Hammurabis lover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En inskripsjon fra Hammurabis lover

Hammurabis lover er en gammel-babylonsk lovsamling, en av verdens mest kjente. Den ble funnet under utgravningen av det gamle Susa ved årsskiftet 1902, og er et av de merkeligste funnene fra den gamle babylonske kulturen.

Lovene er meislet inn i kileskrifttegn på et monument av hard sort dioritt. Monumentet er 2,25 m. høyt, 1,90 m. i omfang ved foten og 1,65 m. bred på toppen. Dette er den lengste og best bevarte kileskriftteksten man noen gang har funnet. Det er også hugget inn et bilde av solguden Sjamasj, som også var den guddommelige dommeren, som sitter på en trone og overleverer lovene til Hammurabi. Innskriften løper i seksten parallelle kolonner på forsiden og 28 på baksiden av monumentet.

Lovene utgjør ca. 282 paragrafer. Fem kolonner er hugget bort, noe som gjør at 35 paragrafer har gått tapt. Noen av disse kan allikevel rekonstrueres ved hjelp av leirtavler fra Assurbanipals bibliotek.