Bikolibri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bikolibri
Bikolibri
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mellisuga helenae
Norsk(e) navn: bikolibri
Hører til: typiske kolibrier,
kolibrier,
seilere og kolibrier
Rødlistestatus: nær truet (NT)
Habitat: skog
Utbredelse: endemisk på Cuba

Bikolibri (Mellisuga helenae) er den minste av alle verdens fugler, og verdens minste jevnvarme dyr. Den er omtrent så stor som en stor bie, veier rundt 1,8 g og er ca. 5 cm lang. Denne kolibriarten er endemisk til Cuba, og finnes dessuten på den cubanske øya Isla de la Juventud. På Cuba er den kjent som «zunzuncito».

Bikolobrien ble beskrevet av naturhistorikeren og taksonomikeren Juan Gundlach i 1844. Den ble skrevet om for første gang i Las Aves de Cuba (Cubas fugler) av Juan Lembeye i 1850.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hannen har strupe, panne og hode i kraftig grønn farge, iriserende krage med fjær som er forlenget ned på begge sidene av strupen. Oversiden er blåfarget, mens resten av undersiden er lys grå til hvit. Hunnen er blågrønn med noe lyst i bryst og underside. Dessuten har hun hvite flekker på enden av de ytre halefjærene. I hekkedrakt har hannfugler iøynefallende rosa til rød farge i panne, på hode og i nakke, og er iriserende metallisk blå på rygg og vinger. Som for andre kolibrier er de iriserende fargene i fjærene ikke alltid synlige. Effekten er avhengig av vinkelen mellom observatør, fugl og lyskilde.

Lengden er ca. 5 cm fra nebbspiss til halespiss og gjennomsnittlig vekt er ca. 1,8 g. Denne fuglen er også det minste varmblodige virveldyret. På grunn av deres størrelse kan bikolibrier lett forveksles med bier. Frekvensen på vingeslagene er rundt 80 ganger i sekundet. Dette holder fuglen stille i lufta foran blomster som den beiter på. Det svarte nebbet er veldig tynt, tungen er ekstremt tynn og relativt lang. Kroppstemperaturen er 40 °C på dagen (den høyeste av fugler), men bare 19 °C om natta, for å spare energi.

Disse fuglene er slanke med rett nebb utformet for å trenge dypt inn i blomster. Med tungen formet som et langt rør suger fuglen opp nektar – og fra tid til annen også insekter og edderkopper – akkurat som om tungen var et sugerør. I denne prosessen får fuglen blomsterpollen på nebb og hode og sprer det til andre blomster. På denne måten spiller fuglen en viktig rolle i reproduksjon av planten. Bikolibrien konsumerer daglig mat som tilsvarer halvparten av kroppsvekten og drikker opptil 8 ganger så mye vann pr. dag som av sin egen vekt.

Hunnen av bikolibrien bygger et skålformet reir av biter av spindelvev, bark og lav. Eggene er mindre enn kaffebønner. Hunnen ruger alene i 21 eller 22 dager. Ungene får fjærdrakt etter 13 til 14 dager og flyr ut av reiret etter ca. 18 dager.

Populasjonen minker, sannsynligvis på grunn av tap av habitat. Arten ser ut til å være avhengig av moden skog.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]