Tolentino-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tolentino-traktaten av 19. februar 1797 var den fredsavtale som pave Pius VI ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia i 17961797. Den førte til en oppstykking av Kirkestaten som ble delt mellom Østerrike, kongedømmet Napoli og (en mindre del) den nyopprettede franske klientstat Den cisalpinske republikk.

Paven måtte avstå Avignon, Venaissin, Bologna, Ferrara og Romagna (som ble utropt til Den anconitanske republikk) og betale 15 millioner franc i krigsreparasjoner, og overlevere en rekke kunstskatter.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Under et forsøk på å bringe revolusjonen til Roma ble den franske general Mathurin-Léonard Duphot skutt og drept, hvorpå franskmennene okkuperte Roma den 10. februar 1798 og utropte Den romerske republikk fem dager etter. Fordi paven nektet å underkaste seg det franske styre, ble han tatt til fange og ført fra Roma om natten den 20. februar.