Johannes Vermeer
| Johannes Vermeer | |||
|---|---|---|---|
 Utsnitt av «Koblersken», mulig selvportrett |
|||
| Født | døpt 31. oktober 1632 Delft, De forente Nederlandene |
||
| Død | 15. desember 1675 (Ca. 43 år) Delft, De forente Nederlandene |
||
| Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
| Felt | Maleri | ||
| Utdannelse | Muligens elev av Carel Fabritius | ||
| Periode | Barokken, den nederlandske gullalderen | ||
| Kjente verk | «Pike med perleøredobb» «Maleren i sitt atelier» også kalt «Allegori over malerkunsten» |
||
| Inspirert av | Carel Fabritius Leonaert Bramer Dirck van Baburen |
||
| Inspirerte | Vilhelm Hammershøi Salvador Dalí |
||
| Beskyttere | Pieter van Ruijven | ||
Johannes Vermeer eller Jan Vermeer, i sin egen tid også kalt Joannis ver Meer, Joannis van der Meer (døpt 31. oktober 1632 i Delft, begravet 15. desember 1675 i Delft[1]) var en hollandsk maler som i dag regnes som en av den nordeuropeiske barokkens fremste kunstnere.
Vermeer spesialiserte seg på interiørscener fra middelklassen og var en moderat fremgangsrik, provinsiell sjangermaler mens han levde. Det ser ut til at han aldri var særlig velstående, kanskje fordi han produserte relativt få malerier og han etterlot seg gjeld som gikk i arv til ektefelle og barn.
Vermeer arbeidet sakte og svært detaljert, med lyse farger, noen ganger dyre pigmenter. Han foretrakk kornblå og blytinngul. Han er også kjent for sin bruk av lys i bildene sine.
_-_The_Girl_With_The_Pearl_Earring_(1665).jpg)
Olje på lerret
46,5 x 40 cm[2]
Mauritshuis
Olje på lerret
143 x 130 cm[5]
Metropolitan Museum of Art
Ca. 1665/1666
Olje på lerret
120 × 100 cm[7]
Kunsthistorisches Museum
Midt på 1660-tallet fikk Vermeer plutselig et fremragende grep på lys og perspektiv, noe han siden har vært berømt for. Man har lurt på om han benyttet et camera obscura – et apparat som via en linse projiserer motivet over på en overflate.[8][9]
I sin levetid var han kjent i Delft og Haag, men hans beskjedne berømmelse forsvant fort etter hans død; han var knapt nevnt i Arnold Houbrakens store kildebok om hollandsk maleri fra 1600-tallet, og i nær to århundrer ble han ikke nevnt i oversikter over nederlandsk kunst. På 1800-tallet ble Vermeer gjenoppdaget av Gustav Friedrich Waagen og Théophile Thoré-Bürger, som gav ut et essay hvor de tilskrev ham 66 bilder, senere er antallet endret og bare 35 malerier kan med sikkerhet tilskrives ham. Siden den tid har Vermeers omdømme tatt seg opp, og han er nå anerkjent som en av de viktigste malerne fra den nederlandske gullalderen.
Innhold |
[rediger] Liv
Forholdsvis lite er kjent om Vermeers liv. Han ser utelukkende ut til å ha hengitt seg til kunsten og levde hele livet i Delft. De eneste kildene til informasjon er registre, noen få offisielle dokumenter og kommentarer fra andre kunstnere; det var på grunn av dette at Thoré Bürger gav ham navnet «sfinksen fra Delft».
[rediger] Ungdom
Den 31. oktober 1632 ble Johannes døpt i den reformerte kirken. Faren hans, Reijnier Jansz. Vos, var fra middelklassen og arbeidet med silke eller caffa; en blanding av silke og bomull eller ull. Som lærling i Amsterdam bodde Reijnier i det fasjonable strøket, Sint Antoniebreestraat, den gang en gate med mange fastboende malere.
I 1615 giftet han seg med Digna Baltens fra Antwerpen, og i 1620 fikk Reijnier og hans kone en datter, som ble døpt Gertruy. De flyttet til Delft der de slo seg ned i barndomshjemmet, et herberg som het De Drie Hamers med adresse Beestenmarkt 14-14a. Reijnier selv kom til verden i Beestenmarkt 26.
