Islamsk kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Islamsk kunst er en bred betegnelse på den kunst som hovedsakelig skapt av muslimer, influert av de islamske kulturer i ulike muslimske land. Islamsk kunst indikerer den kunstneriske produksjon som har skjedd fra Hija-perioden (ca. 622 e.Kr.) til 1800-tallet innenfor et område som strekker seg fra Spania og Marokko og til Indonesia.

Slike kunstneriske verker inkluderer arkitektur, malerier, kalligrafi, keramikk og metallarbeider. Den som karakteriserer islamsk kunst er ofte definert av filosofene og åndsretninger innenfor de muslimske tradisjoner. Selv om all islamske kunstverk er skapt av teknikker og filosofi som er avledet fra den islamske tankeverden, er ikke islamsk kunst nødvendigvis religiøs i sin bruk eller betydning. Ofte er temaene i disse arbeidene fullstendig verdslig i sin natur.

Sentralt i islamsk kunst[rediger | rediger kilde]

Islamsk kunst, en del av islamske studier, har gjennom historien vært hovedsakelig abstrakt og dekorativ som portretterer geometriske, blomstrete, «arabisk stil», smidige spiraler, og kalligrafisk formgivning. Ulik den sterke tradisjonen av å avbilde det menneskelige legeme i kristen kunst, er det en hovedregel i de fleste muslimske land å ikke inkludere beskrivelse av menneskelige vesener. Det er spesielt riktig for tidlig islamsk-arabisk kunst. Mangelen på portretter har sin årsak i den faktum at islam i sin tidligste fase forbød avbildninger av menneskelige vesener, spesielt profeten Muhammed. Det grunnes i at muslimer tror at avbildninger av profeten vil forføre til idolisering av det samme. Forbudet mot avbildning av mennesker kalles for anikonisme (dyrkelse av symboliske objekter framfor avbildning av guddom). Det er spesielt uvanlig å finne avbildninger av den menneskelige form i moskeer. I løpet av de siste to århundrene, spesielt etter at kontakten med den vestlige verden har økt, har dette forbudet (utenfor moskeene) blitt avlempet i sådan grad at kun ortodokse muslimer avviser avbildninger av mennesker.

Islamsk kunst er vanligvis sentrert rundt Allah, og ettersom Allah ikke kan bli representert av bilder – «Selv om tror ham er, er han ikke», benyttes geometriske mønstre isteden. Mønstrene er tilsvarende til den arabiske stil som innebærer geometrisk form, men ikke nødvendigvis brukt for å uttrykke ordens og naturens idealer.

Kalligrafi[rediger | rediger kilde]

Forbudet mot å tegne eller male mennesker når Koranen skal høyaktes har ført til at islamske kunstnere har utviklet arabisk kalligrafi til en egen kunstform. Kalligrafer har lenge trukket ordspråk og sitater fra Koranen og omdannet disse til en egen blomstrete kunstform for uttrykke den skjønnhet de har oppfattet fra Koranens vers.

Noen eksempler på arabisk kalligrafiske stiltrekk:


Tyrkisk Celi Diwani (Al Jali) skrift.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]