Pollinering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pollinering (bestøvning) er overføring av pollenkorn mellom blomstene på en eller flere planter, for at det skal kunne foregå en befruktning og frø kan dannes. Hos dekkfrøede planter overføres pollen fra åpne pollenknapper til arret. Hos nakenfrøede planter overføres pollen direkte til frøanlegget (mikropyle). Selv om plantenes organ for reproduksjon, blomsten, hos de fleste arter er tokjønnete er sjølpollinering ikke regelen. Mye av den utrolige variasjonen i form og farge hos blomstene, skyldes nettopp plantenes tilpasninger til krysspollinering.

Biotisk pollinering[rediger | rediger kilde]

Når honningbier høster nektar bestøves blomstene - insektpollinering
Når kolibrier høster nektar bestøves blomstene - fuglepollinering

Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av dyr. De fleste arter av frøplanter er tilpasset biotisk pollinering.

Blomsten kan ha spesielle utskillende organer, nektarier, som produserer sukker (sukrose, glukose og fruktose[1]) og aminosyrer i form av nektar og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.

Insektpollinering[rediger | rediger kilde]

Insektpollinering (entomofili, gr. entomen – insekt) skjer der hvor blomstene er store iøynefallende, har farget blomsterdekke med saftmerker og ofte zygomorfe blomster hvor insektet lett krabber inn.

Honningbier og humlers hårete kropper kan samle og holde opptil 15 000 pollenkorn. De flyr også fort og besøker mange blomster etter hverandre. Bier spiser pollen, men det blir nok igjen til å befrukte plantene.[2]

Fuglepollinering[rediger | rediger kilde]

Fuglepollinering (ornithofili, gr. ornis – fugl; philein – å elske) er spesielt vanlig i tropene. Plantene har ofte store blomster med grelle farger, spesielt knallrød, som tiltrekker seg fugler som kolibrier og honningetere.

Flaggermuspollinering[rediger | rediger kilde]

Flaggermuspollinering (chiropterofili, gr. cheir – hånd, pteron – ving) skjer hos planter som har spesielt store kraftige hvite-grønnlige blomster utenfor bladverket med rikelig nektar. Disse tiltrekker seg enkelte arter med flaggermus.

Andre dyr[rediger | rediger kilde]

Pollinering av ande pattedyr enn flaggermus forekommer også hos noen arter.

Abiotisk pollinering[rediger | rediger kilde]

Blomsten til nåletrær bestøves gjennom vindpollinering

Ved abiotisk pollinering transporteres pollenet av enten vind eller, sjeldnere, vann.

Vindpollinering[rediger | rediger kilde]

Vindpollinering (anemofili, gr. anemos – vind; philein – å elske) skjer der hvor blomsten er uanselig, åpent plassert, mangler duft og nektar og hvor lett pollen spres i store mengder. Dette skjer ofte tidlig om våren. Nåletrær har pollen med luftsekker.

Vannpollinering[rediger | rediger kilde]

Pollinering kan også skje via vann (hygrofili) hvor blomstene er uanseelige uten skiltapparat. Hannblomstene kan også løsne og flyte på vannet f.eks. Vallisneria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pollination – bilder, video eller lyd


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.