Jevnvarm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Å være jevnvarm (homoiotermi) eller varmblodig (endotermi) vil si at dyret selv regulerer kroppstemperaturen, og at det holder samme kroppstemperatur uansett hvilken temperatur omgivelsene har. Jevnvarme dyr kan være aktive under kalde forhold der vekselvarme dyr ikke vil kunne holde metabolismen oppe. Dette krever mye energi, og et jevnvarmt dyr trenger ca. ti ganger så mye energi (mat) som et vekselvarmt.

Pattedyr og fugler er de eneste virkelige jevnvarme dyregruppene, men det finns også andre grupper som har en kjernetemperatur som ligger over omgivelsene, som for eksempel makrellstørje. Et beslektet fenomen er gigantothermi som forekommer der dyr er så store at omgivelsene vil ha neglesjerbar virkning på kroppstemperaturen.

Verdens minste jevnvarme art er bikolibri (Mellisuga helenae), en kolibriart som kun veier omkring 1,8 gram og måler cirka 5 cm i lengde. Verdens største er blåhvalen (Balaenoptera musculus), som kan bli nærmere 200 tonn tung og måle opp mot 34 meter i lengde.


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.