Romansk kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Église de La Trinité, L'Abbaye-aux-Dames, Caen.

Romansk kunst er kunsthistorisk periode fra høymiddelalderen som er preget av sin antikke arv fra Romerriket, romersk kunst. Den omfatter perioden fra hovedsakelig fra rundt 1000 til 1200 og henviser til en «romeraktig» rundbuestil. Den er ikke preget av et fast system til tross for dens karakteristiske trekk. Romansk kunst ble avløst av gotisk kunst i Vest-Europa.

Grunnplan av romansk kirke. A = Skipet B = Koret C = Apsis

Betegnelsen «romansk kunst» stammer fra den franske arkeologen Arcisse de Caumont (18011873) som i 1824 karakteriserte stilen. Romansk kunst sammenfatter to tanker: likheten mellom de romanske språkene (spansk, fransk, italiensk) i sammenblandingen av vulgærlatinen og germanske språk, og kunstens opprinnelse i de samme landene forente det som var igjen av Romerrikets kunst, romersk kunst, med germansk kultur og teknikk.

Romansk kunst var preget av elementer fra germansk, bysantinsk, islamsk og armensk kunst og kunsthåndverk. I løpet av perioden 1000 til 1200 var kunststilen meget blomstrende, men viste også store regionale forskjeller, noe som er blitt forsøkt karakterisert som vestgotisk romansk kunst i Spania700-tallet, karolinsk romansk kunst i Mellom-Europa på 800-tallet, og ottonsk romansk kunst i Tyskland900-tallet. Romansk døde heller ikke ut på 1200-tallet da gotisk kunst og spesielt gotisk arkitektur grep om seg, men preget også tiden etter i enkelte områder i vestlige og sentrale Europa. Med unntak av barokken har ingen annen europeisk kunst hatt en så stor utbredelse som den romanske.

Romansk stil kalles også rundbuestil i motsetning til den gotiske spissbuestil. Generelt sier man at den romanske stil – ut over de rundbuede murgjennembrudd – er preget av tunge, vannrette bygningsdeler, hvor gotikken er loddrett i sitt preg.

I begynnelsen var de typiske romanske kirker enkle langhus, men med tiden formen tredelt. Den første del, det firkantede, rektangulære langhus, kalles for «skipet» da kirken lik Noas ark frelser menneskene fra fortapelse. Den andre del, som er smalere og lavere, kalles for koret. Det var her hvor munkene sto og sang vekselsang. Den tredje del er apsis – som er enda smalere og lavere tilbygg. Denne grunnformen kan varieres. Basilika kalles den form hvor skipet har lavere sideskip. Til den vanligste formen kan det også bli føyd til et tverrskip slik at grunnformen lignet et latinsk kors eller et gresk kors.

I Danmark alene finnes det i dag rundt 1650 romanske kirker og ga seg særlig utslag i de mange landsbykirker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]