Metaanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I mange metaanalyser brukes Forest plot, en grafisk fremstilling av tallmaterialet fra de undersøkelser som inngår i metanalysen, hvor firkanten i midten av streken angir det estimerte resultat, og linjen indikerer konfidensintervallet, som ofte svarer til to standarddeviasjoner.

Innen statistikk er en metaanalyse å sammenstille eller sammenligne resultater fra flere tidligere empiriske undersøkelser. Metaanalyser summerer tidligere forskning om et fenomen. Formålet er å kombinere enkeltstudier for å få en bedre og sikrere helhetsbilde over forskningen. En annen grunn er for å finne årsaker til at konklusjonene i enkeltstudier kan avvike. Grunnprinsippet i metaanalyser er å finne en felles måleenhet på tvers av underdersøkelsene for deretter å vekte gjennomsnitt av forskningsundersøkelsene som inngår. Vanligvis vektes det etter utvalgsstørrelse (for eksempel antall pasienter i undersøkelsen). Felles måleenhet er gjerne effektstørrelse.

Når det gjennomføres en metaanalyse må en først velge hvilke kvalitetskriterier en skal bruke for å søke etter og velge hvilke undersøkelser som skal inngå, hvordan håndtere manglende data og hvilke statistiske metoder som skal brukes i analysen. En vanlig feilkilde i metananlyser er publikasjonsbias, som tendensen til undersøkelser med positivt (ønsket) resultat har større sannynlighet for å bli publisert og dermed inngå i senere metaanalyser.

En metaanalyse kan for eksempel undersøke hvor godt en bestemt medisinsk behandling virker ved statistisk analyse av resultater fra flere randomiserte kliniske forsøk, som er presentert i publiserte vitenskapelige artikler. De mest kjente publiseringsstedene for metaanalyser er i medisinske tidsskrifter og i Cochrane Library. Ofte brukes betegnelsen systematiske oversikter, (systematic review") om slike rapporter. Et systematisk oversikt rangeres som det ypperste av medisinsk forskning.[1]

Ordet er avledet fra meta og analyse

I Norden ivaretas mange metaanalyser gjennom Det nordiske Cochrane-senteret, som er plassert i København.

Metastudie brukes ofte på norsk om metaanalyse. Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling NIFAB bruker metastudier fra The Cochrane Library som kilde til informasjon om kunnskapsstatus på effekten av alternative behandlingsmetoder [2]. Meta-forskning brukes også om metaanalyse i Norge [3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er en metaanalyse?». Pasienthåndboka.no. Besøkt 1. oktober 2007. 
  2. ^ Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling, NIFAB [[1]]
  3. ^ helsedirektoratet.no [2]

Se også[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.