Nefthys
| Nephthys i hieroglyfer | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ideogram |
| |||||
| eller |
Nephthys (Nb.t-ḥw.t) | |||||
| Transkripsjon | Nb.t-ḥw.t | |||||
| Gammelkoptisk | Ⲛⲉⲃⲑⲱ (Nebthō) | |||||
 | ||||||
Nefthys (også transkribert som Nebthet eller Neber-Het; gresk: Νέφθυς) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som i Enneaden (de ni guder) i byen Heliopolis var datter av Geb (Jorden) og Nut (Himmelen), og dermed søster til Osiris, Isis og Set. Sammen med Iris beskyttet og sørget hun over de døde og vekket dem til live igjen.[1] Sammen med Isis deltok hun i gravritualene[2] grunnet deres rolle som beskytteren av mumiene. Hun ble framstilt som en kvinne med sin hieroglyf på eller over hodet og ofte utstyrt med vinger på armene.[1] Hun hadde ikke den samme store kulten som hennes søster Iris, men hun tilhørte Enneaden og var søster-hustru av guden Set, en gud for stormer og ørkenen.[3]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]
Nefthys er den greske formen av et epitet fra egyptiske hieroglyfer. Opprinnelsen til gudinnen er uklar, men en bokstavelig oversettelse av navnet hennes er vanligvis forstått som «Fruen av huset», noe som feilaktig identifisert henne som en form for husfrue eller den fremste kvinnen som styrte en hjemlig husholdning. Det er en utbredt feil som har blitt gjentatt i mange kommentarer av henne. Hennes navn betyr særskilt «Fruen av [tempel]omhegningen» som isteden knytter hennes rolle til tempelprestinnen.[3]
I henhold til Geoff Graham, i de hieroglyfene som representerer hennes navn, er et tegn Hw.t som har betydningen «innhegning/gods/tempel» og det er et tegn nb som betyr «herre». Sammen med det enkeltstående fraværet av hunnkjønnsendelsen .t stavet det nb.t-Hw.t, «frue av innhegningen». Det er også en by i Øvre Egypt som er kalt Hw.t, skjønt dets fulle navn er Hw.t-sSS.t, «innhegningen til sistrum». Denne byen var assosiert med Nefthys ettersom hun var betraktet bokstavelig fra hennes navn til være «fruen av Hu», med et navn som nb.t-Hw.t, «fruen av innhengningen».[3][4]
«Nefthys» synes likevel ikke å være et navn, men heller en tittel, eller et epitet som beskrev hennes funksjon, antagelig indikerer det tilknytningen som gudinnen hadde til et særskilt tempel eller et særskilt aspekt i et tempelrituale. Sammen med hennes søster Isis representerte hun tempelpylon (tempelportalen) som også ble vist med en form for flaggstang. Denne inngangen symboliserte horisonten og vist med hieroglyfen akhet.
Funksjon
[rediger | rediger kilde]
På tiden av pyramidetekstene under det 5. dynasti opptrådte Nefthys som en gudinne innenfor Enneaden i Heliopolis. Som søster av Isis og særlig Osiris var hun en beskyttende gudinne som symboliserte dødserfaringen, akkurat som Isis representerte (gjen)fødselen.