I 1625 havnet Reijnier i en krangel, og soldaten han kranglet med døde av skadene fem måneder senere. På samme tid begynte Reijnier å handle med malerier, og rundt 1628 flyttet han og familien til herberget «De Vliegende Vos» som hadde adresse Voldersgracht 25, og Reijnier ble i tillegg til å være kunsthandler nå også herbergist. I 1641 kjøpte han et større vertshus kalt «Mechelen» ved det store torget, Markt, i Delft. Kjøpet av vertshuset innebar en betydelig finansiell byrde. Fra 1640 tok Reijnier navnet Vermeer i bruk. Da Vermeers far døde i 1652, begynte Vermeer å forhandle malerier.
[rediger] Giftermål og familie
I april 1653 giftet Johannes Reijniersz Vermeer seg med en katolsk kvinne ved navn Catherina Bolnes.[10] Vielsen fant sted i den nærliggende og rolige landsbyen Schipluiden. Hans svigermor, Maria Thins, var en velstående kvinne og det var muligens hun som insisterte på at Vermeer konverterte til katolisismen før han inngikk giftermålet 5. april. Enkelte forskere tviler på at Vermeer ble katolikk, men et av hans malereier, «Allegorien over den katolske tro», laget mellom 1670 og 1672, reflekterer over troen på nattverden. Liedtke har foreslått at det ble laget for en katolsk beskytter, eller til en schuilkerk, en skjult kirke.
På et tidspunkt flyttet paret inn hos Catherinas mor, som bodde i et ganske rommelig hus ved Oude Langendijk, nesten ved siden av en skjult Jesuittkirke. Her bodde Vermeer resten av livet, og produserte malerier i forrommet i andreetasjen. Hans kone fødte 14 barn: fire av dem ble begravet før de ble døpt, men ble registrert som «barn av Johan Vermeer». Fra testamenter som er skrevet av slektninger, er ti navn nevnt: Maria, Elisabeth, Cornelia, Aleydis, Beatrix, Johannes, Gertruyd, Franciscus, Catharina og Ignatius. Ganske få har et navn med bibelske konnotasjoner, og det er svært sannsynlig at den yngste, Ignatius, var oppkalt etter grunnleggeren av jesuittordenen.
I 1672 ble Nederlandene rammet av det såkalte Rampjaar – et Anno Horribilus av krig og økonomisk ruin. Ludvig XIV av Frankrike invaderte de forente Nederlandene fra syd og fra øst angrep en engelsk flåte og to allierte tyske biskoper og forårsaket mer ødeleggelse. Mange innbyggere fikk panikk og skoler, butikker osv. ble stengt. Vermeers svigermor Maria Thins som var forholdsvis velstående og som sannsynligvis i stor grad hadde understøttet familien økonomisk,[11] led i den forbindelse et stort økonomisk tap da hennes landområder i nærheten av Schoonhoven ved elven Lek ble oversvømmet i et forsøk på å forhindre den franske hæren i å krysse den hollandske vannlinjen.
I 1674 foretok Vermeer flere forretningsreiser på vegne av Maria Thins. Først til Gouda og senere til Amsterdam. I Amsterdam snøt han henne tilsynelatende da han lånte et større beløp ved å benytte hennes navn som kausjon uten at hun visste det. Vermeer hadde da selv store økonomiske problemer og døde kort tid etter – ifølge ektefellen som følge av stress på grunn av økonomien. Han ble gravlagt i familiegraven i den protestantiske Oude Kerk, uten at enken hadde råd til å betale hverken gravsten eller den vanlige gaven til de fattige. I kirkeboken er det angitt at det ikke var noe å hente hos familien økonomisk sett, der står det «niet te halen».[12]
Ektefellen anga som sagt at hans tidlige død skyldtes stress som følge av alle hans finansielle bekymringer. Disse var forårsaket av kollaps i kunstmarkedet noe som hadde undergravet hans økonomiske stabilitet både som kunsthandler og som kunstmaler. Ettersom hun nå sto alene med 11 barn å forsørge og uten økonomisk understøttelse anmodet hun retten om å hjelpe henne slik at gjelden Vermeer hadde opparbeidet seg kunne avskrives.
