Bjørnebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørnebær
Bjørnebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rubus fruticosus
L., 1753
Norsk(e) navn: bjørnebær,
trollbring,
trollbær
Hører til: bjørnebærslekta,
rosefamilien,
Rosales
Habitat: kyststrøk (Sør-Norge)
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Bjørnebær (Rubus fruticosus) er en busk med tornete skudd og hvite, eventuelt rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne.

Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene mellom Oslofjorden rundt Sørlandet til vestlandsfjordene.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bjørnebær er gode som de er, dog best når de er litt overmodne. De passer som friskt følge både til iskrem, kaker og annen dessert. De er dessuten gode til syltetøy, marmelader, smoothie og likør.

Planten er også brukt innen folkemedisinen. Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende. Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.

Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Rubus fruticosus – bilder, video eller lyd