Stormfugler
| Stormfugler | |
|---|---|
 Grålire (egentlige stormfugler) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Procellariiformes Fürbringer, 1888 |
| Norsk(e) navn: | stormfugler |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | 125 |
| Habitat: | over det åpne hav |
| Utbredelse: | alle verdenshav |
| Delgrupper: | |
Stormfugler (Procellariiformes) er flygedyktige sjøfugler som tilbringer mesteparten av året svevende over åpent hav, der de fanger fisk, krepsdyr og andre virvelløse dyr fra vannoverflaten.
Innhold |
Evolusjon [rediger]
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes (stormfuglene), Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[1].[2]
Sphenisciformes (pingviner) og Procellariiformes (stormfugler) har trolig en felles progenitor, som forskerne mener levde på Gondwana for omkring 71 millioner år siden, den gang Australia, Antarktika og Sør-Amerika hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør.[1].[2]
Beskrivelse [rediger]
Stormfuglene er glimrende flygere, men nokså ubehjelpelige på land. Samtlige arter legger kun ett eneste egg hvert år – eller annethvert år. Til gjengjeld har de voksne fuglene noen av de høyeste overlevelsesratene blant fugl (opp mot 98 % per år).
Et karakteristisk trekk er den rørlignende forstørrelsen av neseborene. Funksjonen er fremdeles uviss. De brukes muligens for å avsondre overflødig salt. De kan derimot også stå i sammenheng med stormfuglenes usedvanlig godt utviklete luktesans.
Stormfuglene mangler krås, man har en unik lomme i spiserøret, der de lagrer maten, som delvis blir omgjort til energirik olje. Dette gjør det mulig for de voksne å fly både langt og lenge mens de samler mat til ungene. Ungene er på sin side avhengig av å overleve foreldrenes lange fravær, og er derfor også henvist til å kunne lagre maten.
Stormfugler brukes også som betegnelse for en delgruppe (Procellariidae) av Procellariiformes, se egentlige stormfugler.
De andre delgruppene er albatrosser, som har fugleverdens største vingespenn (over 3 m); stormsvaler, som bare blir 32 cm store; sørstormsvaler, som tradisjonelt ble regnet til stormsvalene; og dykkpetreller, som også går under navnet alkestormfugler.
Hovedvekten av stormfuglartene treffes på sørhalvkula. I Norge hekker havhest, havsvale og stormsvale.
Referanser [rediger]
- ^ a b A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
- ^ a b Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Procellariiformes – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Procellariiformes – detaljert artsinformasjon |