Til å bedømme i saken utnevnte rådhuset Anton van Leeuwenhoek som administrator. Fortegnelsen over boet viste at huset hadde åtte rom som var fylt med malerier, tegninger og møbler. I atelieret var det to stoler, to staffelier, tre paletter, ti lerreter, et skrivebord, et eketresbord, et mindre treskap med skuffer og andre ting uten verdi.
Nitten av Vermeers malerier var testamentert til ektefellen og hennes mor. Enken solgte to av bildene til bakeren Hendrick van Buyten for å betale en stor gjeld til bakeren for brød.
Maria Thins døde i 1680 og ble begravet ved siden av Johannes Vermeer i Oude Kerk. Catherina døde i 1687 under et besøk hos sin datter Maria Vermeer.[13] Hun ble også begravet i Oude Kerk.
[rediger] Karriere
Det er ikke sikkert hvor Vermeer ble opplært som maler, eller hos hvem, men man tror han studerte i sin hjemby. Fordi Vermeer eide noen malerier eller tegninger av Carel Fabritius er det foreslått at Fabritius var hans lærer. Den lokale autoriteten, Leonaert Bramer, var en venn, men deres malerstil er heller forskjellig.[14] Liedtke har anført at Vermeer kunne ha vært autodidakt og fått informasjon fra en av farens kontakter.[15]Noen forskere tror at Vermeer ble opplært under den katolske maleren Abraham Bloemaert. Vermeer arbeidet i tilnærmet samme stil som noen av Utrecht-Caravaggistene. I Delft konkurrerte Vermeer muligens med Pieter de Hoogh og Nicolaes Maes som produserte sjangermalerier i en lignende stil.
29. desember 1653 ble Vermeer medlem av Sankt Lukas-gildet,[1] en handelsforening for malere. Gildets opptegnelser gjør det klart at Vermeer ikke betalte den vanlige opptagelsesavgiften. Det var et år med pest, krig og økonomisk krise; ikke bare var Vermeers finansielle omstendigheter vanskelige. I 1654 led Delft under den forferdelige eksplosjonen kjent som «tordenskrallet i Delft», som ødela en stor del av byen.[16]
I 1657 har han muligens funnet en beskytter, den lokale kunstsamleren Pieter van Ruijven,[17]som lånte ham penger.
I 1662 ble Vermeer valgt som leder av Sint-Lucasgildet og han ble gjenvalgt i 1663, 1670 og 1671,[1] noe som dokumenterer at han i likhet med Bramer ble ansett som en etablert håndverker blant sine likemenn.
[rediger] Metoder
Olje på lerret
46,5 x 39 cm
Rijksmuseum[18]
Olje på lerret
50,5 × 46 cm
Frick Collection
Olje på lerret
160 × 142 cm
National Gallery of Scotland
Olje på lerret
98,5 × 117,5 cm
Mauritshuis
Olje på lerret
72,5 × 64,7 cm
Tilhører Isabella Stewart Gardner Museum
Maleriet ble stjålet i mars 1990 og har ikke kommet til rette.[19][20]
Olje på lerret
72,2 × 59,5 cm
Nasjonalgalleriet i Irland
 |
Kjenner du forresten en maler, som heter Van der Meer, som for eksempel malte en meget vakker hollandsk kvinne, som er fruktsommelig? Denne merkelige malerens palett består av blått, sitrongult, perlegrått, sort og hvitt. Selvfølgelig kan man i hans få bilder finne alle farver, men kombinasjonen sitrongult, tonet blått og lysegrått er like så karakteristisk for ham, som den harmoniske sammensmeltning av sort, hvitt, grått og rosa er det for Velasquez. |  |
| – van Gogh i brev til Emile Bernard. Arles, søndag 29. juli 1888.[22][23] | ||
Vermeer arbeidet minutiøst og langsomt og med eksepsjonell presisjon, slik at han produserte kun rundt tre malerier i året. Han benyttet lyse farver, noen ganger inneholdt de dyre pigmenter, og ofte kombinert på lerretet slik at farvekontrastene fremstår sterkt og skjærende. Ofte marineblå og sitrongul side om side. Han er også kjent for en effektfull bruk av lys.
