reiser seg lengst nordøst i Flora kommune. Starter man i Sunndalen eller Grøndalen kan man i prinsippet følge høydedragene nordover til Blåbrebu. Deretter må turen gå vestover nord ved kommunegrensa, og komme ned igjen ved Norddal. Da har man fått med seg de 14 høyeste toppene.
Lenger sør i kommunen ligger Håsteinsmassivet og Skålefjell. Disse danner slutten på et sammenhengende fjellområde som strekker seg helt fra Jotunheimen.
- Blåbreen (1.385 m)
- Keipen (1.362 m)
- Plogen (1.357 m)
- Saga (1.318 m), (Maritinden er en klippe på Sagafjellet med for liten primærfaktor til å kunne regnes som en egen fjelltopp.)
- Risebøra (1.233 m)
- Storebotsnipa (1.197 m)
- Steinheia (1.154 m)
- Egga (1.094 m)
- Haukåbøra (1.065 m)
- Indrehusbøra sør (1.062 m)
- Lassenipa (1.024 m)
- Blånipa (1.021 m)
- Svartebotsnipa (1.018 m)
- Midtbønipa (970 m)
- Håsteinen (965 m)
- Djupedalsnipa (962 m)
- Blånipa (952 m)
- Høydalsnipa (933 m)
Mindre men mye besøkte topper i kommunen: Hatlesetnipa, Strandanipa, Skålefjell, Brandsøyåsen.
Skoler [rediger]
- Batalden skole
- Brandsøy skole
- Eikefjord barne- og ungdomsskole
- Flora ungdomsskole
- Florø barneskole
- Krokane skole
- Solheim skole
- Standal skole
- Steinhovden skole
- Torvmyrane skole
- Årebrot skole
- Flora videregående skole
Kultur [rediger]
Flora kommune fikk i 2006 tittelen "Internasjonal kommune" av Kommunenes Sentralforbund og Fredskorpset. Flora fikk tittelen for sitt brede internasjonale engasjement bl.a. i Nkhotakota, Malawi og Kelme i Litauen. Kronprins Haakon overrakte prisen til ordføreren 5. september i Flora samfunnshus under arrangementet "Der mennesker møtes". Kronprinsessen deltok også på arrangementet. Det brede engasjementet med Kelme og Nkhotakota involverer ikke bare kommunen som organisasjon, men også lag og institusjoner som Florø Rotary, elevrådet ved Flora videregående skole, flere FK-arbeidsplasser m.m. Rådmannen i kommunen, Fredrik W. Gulbranson har erfaring fra NORAD og er en drivkraft bak arbeidet.
Dialekt [rediger]
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Næringsliv [rediger]
I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-talet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring. Bjørn Hollevik er leder av Flora Industri- og Næringsforening og er en markant person i den næringspolitiske debatten i Flora.
Tusenårssted [rediger]
Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.
Kjente floraværinger [rediger]
- Kong Eirik Blodøks (ca. 895-954)
- Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917)
- G.O. Sars (1837–1927)
- Thor Solberg (1893–1967)
- Margunn Humlestøl Haugnes. Olympisk mester i fotball, Sommer-OL 2000.
- Magne Føleide. Norgesmester i friidrett, slegge, 5 ganger.
- Øyvind Alsaker. Fotballkommentator, pt. TV2 (1965–)
- Eivind Stavang. Hekkeløper og NM-vinner
- Jacob Nødseth. Høyrepolitiker
Fortidsminne [rediger]
Stakaldneset [rediger]
Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 eit steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vraka redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kalles Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare fra et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For at han oppdaget steinaldergruva fikk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.
Ausevika [rediger]
Ausevika helleristningsfelt ligger på sydsiden av Høydalsfjorden.
Andre severdigheter i kommunen [rediger]
- Kinnakirka
- Svanøgodset
- Kystmuseet i Sogn og Fjordane
- Sandvikbotn naturreservat i Barlindbotn,(Sandvikbotn naturreservat).
Eksterne lenker [rediger]
Se også [rediger]
|
|||||||||||||||