Marcus Vipsanius Agrippa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marcus Vipsanius Agrippa

Marcus Vipsanius Agrippa (63 f.Kr.12 f.Kr.) var en romersk statsmann og general. Han var en nær venn, svigersønn og minister av keiser Octavian (senere keiser Augustus). Agrippa var ansvarlig for det meste av Octavians' militære triumfer, spesielt sjøslaget ved Actium mot styrkene til Marcus Antonius og Kleopatra VII.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Agrippa ble født på landsbygden utenfor Roma, i en velstående familie av ridderlig grad. Hans far var Lucius Vipsanius Agrippa og hans søster var Vipsania Polla. Han var av samme alder som Octavian, og de var venner helt fra barndommen av. Begge tjenestegjorde som kavalerioffiserer under Julius Cæsar i slaget ved Munda i 45 f.Kr., der Agrippa hadde fulgt Cato for å kjempe mot republikanerne i Afrika. Etter slaget og hjemkomsten i Roma, adopterte Cæsar Octavian som sin arving. Mens Cæsar konsoliderte sin makt i Roma, sendte han Agrippa og Octavian for å studere i Apollonia, Illyria, med de makedonske legionene. Cæsar sendte også sønnen av en venn, Gaius Maecenas, for å studere sammen med dem.

De tre, Octavian, Agrippa og Maecenas, utviklet et nært vennskap mens de var borte fra Roma under Cæsars ordre. Agrippa steg fort i gradene i de makedonske legionene, for kommandantene så hans enestående egenskaper som leder. Han lærte også om arkitektur, lærdom han ville bruke senere i livet. Det var mens de var i Apollonia at nyheten om mordet på Cæsar nådde dem. Etter råd fra ham og Maecenas, satte Octavian umiddelbart kursen mot Roma.

Vei mot makten[rediger | rediger kilde]

Etter Octavians tilbakekomst i Roma, ble de klar over at de var avhengig av støtte fra legionene. Agrippa reiste derfor tilbake til Hellas, der han tok kommandoen over de makedonske legionene (især Legio IIII), og marsjerte dem til Roma. Da Octavian hadde sine legioner, inngikk han en pakt med Marcus Antonius og Marcus Aemilius Lepidus i det andre triumvirat, for å håndtere Cæsars mordere, de selverklærte «frigjørerne» (liberatores). Agrippa kjempet sammen med Octavian og Antonius, som Octavians mest fremtredende general i slaget ved Filippi.

Etter at de kom tilbake til Roma i 41 f.Kr., sendte Octavian Agrippa i krigen mot Lucius Antonius og Fulvia Antonia, broren og konen til Marcus Antonius. To år senere ledet Agrippa kampen mot aquitanierne i Gallia, og krysset Rhinen, som den andre romer etter Julius Cæsar, for å straffe et opprør blant germanske stammer. Etter han kom tilbake til Roma, nektet han å motta triumfen han ble tilbudt; han aksepterte imidlertid konsulembetet for 37 f.Kr.

Octavian, uten Agrippas hjelp, prøvde i 37 f.Kr. å erobre Sicilia fra Sextus Pompeius, men ble slått i et sjøslag ved Messina, og igjen i august 36 f.Kr. Octavian sendte derfor Agrippa mot Sextus. Agrippa satte umiddelbart mannskapet i hardtrening, helt til han følte seg rustet til å gå til angrep mot Sextus. Senere det samme året klarte han å bekjempe motstanderen ved Mylae (samme sted der det berømte slaget stod under første punerkrig) og Naulochoi, og innen en måned var Pompeius slått. Agrippa mottok en corona navalis (en sjøkrone) for felttoget.

Livet som statsmann[rediger | rediger kilde]

Hadrian's Pantheon ble bygget etter Agrippas design. Den bærer inskripsjonen M·AGRIPPA·L·F·COS·TERTIVM·FECIT som betyr Marcus Agrippa, sønn av Lucius, bygget under hans tredje konsulat

I 33 f.Kr. ble Agrippa valgt som edil, en stilling der hans arkitekturkunnskaper kom til nytte. Han igangsatte store forbedringsprosjekter i Roma; restaurering og bygging av akvedukter, utvidelse og rengjøring av Cloaca Maxima, bygging av bad, søyleganger og hager. Han tok også initiativ til offentlige kunstutstillinger. At Augustus senere kunne si at han «fant byen av murstein, men etterlot den i marmor», var mye takket være Agrippa.