Flere av Vermeers verker er kjennetegnet ved en kraftig perspektivforskyving, for eksempel «Soldaten og den smilende piken», slik at det ved første øyekast kunne se ut som om perspektivet var fordreiet eller direkte feil. Perspektivet er imidlertid riktig; effekten er et resultat av at rommet er lite. Resultatet blir en effektfull fornemmelse av å stå helt tett inntil personene i motivet slik at man selv er en del av selskapet.
Det har blitt spekulert i om han benyttet seg av et camera obscura for å oppnå den bemerkelsesverdige, nesten fotografiske, minutiøse presisjon og detaljerikdom. Detaljer i flere av maleriene nærmer seg impresjonistiske aspekter og har glorieligende lyseffekter som begge kan være et produkt av et bilde prosjektert gjennom et camera obscura. En av de tidlige utviklere av camera obscura Anton van Leeuwenhoek var fra Delft og var en venn av Vermeer. Noe apparat fremgår ikke av opptegnelsene fra konkursboet hans, som ble gjort opp av Leeuwenhoek, og det er ikke endelig bevist.
[rediger] Motiver
Vermeers første malerier tilhørte den historiske sjangeren, hvor motivene var tatt fra antikkens mytologiske verden eller fra kirke- og bibelhistorien. Dette ble i samtiden ansett for den høyeste og fineste formen for maleri og antagelig var det en nødvendighet eller til hjelp å kunne fremvise slike malerier både for almen anseelse og i forbindelse med opptak i Sint-Lucasgildet. Senere spesialiserte Vermeer seg mer i sjangermalerier og delvis i bylandskaper.
[rediger] Historiske motiver
De tre tidligste bevarte bildene er alle i historiesjangeren og i tillegg kjennetegnes de av å være av betydelig større format enn flertallet av de senere verkene. «Kristus hos Maria og Martha» er på 160 x 142 cm,[24] «Dianas hvil» eller «Diana med nymfer» på 98,5 x 105 cm[25] og «Den hellige Praxedis» på 101,6 x 82,6 cm.[26]
«Kristus hos Maria og Martha» tar for seg avsnittet i Lukasevangeliet hvor Jesus overnatter i Maria og Marthas hus i Jerusalem. Mens Maria er travelt opptatt i kjøkkenet sitter hennes søster ved Jesu føtter og lytter. Temaet var et populært motiv på 1600-tallet i flamsk og nederlandsk billedkunst. Det var ideelt til å fremstille tidens protestantiske oppgjør med katolisismen, i forbindelse med emnet: gode gjerninger, som enkelte mente var overfladisk og ikke tilstrekkelig til å oppnå frelse. I tillegg tillot emnet å fremstille kontrasten mellom det aktive liv og det kontemplative liv.
I bildet benytter Vermeer seg av en enkel triangulær komposisjon. Maria sitter ved Jesu føtter, hun har tatt av seg skoene som symbol på ydmykhet. Jesu hode er omkranset av en svak strålekrans. Martha holder en kurv med brød – en hentydning til nattverden, mens Jesus peker på Maria for å vise at hun har valgt «den gode siden». Måten Maria holder hodet på symboliserer ettertenksomhet. Allerede på dette tidspunkt viser Vermeer sin forkjærlighet for sterke, intense farver og farvekontraster, spesielt i møtet mellom den hvite duken, Marias røde trøye og Jesu blå kappe.
«Dianas hvil» fremstiller en scene fra Ovids Metamorfoser. Diana var den romerske jaktgudinnen og ble ansett for å være jomfruelig og kysk. På maleriet sitter hun på en sten omgitt av fire nymfer. Denne scenen ble gjerne malt med Diana naken eller halvnaken og med klare erotiske undertoner, men Vermeers Diana er fullt påkledd, anstendig og nesten snerpete.
