Hunnestadsmonumentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Worms beskrivelse av det samlede steinmnumentet før det ble ødelagt.[1] Kvaliteten på tegningen er blitt bekreftet på de bevarte steinene.

Hunnestadsmonumentet var, da det var intakt, var et storstilt steinmonument fra vikingtiden i Skåne i Sverige. Det besto av opprinnelig var åtte steiner, hvorav to var runesteiner og tre var billedsteiner. Monumentet, listet som DR 282 til 286 i Rundatas katalog, sto opprinnelig ved Hunnestad i Marsvinsholm, nordvest for Ystad.

Monumentet har vært kjent siden minst 1620-tallet da Ole Worm tegnet av monumentet i forbindelse med utarbeidelsen av sitt verk Monumenta Danica.[1] I 1716 var det fortsatt intakt da Magnus Dublar Rönnou tegnet det av. Johan Göransson utelot av ukjent grunn to av de dekorerte steinene i sitt runologiske verk Bautil. I 1814 fant derimot Nils Henrik Sjöborg monumentet slått i småbiter på et jorde ved Marsvinsholms herrgård. Det var ble ødelagt av den svenske adelsmannen Eric Ruuth fra Marsvinsholm, antagelig en gang mellom 1782 og 1786 da herregården gjennomgikk en modernisering.

I dag er to av billedsteinene helt tapt, men en mindre runesteinen og en billedstein forble uskadd. Den største runesteinen som avbildet en mann med øks har blitt satt sammen igjen, og det siste fragmentet ble gjenoppdaget i 1855 rundt 60 meter fra det sted hvor de andre ble funnet. I 1874 ble de steinene man hadde funnet flyttet til en park i nærheten av Marsvinsholm. I 1913 ble de forflyttet på nytt for sikker forvaring i Runhallen i Lunds universitets Historiska museum. I dag står de tre gjenværende steinene innomhus i inngangen til museet Kulturen i Lund.[2]

Innskrift[rediger | rediger kilde]

Runestein DR 282 på Kulturen i Lund.

Den første runesteinen er dekorert med et kors. Den første runesteinen (DR 282) ble reist av Æsbern (Ásbjørn) og Tomme til minne av Tommes to brødre, mens den andre (DR 283) ble reist av Æsbern til minne om Tomme.

DR 282

ãsburn × ãuk × tumi × þaiR × sautu × stain × þansi × a(f)[t]iR × rui × auk × laikfruþ × sunu × kunu × han[t]aR[3]

Normalisering:
Æsborn auk Tomi þæR søtu stæin þænsi æftiR Roi auk Lækfrøð, sunu Gunnu HandaR

Runestein DR 283 på Kulturen i Lund.

DR 283

Den eldste av de to runesteinene avbilder en stor mann kledd i en lang frakk og en spiss hjelm eller hatt. Han holder en øks over skulderen. En gjetning er at han kan være et medlem av væringkorpset.

ãsburn × snti × stain × þansi × aftiR × tuma × sun × kuna × hantaR × [4]

Normalisering:
Æsborn satti stæin þænsi æftiR Toma, sun Gunna HandaR

Tolkning[rediger | rediger kilde]

DR 282
Æsbern og Tomme de satte stein denne etter Roi og Lekfrøjd, sønner (til) Gunnar Hand.[3]

DR 283
Æsbern satte stein denne etter Tomme, sønn (til) Gunnar Hand.[4]

Billedsteinene[rediger | rediger kilde]

DR 284 på Kulturen i Lund.

DR 284

Den eneste bevarte billedsteinen fra Hunnestadsmonumentet viser en kvinne som rir på en ulv og benytter seg ormer som tømmer. På grunn av det har bildet blitt tolket som den mystiske magikyndige jotunkvinnen Hyrrokkin som Snorre Sturlason omtaler kort i Den yngre Edda i forbindelse med Balders død. Hun er således også passende for et gravmonument.[5]

Ulven har forøvrig en manke og spisse ører som er lik avbildningen av en ulv på den svenske Tullstorpsteinen (DR 271) og to ulver på Lundasteinen 1 (DR 314).[6] Den andre billedsteinen, den nå tapte DR 285, slik som den er gjengitt i Ole Worms illustrasjon, viser dyret ved siden av en manns maske, og den tredje billedsteinen, den nå tapte DR 286, viser dyret alene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Worm, Ole (1643): Danicorum Monumentorum. København. ss. 188–190.
  2. ^ Enoksen, Lars Magnar (1999): Skånska runstenar, Lund, s. 98ff.
  3. ^ a b Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk - Rundata oppslag for DR 282.
  4. ^ a b Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk - Rundata oppslag for DR 283.
  5. ^ Price, Neil (2006): «What's in a Name? An Archeological Identitiy Crisis for the Norse Gods (and Some of their Friends)» i: Andrén, Anders; Jennbert, Kristina et al.: Old Norse Religion in Long-Term Perspectives: Origins, Changes, and Interactions. Lund: Nordic Academic Press. s. 181. ISBN 91-89116-81-X.
  6. ^ McKinnell, John (2005): Meeting the Other in Norse Myth and Legend. D. S. Brewer. s. 114. ISBN 1-84384-042-1.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Enoksen, Lars Magnar (1999): Skånska runstenar, Lund

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]