Skogstorkenebb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skogstorkenebb
Skogstorkenebb
Nomenklatur
Geranium sylvaticum
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenStorkenebbordenen
FamilieStorkenebbfamilien
SlektStorkenebbslekta
Økologi
Habitat: skog, skogkanter og eng
Utbredelse: Vanlig i hele landet til over skoggrensa

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære").

Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt.[1] Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng.

Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer.[2] Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten.[3] Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien.

Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lid, J. & D. T. Lid 2005. Norsk flora, 7. utg., Red.:R. Elven, Samlaget, Oslo.
  2. ^ Asikainen, E. og P. Mutikainen (2005). «Pollen and resource limitation in a gynodioecious species.». American Journal of Botany 92: 487-494. Besøkt 21. januar 2009. 
  3. ^ «Flowers in ultraviolet». 2000. Besøkt 21. januar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]