«Den hellige Praxedis» er tilskrevet Vermeer selv om det er stor uenighet mellom eksperter om dette.[27] Det har blitt antatt at maleriet er en kopi av et verk av Felice Ficherelli, selv om også dette er omdiskutert. Maleriet fremstiller den romerske martyren Sankt Praxedis eller Praxedes. Dersom det er utført av Vermeer, er det sannsynligvis et av hans tidligste verk.
[rediger] Delft
Vermeer malte to motiver fra hjembyen Delft; «Den lille gaten» og «Prospekt fra Delft». Malerier med slike motiver ble sjelden malt til det generelle kunstmarkedet i Nederlandene, som regel var de utført til en spesifikk kommisjon – landskapsbilder malt på kommisjon kunne ofte oppnå betydelig høyere priser.
«Den lille gaten» fremstiller en rolig hverdagsscene i byen Delft og maleriet er utført med en særegen fotografisk presisjon. Men det er en illusjon; for gaten har sannsynligvis aldri eksistert.[28] Motivet er tilsynelatende bygget opp med elementer fra flere forskjellige steder og satt sammen til et harmonisk hele.
«Prospekt fra Delft» er et av Vermeers bilder hvor man antar at han har benyttet et camera obscura som hjelpemiddel i fremstillingsprosessen, dels på grunn av den presise detaljrikdommen maleriet er utført med, men også på grunn av det diffuse lyset som for eksempel sees i lyset i elven og som tilsvarer hva man ville observere gjennom et camera obscura.
[rediger] Moraliserende malerier
«Koblersken» blir ansett for å være Vermeers første sjangermaleri og hører til i underkategorien som kan betegnes som bordellbilder.[29]Dette var en sjanger som var høyt ansett i samtiden da den kunne benyttes til å avbilde Jesu lignelse om Den fortapte sønn beskrevet i Lukasevangeliet. Vermeers motiv har da også en religiøs dimensjon som kan ses i personen lengst til venstre som etter all sannsynlighet skal forstås som nettopp den fortapte sønn som kaster bort arven sin på spill og horer. Den fortapte sønn er sannsynligvis også et selvportrett av Vermeer, noe som ofte var vanlig i slike bilder.
Et annet maleri med moralsk oppbyggelig tema er «Sovende pike» eller «Sovende kvinne» som fremstiller en kvinne som sover ved et bord. Av en karaffel med vin fremgår det at hun er beruset og måten hun hviler hodet på armen på symboliserer lediggang og dovenskap. Den elegante påkledningen viser at hun ikke er en hushjelp, men fruen i huset. Hennes drukkenskap og dovenskap strider imot moralen; husfruen skulle være flittig, arbeidsom, gudfryktig og et godt eksempel for resten av husholdningen.
Ved å analysere maleriet med røntgenstråler fremgår det at Vermeer opprinnelig hadde inkludert noen elementer som han senere malte ut. Det var opprinnelig en mann i rommet bak og en hund ved døren. Som vanlig underspiller Vermeer det moralske poenget og fremhever maleriets estetiske kvaliteter. Utelatelsen av mannen og hunden medfører også at kvinnen fremstår enda mer isolert.
Kvinnen som er benyttet som modell ligner noen av kvinnene som Vermeer malte på et senere tidspunkt og enkelte kunsteksperter antar at det er Catherina Bolnes, ektefellen[30]
«Melkepiken» skiller seg ut fra de to overnevnte ved å angripe det moraliserende temaet fra en positiv vinkel ved å vise et eksempel til etterfølgelse. Tjenestefolk ble ellers som regel avbildet som dovne eller lidderlige i nederlandske malerier fra perioden. Piken i Vermeers maleri har ingen av disse amoralske egenskapene; tvertimot er hun både påpasselig og arbeidsom. Samme positive fremgangsmåte er benyttet i «Kniplersken».
[rediger] Avbildninger av kvinner
Bortsett fra «Prospekt fra Delft» har alle Vermeers malerier sterke kvinnelige hovedpersoner, men i de fleste av maleriene på en slik måte at kvinnene er en del av en større fortelling. Kun ett eller kanskje to malerier adskiller seg fra dette ved å være det som kan betegnes som egentlige portretter.
