Hvitkløver
| Hvitkløver | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Trifolium repens L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | hvitkløver |
| Hører til: | kløvere, erteblomstfamilien, Fabales |
| Habitat: | plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger |
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika |
Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
Innhold |
Beskrivelse[rediger]
Hvitkløver er flerårig plante og blir 10-30 cm høy. Hvitkløveren har en krypende stengel som er rotslående ved leddene. Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og en enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter. De runde småbladene har ofte lyse halvmånetegninger. Blomstene sitter på bladløse stengler sin vokser opprett fra den krypende stengelen. Hvitkløveren har et hvitt duftende blomsterhode, sjelden rosa, og blomstrer fra juni-september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
Habitat og utbredelse[rediger]
Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har mer eller mindre fulgt menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.
Hvitkløver og mennesket[rediger]
Jordbruk[rediger]
Som de fleste arter i erteblomstfamilien binder hvitkløver nitrogen fra luften ved hjelp av en symbiotisk bakterie Rhizobium leguminosarum (Biologisk nitrogenfiksering). Den er også næringsrik og har derfor høy beiteverdi. Derfor er den en svært vanlig plante å finne i enger. Hvitkløver har også blitt innført til Nord-Amerika på grunn av dette.
Det er også vanlig med hvitkløver fra i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg bier og humler. Noe som ikke kommmer i overens med barbeinte føtter.
Overtro[rediger]
Hvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som lykkebringende. De tre småbladene ble ansett som et symbol på Den hellige treenighet; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, djevelen, som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende siden det satt to eller flere onde herremann.
Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og troll.
«Mat»[rediger]
_Edit.jpg)
Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.[1]
Referanser[rediger]
Se også[rediger]
Kilder[rediger]
- Norges planter bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
- Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Trifolium repens – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Trifolium repens – detaljert artsinformasjon |
