Tranefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tranefugler
Sarustraner, Grus antigone
Sarustraner, Grus antigone
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gruiformes
Norsk(e) navn: tranefugler
Hører til: moderne fugler,
fugler,
sauropsider
Antall arter:
Habitat:
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
  • se tekst

Tranefugler (Gruiformes) er en fuglegruppe som varierer svært i utseende, men som i stor grad har en lik indre anatomi. De mangler blant annet en kro i fordøyelsessystemet. I tillegg til traner finner vi rikser, trapper, trompetfugler og solrikser i denne gruppen. Den største av familiene i denne fuglegruppa er riksen, en familie som blant annet består av sothøner og sivhøner. Rikser finnes over hele verden, men mange av de andre familine er mindre utbredt.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Trane

De fleste medlemmene i denne gruppa har lange bein, slanke nebb, runde vinger og en enkel, fjærdrakt. Det er imidlertid store forskjeller i utseende mellom artene, avhenging av biotop og levevis. Tranefugler som vader i våtmark(traner), eller går på flytende vegetasjon(riksetrane),har lange, tynne tær som vekten fordeles på. Trappene, som lever på bakken, har kortere tær og sterke bein slik at de kan løpe. De fuglene i denne gruppen som lever i vann(sothøner og svømmerikser), har lappeføtter til å svømme med. Tranefugler flyr over lange distanser med de lange, brede vingene sine, mens andre(mesitter, springvaktler og noen rikser) har små vinger som er for dårlige til å fly med.

Trekk[rediger | rediger kilde]

Mange tranefugler trekker langt fra forplantingsområdet til vinterkvartetet. Underveis stopper store flokker på etablerte smalingssteder der de holder seg i noen dager før de beveger seg videre. Tranefugler formerer seg på våtmark, og finner ofte avsidesliggende steder, for ekesempel arktisk tundra, stepper, platåer i høyland og sumper, til dette formålet. Noen arter i dennr gruppa trekker ikke i det hele tatt.

Kurtisering[rediger | rediger kilde]

Flere medlemmer av denne gruppa har paringsritualer. Noen av de mest elegante ritualene utføres av tranene, som finner seg en make for livet. Hannen og hunnen danner par og opprettholder siden båndene gjennom paringsdansene. Rikser, noen trapper og solriksa danner liknende paringsdanser, der fuglene holder ut vingene, viser de store øynene på fjærene og slår ut stjerten som en fane, ofte mens de hopper og løper rundt i en sirkel. Riksen tiltrekker seg også en make ved å lage og særegne lyder.

Vern[rediger | rediger kilde]

Blant tranefuglene finnes det en høyere andel arter som er truet enn i andre fuglegrupper. Ødeleggelser av biotoper, innførte rovdyr og jakt er balnt hovedtruslene mot tranefuglene. Blant de egentlige tranene, er 7 av de 15 artene truet, deriblant snøtranene og trompetertranene, og mange flere arter er i ferd med å bli utryddet. Det er vanskelig å verne tranene fordi de trekker over så store avstander, noe som gjør at mange land må samarbeide.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Delgrupper incertae sedis og tvilsomme tranefugler

Commons Commons: Gruiformes – bilder, video eller lyd