Blåbær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåbær
 Foto: Thomas Mues
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vaccinium myrtillus
L., 1753
Norsk(e) navn: blåbær
Hører til: bærlyng,
lyngfamilien,
Ericales
Habitat: fuktig, sur jord
Utbredelse: tempererte og subarktiske soner i Eurasia, samt Grønland
En blåbærbusk med blomster

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som blir etterhvert brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blå bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. Fruktkjøttet er fiolett.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blåbær er ei vanlig plante i store deler av Europa, med unntak av området rundt Middelhavet. I Asia er den nokså vanlig i nord, men vanligere i nordvest enn i nordøst. I Nord-Amerika fins det kun en lokalitet, helt sør på Grønland. I Norge vokser blåbær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog eller heier. Den forekommer opp til 1700 moh.

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

I Nord-Amerika kalles et lignende bær for blueberry, men da refererer en til Vaccinium corymbosum, som er en beslektet plante. Disse er ofte noe større enn blåbær, og har mildere smak. De kan enklest skilles fra blåbær ved at de mangler den karakteristiske lilla fruktsaften, hvilket gjør dem blekgrønne inni. Disse markedsføres ofte som "blåbær" i butikker.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bærene er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting, og spilte i tidligere tider en viktig rolle i matauken. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning har avdekket at bærene er meget rike på antioksidanter. De inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.«Derfor er blåbærene hvite inni». 

I folkemedisinen er bærene kjent for sin stoppende virkning ved diare og de skal også ha effekt på sukkersyke. Fra enkelte hold har det blitt hevdet at blåbær også har en gunstig innvirkning på synet. Sammenhengen er imidlertid uklar, og har ikke blitt funnet i medisinske undersøkelser.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Muth ER, Laurent JM, Jasper P. The effect of bilberry nutritional supplementation on night visual acuity and contrast sensitivity. Altern Med Rev. 2000 Apr;5(2):164-73. Abstract.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Vaccinium myrtillus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Vaccinium myrtillus – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.