Jean-Baptiste-Siméon Chardin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chardins Selvportrett, også kjent som Portrett av Chardin med briller (1771). Få portretter av Chardin finnes, og han malte intet selvportrett før han var 72 år gammel. Han valgte å fremstille seg selv uten parykk og pent antrekk, noe som regnes som uvanlig på denne tiden. Pastellkritt, Louvre, Paris.

Jean-Baptiste-Siméon Chardin (født 2. november 1699 i Rue de Seine i Paris, Frankrike, død 6. desember 1779) var en fransk maler. Han regnes som en av de viktigste kunstnerne fra slutten av rokokko-perioden. Han ble hyllet av sine samtidige, særlig Diderot; som mester i nature morte. Selv biografer fra hans egen tid fant ham vanskelig å beskrive.

Han blir av mange regnet som den største av det attende hundreårets franske malere. Han brøt med rokokko-stilens maleri og dyrket det enkle både i interiørbilder og stilleben. Han ble født, levde og døde i Paris. Hans bilder er for det meste sjangerscener fra fransk hverdagsliv på 1700-tallet, fremstilt i en enkel og realistisk stil som inspirerte senere franske kunstnere som Gustave Courbet og Édouard Manet. Hans bilder blir opplevd som livaktige og usentimentale gjengivelser av virkelighet - inklusive å fremstille uskylden i et barn.

Chardin ble født mot begynnelsen av 1700-tallet, da moderne kunstkritikk ble utviklet. Han stilte ut regelmessig og ble ofte nevnt i pressen, og ble i stor utstrekning omtalt av en av de fremste litterære skikkelsene fra denne perioden, Denis Diderot (1713–1784), en venn og samler av hans verker. Intet av Diderots nedtegnelser ble utgitt før det følgende århundre. Chardin oppnådde tidlig berømmelse og suksess, kanskje takket være den omfattende distribusjonen av hans verker i form av trykk og etsninger.

Tid som elev[rediger | rediger kilde]

Jean Siméon Chardin ble født i Rue de Seine i Paris, og vokste opp i en spissborgerlig familie av håndverkere. Hans far var møbelsnekker, som, ifølge Cochin, «var blitt kjent for å lage fremragende biljardbord». Hans gudfar og gudmor var også møbelsnekkere. Jean Chardin håpet naturligvis at sønnen skulle følge familietradisjonen. Da sønnen var uvillig, aksepterte faren hans ønske om å bli maler.

Hans far satt ham i lære hos Pierre-Jacques Cazes, en historiemaler som ikke hadde kapital til å betale for modeller. Han pleide å spørre sine elever om å kopiere sine egne malerier.

Han var sønn av en kunstsnekker (ebenist). Faren lot ham gå i lære hos en etablert kunstner som brukte kopiering av gamle kopperstikk som eneste undervisningsmetode. Etter en tid fikk han litt hjelp med fargeblanding av en maler. Stort sett lærte han seg malekunsten uten hjelp av annet enn hva han kunne se på museer og andre steder. Som selvlært ble han lite opptatt av de tidligere kunsthistoriske forhold som akademiene underviste om.

Han ble etterhvert oppfordret til å stille ut noen av sine stillebener i en «unge kunstnere-utstilling» der de vakte såpass oppmerksomhet at han ble tilbudt å stille dem i «Grand Salon» som var den tids hovedforum for etablert kunst. (En av juryen hadde sett bildene og misforsto, han trodde de var flamske eller nederlandske). Han fikk etterhvert støtte fra den franske adelen, inklusive Ludvig XV, tross at motivene var svært borgerlige og enkle. Han ble medlem av det franske akademiet i 1728.

I dag har alle de store museene i verden verker av ham. Mange har plass i Louvre. Bildene ble kopiert og trykket opp i store opplag, som ble populære også blant småborgerskapet.

Mange av arbeidene hans er pasteller, som han var svært dyktig med.


Gutt med snurrebass, ca. 1735, oljemaleri.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Artcylopedia: Jean-Baptiste Siméon Chardin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Stilleben med flaske og frukt, ca. 1750 (legg merke til de naturtro refleksene i blanke flater).
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jean Siméon Chardin – bilder, video eller lyd