Svante Arrhenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svante August Arrhenius

Nobelprisen i kjemi 1903

Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859, død 2. oktober 1927) var en svensk kjemiker.

Var i 1880 opptatt av hva som skjedde når han ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at når en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den måtte derfor inneholde ioner. Arrhenius definerte syrer og baser slik:

• syrer spaltes i vann og gir H^+ -ioner
• baser spaltes i vann og gir OH^- -ioner

Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903.

Det var Arrhenius som først oppdaget drivhuseffekten år 1896, dvs. karbondioksidens evne til å stenge inne varmestråling. Slik forklarte han sin teori om endringen mellom istider og varme perioder beroende på endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt.

Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.

Arrhenius var også populærvitenskapelig forfatter og skrev Världarnas utveckling (1906), Människan inför världsgåtan (1907), Smittkoppar och deras bekämpande (1913), Stjärnornas öden (1915) samt Kemien och det moderna livet (1919).

[rediger] Familie

Sønnen Olof Wilhelm Arrhenius.

[rediger] Eksterne lenker

• Nobelprisen i kjemi 1903, Nobelprize.org.
• Biografi over Svante Arrhenius, Nobelprize.org.
• Bøker av Svante Arrhenius i digitalisert form på Runeberg.org.

Denne Nobelprisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.