Mest kjent er «Pike med perleøredobb» hvor hans egen datter Maria Vermeer muligens har posert[31]Imidlertid kun som et utgangspunkt ettersom maleriet sannsynligvis ikke er ment som et portrett av en bestemt kvinne, men derimot som en tronie – en slags klisjéfigur. Maleriets moderne ry kommer primært av at maleriet frontet en vellykket Vermeer-utstilling på museet Mauritshuis i Haag i 1995 og 1996. Siden har det blitt laget både bok og film med utgangspunkt i maleriet. Motivet er hodet og overkroppen på en ung pike sett fra siden. Hun ser over skulderen tilbake på beskueren. En perle i sentrum har gitt navn til maleriet som også kjennes som «Piken med turban».
[rediger] Vitenskapen
To av Vermeers malerier behandler emnet vitenskap; «Astronomen» og «Geografen». Muligens har han ment at de to maleriene skulle fungere som del av en samlet utstilling som pendant til hverandre. Både astronomi og geografi var på tidspunktet helt fremme som de mest banebrytende forskningsfelter og i rivende utvikling og særlig for geografiens vedkommende av essentiel betydning for Nederlandene som handelsøkonomisk stormakt. Motivene har imidlertid også begge to en viss tvetydighet ved seg. De er begge innestengt i hvert sitt lille arbeidsrom og er iført lange kapper, noe som ikke var vanlig og i tillegg har de langt hår. Det er nesten som om det er noe fordekt og ukristelig ved deres inkvisitoriske undersøkelser inn i universets dypeste og mest intime hemmeligheter.
[rediger] Allegorier
To av Vermeers malerier skiller seg ut fra de hverdagsrealistiske temaene ved å være allegorier; «Allegori over den kristne tro» og «Allegori over malerkunsten», også kalt «Maleren i sitt atelier». Ingen av de to maleriene er navngitt av Vermeer, som forresten ikke har navngitt noen av sine malerier. Sistnevnte maleri ble tidlig assosiert med benevnelsen «malerkunsten»; i Catherina Vermeers konkursbo ble det betegnet som «Bildekunsten», «schilderconst» på nederlandsk.
Kvinnen i den blå silkekjolen holder en bok i den ene hånden og en barokktrompet i den andre og er ikke en allegori over maleriet, men derimot Kleio, historieskrivingens muse. I dette fulgte Vermeer ganske nøyaktig Cesare Ripas symbolanvisninger i Iconologia og maleriet er derfor ikke en allegori over billedkunsten, men over historien. Både trompeten og laurbærkransen er symboler på Gloria, ære og berømmelse og Kleio er etymologisk avledet av det greske ordet for det samme.
Kartet i bakgrunnen er identifisert som produsert av Claes Jansz. Visscher og viser de sytten nederlandske provinsene slik de var før det ble inngått fred med Spania etter krigen som ble avsluttet i 1648. Vermeer har etter all sannsynlighet tegnet inn et foreldet kart med hensikt for å hedre den nederlandske frihetshelten Vilhelm I av Oranien.
«Allegori over den kristne tro» eller «Allegori over kristendommen» følger også Ripas anvisninger. I tillegg symboliserer den prominente glasskulen som henger midt i rommet menneskets tankevirksomhet. Maleriet har en rekke katolske overtoner og det er antatt at maleriet var et bestillingsverk, bestilt av den nærliggende jesuitterordenen, men det finnes ingen bevis for dette.[32] Maleriet anses generelt i dag for å være et av Vermeers mindre heldige, men i samtiden var det derimot et av hans mest verdsatte.