Nefthys var kjent i en del egyptiske tempelteologier og kosmoligier som «den nyttige gudinnen» eller «utmerkede gudinnen».[5] Disse sene tempeltekstene beskrev gudinnen som å representere guddommelig støtte og beskyttelse. I forlengelsen ble hun betraktet som mor til gravguden Anubis i en del myter.[6][7] Alternativt opptrer Anubis som sønn av Bast[8] eller Isis.[9]
Som opphavelige «ammende mor» av den inkarnerte faraoiske gud Horus, var Nefthys også betraktet som ammemoren til den regjerende farao selv.[10] Selv om andre gudinner kunne fylle denne rollen, var Nefthys den som oftest ble portrettert i denne funksjonen. I kontrast er Nefthys tidvis framstilt som en rasende og farlig guddom, i stand til å brenne opp faraos fiender med sin fryktelige pust.[11]
Ramses-faraoene i Det nye rike var særlig tiltrukket av den moderlige Nefthys, noe som er bevitnet i ulike steler og en mengde inskripsjoner ved Karnak og Luxor hvor gudinnen var et medlem av byens Tebens Enneade og hennes altere var tilstedeværende i det store tempelkomplekset i Karnak.[12]
Symbolisme
[rediger | rediger kilde]I sin gravrolle ble Nefthys ofte framstilt som en kvinne vingene til en svartglente eller falk, vanligvis utstrakt som et symbol på beskyttelse. Hennes assosiering med disse fuglene og deres gjennomtrengende, sorgfulle skrik kan ha minnet de ropene som vanligvis ble gitt av sørgende kvinner. I denne tilstanden er det lett å forstå hvordan Nefthys ble assosiert med død og renselse i pyramidetekstene. Hun var, bort imot uten feil, avbildet som kronet med hieroglyfene for hennes navn.[13]
Hun ble forstått som en morbid, men nødvendig kraft i den guddommelige overgangen, det vil si at farao ble sterk for sin reise til etterlivet ved bidraget til Isis og Nefthys. Den samme guddommelige kraften kunne senere bli anvendt for alle døde som ble rådet til betrakte Nefthys som et nødvendig reisefølge. I henhold til pyramidetekstene var Nefthys, sammen med Isis, en kraft som fikk demonene til å skjelve i frykt, og deres magiske formularer var nødvendige for å navigere i de ulike nivåene i Duat, som regionen til etterlivet ble kalt.
Nefthys ble ikke forstått som det motsatte av Isis, men heller en annen refleksjon av den samme virkeligheten: etterlivet i overgangsfasen. Hun ble derfor forstått i pyramidetekstene som en støttende kosmisk kraft i nattskipet på reisen til Ra, den majestetiske solguden, særskilt når han ankom Duat ved overgangstiden i skumringen. Isis var Ras følge ved morgengryet.
Mytologi og posisjon
[rediger | rediger kilde]Nefthys og Set
[rediger | rediger kilde]Selv om det vanligvis antatt at Nefthys var gift med Set og at de hadde sønnen Anubis, har nyere egyptologisk forskning utfordret dette. Jessica Levai har merket seg at mens Plutarks De Iside et Osiride omtaler guddommens ekteskap, er det meget få særskilt tilknytning i egyptiske kilder til denne guddommelige unionen. Levai argumenterer at senere bevis antyder at:[14]
... mens Nefthys’ ekteskap med Set var en del av egyptisk mytologi, var det ikke en del av myten om mordet og oppstandelsen til Osiris. Hun ble ikke satt i par med den onde Set, men med Sets andre aspekt, den godtgjørende figuren som var morderen av Apophis. Dette var aspektet av Set som ble dyrket i de vestlige oasene under den romerske perioden, hvor han ble avbildet med Nefthys som med-hersker.
Jessica Levai[14]
Frelseren av broren Osiris
[rediger | rediger kilde]
Nefthys spilte en viktig rolle i mytesyklusen til Osiris.
Det er Nefthys som hjelper Isis å samle sammen og sørge over de lemleste delene av liket til Osiris etter at han har blitt myrdet og hakket opp i småniter av den sjalu Set. Nefthys fungerer også som amme og den vaktsomme vokteren av barnet Horus. Pyramidetekstene refererer til Isis som «fødselsmoren» og til Nefthys som «ammemoren» av Horus. Nefthys er bevitnet som en av de «store høvdinger» som styrte i Osiris’ kultsenter i Busiris på Nildeltaet.[15] Hun synes også å ha hatt en ærefull posisjon i den hellige byen Abydos. Det er ikke dokumentert noen kult for henne der, skjønt hun figurerte som en viktig gudinne i de årlige ritualene hvor to utvalgte kvinner eller prestinner i rollene som Nefthys og Isis framførte et religiøst drama, det detaljerte Klageropene til Nefthys og Isis. Her ved Abydos slo Nefthys seg sammen med Isis for å høylytt sørge ved helligdommen kjent som Osireion.[16] Disse festivalene med sangene til Nefthys og Isis var rituelle elementer i mange av de osiriske ritualene i de store kultsentrene i oldtidens Egypt.
