Papegøyefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Papegøyefugler
Rosenkakadu (Eolophus roseicapilla)
Rosenkakadu (Eolophus roseicapilla)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psittaciformes
Wagler, 1830
Norsk(e) navn: papegøyer
Hører til: moderne fugler,
fugler,
sauropsider
Antall arter: ca. 386
Habitat: terrestrisk, tropisk- og subtropisk klima
Utbredelse: tropiske og subtropiske strøk
Delgrupper:

Papegøyefugler (Psittaciformes) er en gruppe med moderne fugler som består av cirka 386 arter fordelt i 88 slekter.[1] Disse fordeler seg på tre hovedretninger; kakaduer, New Zealand-papegøyer, og parakitter, hvorav sistnevnte er den mest tallrike. Papegøyefuglenes nærmeste slektninger er spurvefuglene (Passeriformes).[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hyasintara

Papegøyefugler kjennetegnes av et karakteristisk krumt og meget kraftig nebb, der overnebbet har litt bevegelighet i forhold til skallen. Artene er stort sett gode flygere og dyktige klatrere, som typisk holder til i skogkledd terreng med tropisk- og subtropisk klima. Artene har relativt korte lemmer og fire tær på hver fot. To tær peker framover og to bakover, slik som hos hakkespettene. Venstre fot kan brukes som griperedskap til føden når fuglen spiser. De fleste artene er dessuten svært vokale og dessuten flinke til å etterligne lyder fra andre arter.

Ett unntak fra flygedyktigheten er den meget sjeldne kakapoen, som er endemisk for New Zealand. Den tilbringer hele livet på bakken og kan ikke fly. Til gjengjeld veier den betydelig mer enn alle de andre artene.

Papegøyer lever stort sett i monogami og danner typisk parforhold som varer livet ut, med unntak for New Zealand-papegøyer. Blant dem praktiseres også både polygyni og polygynandri.

Oppdrett og svartebørs[rediger | rediger kilde]

Mange av artene har blitt populære kjæledyr, som det i dag drives utstrakt oppdrett av og handel med. De flotteste og mest sjeldne artene kan være svært kostbare. Enkelte oppdrettsfugler kan koste flere titalls tusen kroner.

Mange driver også utstrakt svartebørshandel med viltfanget fugl, gjennom enorme globale kriminelle nettverk - mafia. For lokalbefolkningen er slik fangst helst ei attåtnæring. Men for omsetningsleddet kan det handler om milliarder av kroner hvert år. Seniorrådgiver Øystein Størkersen i DN fortalte i 2012 til Dagbladet at en enkelt voksen hunnfugl av arten hyasintara kunne innbringe 350 000 kroner alene.[3] Alle papegøyearter er oppført på CITES.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for mye diskusjon gjennom tiden og har blitt endret mange ganger. Forskere har ofte benyttet ulik systematisk inndeling og det har også vært diskusjon om selve artsbegrepet. Systematikken må derfor regnes som midlertidig.

Det er mest vanlig å dele papegøyefugler inn i to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Noen velger imidlertid å dele de inn i tre, som i fylogenien nedenfor. I denne er papegøyefuglene på New Zealand skilt ut i en egen gruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Denne gruppen inneholder videre de to undergruppene Nestorini (kaka og kea) og Strigopini (kakapo). Også omkring denne inndelingen hersker det imidlertid uenighet.

   Psittaciformes   
 
 

Psittacidae Rose-ringed Parakeet (Male) I IMG 9141.jpg


 

Cacatuidae Cacatua galerita -perching on branch -crest-8a-2c.jpg



 

Strigopidae Kaka (Nestor meridionalis)- Wellington -NZ-8-2c.jpg



 

Neoaves



Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikilenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Psittaciformes – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Psittaciformes – detaljert artsinformasjon


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.