Agrippa ble nok en gang gitt kommandoen over flåten da krigen mellom Antonius og Kleopatra brøt ut. Octavians seier ved Actium i 31 f.Kr., var i all hovedsak Agrippas fortjeneste. Som et symbol på aktelse, ga Octavian Agrippa hånden til sin niese, Claudia Marcella den eldre i 28 f.Kr. Agrippa innehadde sitt andre konsulembete, sammen med Octavian, det samme året. De to var også konsuler det neste året, da Octavian fikk tittelen Augustus.

Til minne om slaget ved Actium, bygde Agrippa bygningen som fungerte som den romerske Pantheon frem til dets ødeleggelse i år 80. Keiser Hadrian brukte Agrippas design for å bygge sin egen Pantheon, som står der den dag i dag (se bilde). Inskripsjonen på Hadrians bygg, som ble bygget rundt 125, bevarte teksten som stod på Agrippas bygg.

Årene etter hans tredje periode som konsul, brukte Agrippa i Gallia, der han reformerte den provinsielle administrasjonen og skattesystemet, i tillegg til å bygge effektive veisystemer og akvedukter.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Hans vennskap med Augustus ser ut til å ha blitt preget av sjalusien fra hans svoger, Marcellus, som igjen trolig var oppmuntret av intrigene til Livia, Augustus' tredje kone, som fryktet påvirkningen Agrippa hadde på mannen hennes. Etter tradisjonen skal denne sjalusien har ført til at Agrippa forlot Roma, for å ta over guvernørstillingen i provinsen Syria. Agrippa sendte imidlertid sin legat til Syria. Selv forble han på Lesbos og styrte provinsen derfra. Etter Marcellus’ død, som skjedde innen et år etter at Agrippa forlot byen, ble han tilbakekalt av Augustus.

Det er sagt av Maecenas ga Augustus råd om å knytte Agrippa sterkere til seg ved å gjøre ham til svigersønn. I 21 f.Kr. skilte Agrippa seg fra Marcella og giftet seg med Augustus’ eneste datter Julia den eldre, enken etter Marcellus.

I 19 f.Kr. ble Agrippa satt til å slå ned et opprør i Hispania (Kantabrikrigene). Han ble utpekt til guvernør i Syria for andre gang i 17 f.Kr., der hans rettferdige og varsomme administrasjon ble anerkjent av befolkningen, særlig av jødene. Agrippa gjenopprettet den romerske kontrollen i Krim-provinsen.

Agrippas siste offentlige tjeneste var begynnelsen på erobringene av regionen ved øvre del av Donau, som etterhvert ble den romerske provinsen Pannonia. Han døde ved Campania i mars i år 12 f.Kr., i en alder av 51. Hans etterlatte sønn, Marcus Vipsaniu Agrippa Postumus, fikk navnet i hans ære. Augustus æret ham ved en storslått begravelse, og sørget selv i en måned. Videre tok Augustus personlig ansvaret for utdanningen av Agrippas barn, og adopterte Gaius og Lucius Cæsar. Det er ment at han ikke adopterte Agrippas tredje sønn, Agrippa Postumus, fordi han ønsket at Agrippas navn skulle vedvare.

Arv[rediger | rediger kilde]

Agrippa var også kjent som forfatter, spesielt innen geografi. Under hans styre ble Julius Cæsars drøm om en fullstendig kartlegging av riket en realitet. Han skal også ha skrevet en selvbiografi som har gått tapt.

Agrippa var, sammen med Maecenas og Augustus, delaktig i etableringen av principatet, som var systemet de senere keiserne hersket under, frem til krisene i det tredje århundre og etableringen av dominatet. Hans barnebarn Gaius, er i historien kjent som keiser Caligula, og hans oldebarn var keiser Nero.

Agrippa i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Film og TV[rediger | rediger kilde]

  • Marcus Agrippa, er en fiksjonalisert figur, basert på Marcus Vipsanius Agrippa, i TV-serien Rome. Han er spilt av Allen Leech.
  • Agrippa dukker opp i flere filmatiseringer av Kleopatra, der han ofte er feilaktig fremstilt som en gammel mann.

Literatur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Meyer Reinhold: Marcus Agrippa. A biography. The W. F. Humphrey Press: Geneva, New York 1933.