Memfis (Egypt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
Hieroglyfer. Statue av Ramses II i bakgrunnen
Land Egypt Egypt
Sted Giza
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 86.
Kriterium I, III, VI
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur ligger i Egypt
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
29°50′41″N 31°15′03″ØKoordinater: 29°50′41″N 31°15′03″Ø

Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr. Det antikke egyptiske navnet var Ineb Hedj («de hvite murene»). Både navnet og hieroglyfen det ble skrevet med, tyder på at det var en befestet område med en rekke bastioner. Navnet «Memfis» er den greske versjonen av det egyptiske navnet til Pepi Is (6. dynasti) pyramide, Men-nefer Pepi (= Vedvarer-fullkommenhet Pepi, dvs «Pepis fullkommenhet vedvarer»[1]) som ble Menfe i koptisk.

Sammen med det store Pyramidekomplekset ved Giza ble Memfis i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

De moderne byene Mit Rahina, Dahshur, Saqqara, Abusir, Abu Ghurab og Zawyet El Aryan, sør for Kairo, ligger alle innenfor de administrative grensene til det historiske Memfis. Memfis var også kjent i antikkens Egypt som Ankh Tawy («det som binder de to landene sammen»), som dermed legger vekt på den strategiske posisjonen til byen mellom Øvre Egypt og Nedre Egypt.

Byen ble grunnlagt rundt 3100 f.Kr. av Menes av Tanis som forente de to kongedømmene i Egypt. Med rundt 30 000 innbyggere var byen den klart største bosetningen i verden fra den ble grunnlagt til rundt 2250 f.Kr. og fra 1557 til 1400 f.Kr.[1]

Memfis nådde et høydepunkt i prestisje under 6. dynasti som sentrum for kulten til Ptah. Den gikk for en kort stund nedover etter det 18. dynastiet da Theben vokste frem, og fikk fornyet fremgang under de persiske satrapene, før den ble underordnet etter Alexandrias grunnleggelse. Under Romerriket forble Alexandria den viktigste byen.

Memfis forble den nest viktigste byen i Egypt frem til etableringen av Al Fustat (eller Fostat) i 641. Memfis var fra da av stort sett fraflyttet og tjente som steinbrudd for de omkringliggende bosetningene. Den var fremdeles en imponerende samling av ruiner i det 12. århundre, men bestod snart av bare lave ruiner og spredte steiner.

Restene av tempelet til Ptah og Apis har blitt avdekket på stedet, i tillegg til noen få statuer, inkludert to fire meter høye av Ramses II i alabaster. Nekropolisen Saqqara ligger nær Memfis. Sammen med de eldgamle gravene i Helwan på motsatt side av Nilen, må Memfis ha utgjort «porten til deltaet», som ble byens senere tilnavn.[2]

Den greske historikeren Manetho henviste til Memfis som Hi-Ku-P'tah («stedet til Ka til Ptah») som han skrev på gresk som Aί γυ πτoς (Ai-gu-ptos), gitt til oss på latin som AEGYPTVS og det moderne norske ordet Egypt. Begrepet kopt er også antatt å stamme etymologisk fra dette navnet.

I Bibelen blir Memfis kalt Moph eller Noph.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 83), forlaget Thames and Hudson, London 1997, ISBN 978-0-500-28547-3
  2. ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 78)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Memphis – bilder, video eller lyd