Spurvefugler
| Spurvefugler | |
|---|---|
 Hunn gråspurv (Passer domesticus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Passeriformes L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | spurvefugler |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | ca 5400 |
| Habitat: | varierende |
| Utbredelse: | Afrika, Amerika, Asia, Australia og Europa |
| Delgrupper: | |
Spurvefugler (Passeriformes) er den største av gruppene i ordenen moderne fugler (Neoaves). Den inneholder omkring 5 400 arter, hvorav cirka 100 hekker i Norge.
Innhold |
Evolusjon[rediger]
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefuglene), den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[1].[2]
Beskrivelse[rediger]
Det er stor variasjon mellom de ulike artene. I Norge er den fysisk minste fuglekonge, som typisk veier cirka fem gram. Den største er ravn, som 300 ganger tyngre.
Typisk for spurvefuglene er at hver art har en helt særegen og gjenkjennelig sang. Hannfuglene synger for å forsvare sitt territorium og for å tilkalle seg en make.
Foten har tre tær som peker framover, uten svømmehud mellom, og en tå som peker bakover. Baktåen kommer sammen med foten i samme høyde som fortærne. Hos andre fugleordner er tærne plassert annerledes.
Spurvefuglene spiser både frø, frukter, insekter og smådyr. De har et mangfold av nebbtyper og vingeformer, som forteller om variasjon i næring og ulike måter å finne maten på.
Avføringen til avkommet er pakket inn i en membran, som gjør det lettere for foreldrene å fjerne og holde reiret rent.
Familier[rediger]
- Spurvefugler (Passeriformes)
- Tyranni
- Asitier (Philepittidae)
- Bladskjærere (Phytotomidae)
- Brednebber (Eurylaimidae)
- Klippesmetter (Acanthisittidae)
- Kotingaer (Cotingidae)
- Manakiner (Pipridae)
- Maurfugler (Thamnophilidae)
- Maurrikser (Formicariidae)
- Myggetere (Conopophagidae)
- Ovnfugler (Furnariidae)
- Pittaer (Pittidae)
- Riksetroster (Rhinocryptidae)
- Skarpnebber (Oxyruncidae)
- Treløpere (Dendrocolaptidae)
- Tyranner (Tyrannidae)
- Sangfugler (Passeri)
- Aegithinidae
- Alvesmetter (Maluridae)
- Astrilder (Estrildidae)
- Australtrekrypere (Climacteridae)
- Bladfugler (Chloropseidae)
- Bladfugler (Irenidae)
- Blomsterplukkere (Dicaeidae)
- Brillefugler (Zosteropidae)
- Buskspurver (Emberizidae)
- Buttnebber (Paradoxornithidae)
- Bylbyler (Pycnonotidae)
- Børstehode (Pityriasidae)
- Bærfugler (Melanocharitidae)
- Daddelfugler (Hypocoliidae)
- Diamantfugler (Pardalotidae)
- Drongoer (Dicruridae)
- Enker (Viduidae)
- Erlefamilien (Motacillidae)
- Finker (Fringillidae)
- Flikfugler (Callaeidae)
- Flueskvettfamilien (Petroicidae) [= Eopsaltriidae]
- Fluesnapperfamilien (Muscicapidae)
- Fossekallfamilien (Cinclidae)
- Fuglekonger (Regulidae)
- Gartnere (Ptilonorhynchidae)
- Gjerdesmettfamilien (Troglodytidae)
- Grallariidae
- Gressangere (Cisticolidae)
- Grottefugler (Picathartidae)
- Hjelmvarslere (Prionopidae)
- Honningetere (Meliphagidae)
- Jernspurver (Prunellidae)
- Kardinaler (Cardinalidae)
- Kløfthaleparula (Peucedramidae)
- Krattfugler (Atrichornithidae)
- Kråkefugler (Corvidae)
- Kråkevarslere (Cracticidae)
- Larveetere (Campephagidae)
- Lerker (Alaudidae)
- Lyrehaler (Menuridae)
- Meiser (Paridae)
- Melanopareiidae
- Monarker (Monarchidae)
- Murkryper (Tichodromidae)
- Myggsmetter (Polioptilidae)
- Orthonychidae
- Palmetroster (Dulidae)
- Paradisfugler (Paradisaeidae)
- Parulaer (Parulidae)
- Pirolfamilien (Oriolidae)
- Plystrere (Pachycephalidae)
- Pløsøyefamilien (Platysteiridae)
- Pomatostomidae
- Pottemakerfugler (Corcoracidae)
- Pungmeiser (Remizidae)
- Sangerfamilien (Sylviidae)
- Sidensvanser (Bombycillidae)
- Skjærelerker (Grallinidae)
- Solfugler (Nectariniidae)
- Spettmeiser (Sittidae)
- Spottefugler (Mimidae)
- Spurver (Passeridae)
- Stjertmeiser (Aegithalidae)
- Stærer (Sturnidae)
- Sukkerfugler (Promeropidae)
- Svaler (Hirundinidae)
- Svalestærer (Artamidae)
- Tangarer (Thraupidae)
- Timaler (Timaliidae)
- Tityridae
- Tornsmetter (Acanthizidae)
- Treklatrere (Rhabdornithidae)
- Trekrypere (Certhiidae)
- Troster (Turdidae)
- Trupialer (Icteridae)
- Urocynchramidae
- Vakteltroster (Cinclosomatidae)
- Vangaer (Vangidae)
- Varslere (Laniidae)
- Vevere (Ploceidae)
- Viftestjerter (Rhipiduridae)
- Vireoer (Vireonidae)
- Tyranni
Referanser[rediger]
- ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
- ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Kategori:Passeriformes – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Passeriformes – detaljert artsinformasjon |