Som en gudinne for likhusene som Isis, Neith, and Serqet, var Nefthys en av de gudinnene som beskyttet de kanopiske krukkene til Hapy, den ene av Horus’ fire sønner, og som særskilt voktet de avdøde lunger (de andre tre voktet andre deler av de dødes innvoller). I denne posisjonen hadde Nefthys epitetet «Nefthys av livets seng»,[17] noe som er en direkte referanse til hennes gjenskapende plikter på bordet (eller sengen) for balsameringen av de døde. I Memfis hadde hun tittelen «dronningen av balsamererens butikk» og var der assosiert med Anubis, guden med sjakalhodet, som hans beskytter.[18]
Nefthys var også betraktet som festivalgudinne hvor hennes ritualer innebar frilynt konsum av øl. I ulike relieffer ved Idfu, Dendera, og Behbeit, er hun avbildet hvor overdådige ofringer av øl fra farao, som hun ville «returnere», benytte seg av hennes kraft som en ølgudinne «som (farao) kan glede seg over uten bakrus». Andre steder ved Idfu er eksempelvis Nefthys en gudinne som ga farao kraft til å se hva som er «skjult i månelyset». Dette passer godt med de generelle tekstlige temaene som betraktet henne som en gudinne hvor hennes særskilte herredømme var mørket, eller de farlige utkantene av ørkenen.
Nefthys kunne også opptre som en av gudinnene som hjalp til barnefødsler. En myte fra oldtidens Egypt er bevart i Westcar-papyrusen som gjenforteller fortellingen om Isis, Nefthys, Meskhenet og Heqet som reisende dansere i forkledning, og ga sin assistanse til hustruen av en av Amun-Ras prester da hun var i ferd med føde en sønn hvis skjebne var utsett for berømmelse og rikdom.
Nefthys’ legende evner og status som en direkte motpart til Isis spredte seg, noe som er påvist i mengden av amuletter av fajanse som hadde hennes bilde, og ved hennes tilstedeværelse i et mangfold av magiske papyri som forsøkte å påkalle hennes kjente uegennyttige kvaliteter for å hjelpe trengende mennesker.[19]
Ny kult under Det nye rike
[rediger | rediger kilde]Ramses-faraoene var særskilt hengiven til Sets nærvær, og i 19. dynasti ble et tempel for Nefthys kalt «Huset til Nefthys av Ramses-Meriamun» bygget eller endret fra et tidligere hus, i byen Sepermeru, midtveis mellom Oxyrhynchus og Herakleopolis i utkanten av Faiyum og ganske nært det moderne stedet Deshasheh. Her, som Wilbour-papyrusen forteller i dens mange land- og skattenedtegnelser, at tempelet for gudinnen var en særskilt opprettelse av Ramses II, lokalisert i nærheten av (eller innenfor) området til Set. For å være sikker var tempelet til Nefthys et av femti enkeltstående, landeiende templer som streket opp denne delen av det midte egyptiske distriktet i Wilbour-papyrusen. Markene og andre besittelser tilhørende gudinnens tempel var under autoriteten til Nefthys-profeter, navngitt som Penpmer og Merybarse, og en (omtalt) wa'ab-prest av gudinnen.
Mens det bestemt var tilknyttet «Huset til Set», var Nefthys’ tempel ved Sepermeru og dets tilknyttede landområder (flere acre) klart under en administrasjon adskilt fra institusjonen til Set.[20] Nefthys’ tempel var en unik etablering i sin egen rett, en uavhengig enhet. I henhold til Wilbour-papyrusen,[21] et annet «Hus for Nefthy av Rameses-Meriamun», synes å ha eksistert i nrd i byen Su, nærmere Faiyum.