[rediger] Verkliste
Verkenes årstall er problematiske ettersom Vermeer selv har angitt dato på få av maleriene. Han har for eksempel angitt dato på «Koblersken» og «Astronomen»; «Geografen» er også påført en dato, men den er påført senere av en annen person. Datoen for de resterende bildene er kun omtrentlige.[33] Tre malerier er omdiskutert; «Den hellige Praxedis», «Ung pike med fløyte» og «Sittende kvinne ved en virginal»)
| Datering | Tittel | Tilhører | Format (cm) |
|---|---|---|---|
| signert, ± 1653–1656 | «Dianas hvil»/«Diana med nymfer» | Mauritshuis, Haag | 98,5 × 105 |
| signert, ± 1654–1656 | «Kristus hos Maria og Martha» | National Gallery of Scotland, Edinburgh | 160 × 142 |
| signert og datert 1655 | «Den hellige Praxedis» | Musée de la Chapelle de la Visitation i Monaco | 101,6 × 82,6 |
| signert og datert 1656 | «Koblersken» | Gemäldegalerie Alte Meister, Dresden | 143 × 130 |
| ± 1656–1657 | «Sovende pike» | Metropolitan Museum of Art, New York | 87,6 × 76,5 |
| ± 1657–1659 | «Pike som leser et brev ved et vindu» | Gemäldegalerie Alte Meister, Dresden | 83 × 64,5 |
| signert, ± 1657–1661 | «Den lille gaten» | Rijksmuseum, Amsterdam | 53,5 × 43,5 |
| ± 1655-1660 | «Soldaten og den smilende piken» | Frick Collection, New York | 50,5 × 46 |
| ± 1658–1661 | «Melkepiken» | Rijksmuseum, Amsterdam | 45,5 × 40,6 |
| ± 1658–1661 | «Et glass vin» | Gemäldegalerie, Berlin | 65 × 77 |
| signert, ± 1659–1660 | «Pike som drikker vin med to kavalerer» | Herzog Anton Ulrich-Museum, Braunschweig | 78 × 67 |
| ± 1658–1661 | «Musikktimen» | Frick Collection, New York | 73,3 × 44,4 |
| signert, ± 1660–1661 | «Prospekt fra Delft» | Mauritshuis, Den Haag | 98,5 × 117,5 |
| ± 1662–1664 | «En herre og dame ved et spinett» | Royal Collection, Buckingham Palace, London | 73,3 × 64,5 |
| ± 1662–1665 | «Kvinne i blått leser et brev»/«Fruktsommelig kvinne som leser et brev» | Rijksmuseum, Amsterdam | 46,5 × 39 |
| ± 1662–1665 | «Kvinne med vektskål»/«Perleveiersken» | National Gallery of Art, Washington | 42,5 × 38 |
| ± 1662–1665 | «Kvinne med vannmugge» | Metropolitan Museum of Art, New York | 45,7 × 40,6 |
| ± 1662–1664 | «Luttspilleren» | Metropolitan Museum of Art, New York | 51,4 × 45,7 |
| ± 1662–1665 | «Kvinne med perlesnor» | Gemäldegalerie, Berlin | 55 × 45 |
| signert, ± 1665–1666 | «Kvinne som skriver et brev» | National Gallery, Washington | 45 × 39,9 |
| signert, ± 1665–1666 | «Pike med rød hatt» | National Gallery, Washington | 23,2 × 18,1 |
| ± 1665–1670 | «Ung pike med fløyte» | National Gallery, Washington | 20 × 17,8 |
| signert, ± 1665–1667 | «Pike med perleøredobb» | Mauritshuis, Haag | 46,5 × 40 |
| signert, ± 1664–1667 | «Konserten» | Isabella Stewart Gardner Museum[34] | 72,5 × 64,7 |
| signert, ± 1662–1668 | «Maleren i sitt atelier»/«Allegori over malerkunsten» | Kunsthistorisches Museum, Wien | 120 × 100 |
| signert, ± 1665–1674 | «Portrett av en ung kvinne» | Metropolitan Museum of Art, New York | 44,5 × 40 |
| ± 1666–1667 | «Kvinne med tjenestepike og brev» | Frick Collection, New York, stjålet to ganger | 90,2 × 78,7 |
| signert og datert 1668 | «Astronomen» | Louvre, Paris | 50 × 45 |
| signert og datert 1669 | «Geografen» | Städel Museum, Frankfurt | 53 × 46,6 |
| signert, ± 1669–1671 | «Kniplersken» | Louvre, Parijs | 24,5 × 21 |
| signert, ± 1667–1670 | «Kjærlighetsbrevet» | Rijksmuseum, Amsterdam | 44 × 38,5 |
| signert, ± 1669–1672 | «Gitarspillersken» | English Heritage, Kenwood House, London | 53 × 46,3 |
| signert, ± 1670–1671 | «Frue som skriver et brev med sin tjenestepike» | Nasjonalgalleriet, Dublin | 71,1 × 58,4 |
| ± 1671–1674 | «Allegori over kristendommen» | Metropolitan Museum of Art, New York | 114,3 × 88,9 |
| signert, ± 1670–1673 | «Stående kvinne ved virginal» | National Gallery, London | 51,7 × 45,2 |
| signert, ± 1670–1675 | «Sittende kvinne ved virginal» | National Gallery, London | 51,5 × 45,5 |
| ± 1670 | «Sittende kvinne ved en virginal» | Wynn Gallery, Las Vegas | 25,2 × 20 |
[rediger] Etterspill
16. mai 1696 ble 21 malerier av Vemeer solgt ved en auksjon i Amsterdam.[35] Maleriene innbrakte tilsammen 1 503 gylden, litt over 70 gylden for hvert maleri. Det antas at maleriene opprinnelig hadde vært del av Vermeers beskytter Pieter van Ruijvens store kunstsamling, som i tillegg til verker av Vermeer også inneholdt tre av Emanuel de Witte, fire av Simon de Vlieger og et av Jan Porcellis.
