Domenico Ghirlandaio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Domenico Ghirlandaio - "Bebudelsen" (1486-1490). Freske i Cappella Tornabuoni, Santa Maria Novella.

Domenico Ghirlandaio, (egentlig Domenico di Tommaso Bigordi) (født i 1449 i Firenze, Italia, død 11. januar 1494 i Firenze) var en italiensk maler under ungrenessansen. Han tilhørte den florentinske skolen.

Ghirlandaio hadde av sin far blitt skolert i gullsmedyrket, men vant sin berømmelse fremfor alt i egenskap av å være freskomaler. Han skapte en høytidelig stil som gjenspeiler det florentinske maleriets utvikling før Leonardo da Vinci. Hans tidligste kjente verk er freskene (1472–1473) ovenfor familien Vespuccis alter i Ognissanti-kirken i Firenze. Han malte senere for den samme kirken Sankt Hieronymus og Nattverden (begge i 1480).

Ghirlandaio var i Roma i 1481-1482 og utførte to fresker i Det sixtinske kapell. Den bevarte fresken, Apostlene Petrus og Andreas kallelse, er et eksempel på Ghirlandaios vane å innbefatte portretter av de han kjente som vitner til en religiøs hendelse. I freskene i Sassettikapellet i Santa Trinità i Firenze innlemmet han portretter av medlemmene av familiene Medici, Sassetti og Spini. Øvrige verk av Ghirlandaio er blant annet Bebudelsen (se bilde), Jomfru Marias fødsel og flere malerier med motivet Madonnaen med helgenen.

Blant Ghirlandaios verkstedsmedarbeider fantes broren Davide (1452–1525). Sønnen Ridolfo (1483–1561) var en ubetydelig florentinsk maler. Av større betydning er det faktum at Michelangelo var en av Ghirlandaios elever, og av ham lærte seg å beherske freskomaleriets teknikk.