g-kraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Paul Stapp ble utsatt for en akselerasjon på 15 g i 0,6 sekund og et maksimum på 22 g under en rakettsledetest den 19 mars 1954. Ved senere tester overlevde han et maksimum på 46 g og mer enn 25 g i 1,1 sekund.[1]

g-kraft er en måleenhet for akselerasjon. Betegnelsen «kraft» er derfor forvirrende. En bedre betegnelse kunne vært «g-faktor» idet g-kraft er forholdet mellom aktuell akselerasjon og standardakselerasjonen 1 g på jordoverflaten. g-kraft kan måles med et g-meter.

Begrepet brukes særlig for å angi belastningen en flyver utsettes for ved en kraftig manøver. En kan legge merke til at to personer i samme fly vil oppleve samme akselerasjon og dermed antall g. Kraften fra setet som skaper denne akselerasjonen vil imidlertid være forskjellig og avhengig av den enkeltes vekt.

Antall g brukes også i andre sammenhenger som eksempel de belastningene en sjåfør utsettes for ved akselerasjon i drag-racing eller for å angi belastningen på de indre komponenten i en mobiltelefon som faller i gulvet.

Bokstaven «g» står for gravitasjon. 1g tilsvarer den kraften jorden har når objektet står stille; tyngdekraften. Når man utsettes for eksempel 5g så utsettes man for fem ganger tyngdekraften. Dette oppleves som om kroppen skulle veie fem ganger det den gjør i stillestående tilstand på jordoverflaten.

Ved hurtig dykk i fly eller i en berg og dalbane kan man oppleve at man blir vektløs, dette kalles negativ g-kraft. Når dette skjer utsettes man for 0g.

En normal frisk person kan klare opp til 9g uten å besvime, og ved en kroppsvekt på 70 kg vil da kraften være tilsvarende om personen skulle veie 630 kg på jordens overflate i stillestående tilstand. Ved positiv g-kraft presses blodet ut av hodet og ned i kroppen, og mangel på blod i hjernen gjør at man tilslutt besvimer. Ved negativ g-kraft presses blodet opp i hodet og kan føre til at blodkar sprenges i øynene. Dette er farligere enn positiv g-kraft, så man tåler normalt kun 2-3 negative g før man tar skade.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Ejection Site: The Story of John Paul Stapp