Koeffisient

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En koeffisient (av latin coefficere, «medvirkende») er et matematisk uttrykk knyttet til et annet tall eller en variabel som representerer den. Koeffisienten kan være et parameter (matematikk), et indeksnummer (fysikk, økonomi) eller en faktor (kjemi).

I matematikk[rediger | rediger kilde]

I matematikken er en koeffisient en faktor som tilhører et bestemt objekt, for eksempel en variabel eller basisvektor. Innen algebra defineres dette som det tallet som står foran bokstavuttrykket.

Normalt vil gjenstander og koeffisienter indekseres i samme rekkefølge, slik som i uttrykk som

utgjør an koeffisienten til variabelen xn for n = 1, 2, 3, ...

For eksempel vil koeffisienten i et uttrykk som 9x2 være 9.

I fysikk[rediger | rediger kilde]

I fysikken er en koeffisient som regel en fysisk, bestemt faktor. Til forskjell fra i matematikken forekommer det som regel bare én koeffisient av et visst slag innen de enkelte fysiske uttrykkene. Koeffisienter med en viss fysisk betydning blir vanligvis betegnet med samme bokstav (muligens brukt slik indekser blir brukt innen matematikken, der flere koeffisienter av samme betydning forekommer i et sammensatt fysisk uttrykk).

Noen eksempler på fysiske koeffisienter er brytningsindeks (betegnet med n), friksjonskoeffisienter (betegnet med μ), utvidelseskoeffisienter (betegnet med α) og temperaturkoeffisienter (som også kan betegnes med α).

I kjemi[rediger | rediger kilde]

En koeffisient er i kjemien et nummer plassert foran et uttrykk i en kjemisk ligning som indikerer hvor mange partikler som er en del av reaksjonen. I formelen

er for eksempel tallene 2 foran og koeffisienter.

Øvrig[rediger | rediger kilde]

Også innen andre områder der matematiske modeller brukes (som f.eks. innen økonomi) brukes benevnelsen koeffisienter.