Et annet tempel tilhørende gudinnen synes å ha eksistert i byen Punodjem. Bologna-papyrusen nedtegnet en klage fra en profet eller prest ved navn Pra'emhab fra tempelet til Set i byen angående utilbørlig skatteleggingen. Etter å ha gjort en innledende anke til «Ra-Horakhte, Set og Nefthys» for den endelige løsningen av denne saken ved kongelige visir, klagde han over sin arbeidsmengde. I tillegg til administrasjonen av «Huset til Set», la han til at «Jeg er også ansvarlig for skipet, og jeg er likeledes ansvarlig for Huset til Nefthys, sammen med mange andre templer.»[22]
«Huset til Nefthys av Ramses-Meriamun», gudinnen og hennes helligdommer var under særskilt beskyttelse av Ramses II. Fundamentene til templene til Set og Nefthys ved Sepermeru ble gjenoppdaget og identifisert på 1980-tallet, og Nefthys’ tempel var et selvstendig tempelkompleks innenfor Sets område.[23]
Det kan bli liten tvil om at kulten til Nefthys eksisterte i tempelet og den store byen Herakleopolis, nord for Sepermeru. En statue i legemestørrelse av gudinnen, noe oppbevart i Louvre, hadde en merkelig endret inskripsjon. Den hadde opprinnelig vært stasjonert ved tempelet i Medinet-Habu som en del av den kultiske feiringen av den faraoiske Sed-festivalen, men ble ved et tidspunkt fraktet til Herakleopolis og til tempelet til Herishef. Inskripsjonen hadde opprinnelig en henvisning til Medinet-Habu, men den var endret til Herakleopolis. En «profet for Nefthys» er faktisk dokumentert for byen Herakleopolis i løpet av 30. dynasti.[24][25]
Hovedguden for sjuende nome
[rediger | rediger kilde]
Nefthys ble betraktet som den særskilte beskytteren av den hellige føniks, også kalt for benufuglen. Denne rollen kan ha sin opprinnelse fra en tidligere assosiasjon i hennes opphavsby Heliopolis som var kjent for sitt tempel for Benu. I denne rollen ble hun gitt navnet Nefthys-Kheresket, og en mengde tempeltekster fra Idfu, Dendera, File, Kom Ombo, El Qa'la, Esna, og andre steder samarbeidet i denne identifiseringen av Nefthys som den øverste gudinne for sjuende nome i Øvre Egypt, mens det var en annen helligdom for Benu. Hun var også gudinnen for «Godset for Sistrum» i byen Hu (eller Hwt-Sekhem), i ptolemeisk tid kalt for Diospolis Parva, hovedstaden i sjuende nome. Der var Nefthys den fremste beskytteren for en osirisk relikvie av benufuglen, og av den lokale Horus/Osriris-manifestasjonen av den levende guden i form av farao Neferhotep.[26]
Nefthys var den mest utstrakte og en av de mest vanlige guddommen som ble dyrket oldtidens Egypt som en del av gruppe tempelguder. Derfor kunne hennes kultbilder bli funnet som en del av det guddommelige følge i templene i Kharga, Kellis, Deir el-Hagar, Koptos (Qift), Dendera, File, Sebennytos, Busiris, Shenhur, El Qa'la, Letopolis, Heliopolis, Abydos, Teben, Daklehoasen, og over det meste av Egypt.[27] I de fleste tilfeller ble Nefthys plassert som den ene av triade sammen med Osiris og Isis, eller Isis og Horus, eller Isis og Min, eller som en del av en kvartett av guddommer. Det er kanskje på denne måten at hun utførte sin rolle som en betydningsfull nasjonal guddom hvor den fremste rollen var å gi kraftfull støtte til andre guddommer i et mangfold av tempelkulter, «nyttig» og «utmerket» guddom, som hennes primære titler reflekterte.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523
- ^ El-Shahawy, Abeer (2005): The funerary art of Ancient Egypt: a bridge to the realm of the hereafter, American University in Cairo Press, ISBN 977-17-2353-7, s. 73