[rediger] Referanser
- ^ a b c Johannes Vermeer i RDKs database
- ^ Girl with a pearl earring hos Essential Vermeer
- ^ Study of a young woman hos Essential Vermeer
- ^ The Procuress: Evidence for a Vermeer Self-Portrait
- ^ The procuress hos Essential Vermeer
- ^ The milkmaid hos Essential Vermeer
- ^ The Art of Painting hos Essential Vermeer
- ^ Philip Steadman: Vermeer and the Camera Obscura
- ^ Vermeer and the Camera Obscura fra Essensial Vermeer
- ^ Vermeer's catholic Marriage fra Essential Vermeer
- ^ Vermeer's catholic Marriage fra Essential Vermeer
- ^ Some Vermeer-Related Documents fra Essential Vermeer
- ^ Catharina after Vermeer's Death fra Essential Vermeer
- ^ Vermeer-biografi fra National Gallery of Art
- ^ Walter A. Liedtke, side 866
- ^ Delft in Johannes Vermeer's Time fra Essential Vermeer
- ^ The Dissius Auction fra Essential Vermeer
- ^ Woman in blue reading a letter fra Essential Vermeer
- ^ The Concert fra Isabella Stewart Gardner Museum
- ^ Stolen dokumentar om tyveriet
- ^ The Geographer hos Essential Vermeer
- ^ Vincent van Gogh. The letters
- ^ Peter C. Sutton, Lisa Vergara, Ann Jensen Adams, Bruce Museum, National Gallery of Ireland (2003) Love letters: Dutch genre paintings in the age of Vermeer. s.60
- ^ Christ in the House of Martha and Mary fra Essential Vermeer
- ^ Diana and her companions fra Essential Vermeer
- ^ Saint Praxedis fra Essential Vermeer
- ^ St. Praxedis fra Essential Vermeer
- ^ Den lille gaten fra Essential Vermeer
- ^ Arthur K. Wheelock, Adele F. Seeff (2000) The public and private in Dutch culture of the Golden Age. Side 141.
- ^ A woman asleep hos Essential Vermeer
- ^ Girl with a pearl earring fra Essential Vermeer
- ^ The Allegory of Faith fra Essential Vermeer
- ^ Netta, I. (1996) Das Phänomen Zeit bei Jan Vermeer van Delft, S. 96. Hildesheim. ISBN 3-487-10160-2.
- ^ «Konserten» ble stjålet fra Isabella Stewart Gardner Museum i Boston 18. mars 1990.
- ^ The Dissius Auction fra Essential Vermeer
[rediger] Litteratur
- John Michael Montias: Vermeer and his Milieu. A Web of Social History. Princeton 1989, ISBN 0-691-00289-4, på nett
- Liedtke, Walter A.: Dutch Paintings in the Metropolitan Museum of Art. Metropolitan Museum of Art, 2007, ISBN 0300120281.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Johannes Vermeer – bilder, video eller lyd |