- ^ a b c Seawright, Caroline (31. januar 2001): «Nephthys, Sister of Isis, Mistress of the House» Arkivert 28. juni 2017 hos Wayback Machine., The Keep
- ^ Graham, Geoff (1997): Ancient Egyptian Language Discussion List
- ^ Wilson, P. (1997): 'A Ptolemaic Lexikon: A Lexicographical Study of the Texts in the Temple of Edfu' i: OLA 78
- ^ Wainwright, G.A. (februar 1941): Seshat and the Pharaoh i: The Journal of Egyptian Archaeology, 26, s. 30-40
- ^ Schomp, Virginia (2007): The Ancient Egyptians, Marshall Cavendish, s. 27
- ^ Györy, Hedvig (2003): «On a Topos in Egyptian Medical History» i: Eyma, A.K.: A Delta-man in Yebu, Universal-Publishers, s. 219
- ^ Redford, Donald B. (November 1967): «The Literary Motif of the Exposed Child» (sammenlign Ex. ii 1-10), Numen, 14, Fasc. 3. , s. 222-223
- ^ Kitchen, K.A. (1993): Ramesside Inscriptions, Blackwell
- ^ Sauneron, Serge (1960): Inscriptions romaines au temple de Khnoum à Elephantine, Kairo : Schweizerisches Institut für Ägyptische Bauforschung und Altertumskunde in Cairo, 6, 46 n.d.; Budge, E.A. Wallis (1900): Egyptian Religion, s. 106
- ^ Porter, Bertha; Moss, Rosalind (1972): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs, and Paintings. II. Theban Temples. Oxford: Clarendon Press (se også [http://www.griffith.ox.ac.uk/topbib.HTML «Topographical Bibliography (Porter & Moss)», Griffith Institute, Oxford University
- ^ Allen, James P.; Manuelian, Peter Der (2005): The Pyramid Texts, SBL
- ^ a b Levai, Jessica (20. april 2007): "Nephthys and Seth: Anatomy of a Mythical Marriage" Arkivert 2017-04-22, hos Wayback Machine., Paper presented at The 58th Annual Meeting of the American Research Center in Egypt, Wyndham Toledo Hotel, Toledo, Ohio, Apr 20, 2007, Allacademic.com
- ^ Budge, E. A. Wallis (1968): The Book of the Dead According to the Theban Recension, Health Research
- ^ Shafer, Byron Esely; Arnold, Dieter (2005): Temples in Ancient Egypt, s. 112
- ^ Graven til Thutmosis III, det attende dynasti
- ^ Berlandini, J., s. 41-62, Varia Memphitica, VI - La stèle de Parâherounemyef, BIFAO 82. Jf. Staring, Nico (2014): A Relief from the Tomb of the Memphite Mayor Ptahmose in the Nasher Museum of Art at Duke University, Bulletin of the Australian Centre for Egyptology 25, s. 117-146
- ^ Gutbub, A.; Bergman, J. (1984): «Nephthys découverte dans un papyrus magique in Mélanges», Publications de la recherche, université de Montpellier, Montpellier
- ^ Katary, Sally L.D. (1989): Land Tenure in the Ramesside Period Arkivert 22. april 2017 hos Wayback Machine., London: Kegan Paul International
- ^ Wilbour-papyrusen, seksjon 1. 28
- ^ Bologna-papyrusen, 1094, 5, 8-7, 1
- ^ 'Les Deesses de l'Egypte Pharaonique', LaChaud, R. (1992): Les Deesses de l'Egypte Pharaonique, Durocher-Champollion
- ^ Forgeau, Annie (1984): 'Pretres Isiaques,essai d'anthropolgie religieuse" i: BIFAO 84, s. 155-157
- ^ Llanos, Lucía Díaz-Iglesias (2017): Naref and Osiris Naref: A Study in Herakleopolitan Religious Traditions, Walter de Gruyter GmbH & Co KG
- ^ Sauneron, Serge (1960): Inscriptions romaines au temple de Khnoum à Elephantine, Bf. 6, 46; Pantalacci, L; Traunecker, C. (1990): Le temple d'El-Qal'a. Relevés des scènes et des textes. I' Sanctuaire central. Sanctuaire nord. Salle des offrandes 1 à 112
- ^ Bulletin de l'Institut Français d'Archéologie Orientale (BIFAO)
