Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
Forfatter(e)Sandra M. Díaz, Josef Settele
SpråkEngelsk
UtgittMai 2019
ForlagFNs naturpanel
En havskilpadde av arten karett som er utbredt i varme farvann i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav. Denne arten er på IUCNs rødliste over kritisk truede arter, hvilket vil si at den er direkte truet og har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid. Truslene arten møter er handel med dens skall, samling av eggene til mat og ødeleggelse av korallrev.
Foto: Bruno Navez

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.

Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.

Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mandatet fra FN[rediger | rediger kilde]

FNs miljøprogram har hatt det overordnede ansvaret for rapporten om verdens naturtilstand.

I 2010 ble det gitt en resolusjon fra den 65. sesjon av FNs generalforsamling til FNs miljøprogram om å innkalle til et plenumsmøte for å opprette en komite for biologisk mangfold (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – IPBES),[1][2] eller Naturpanelet på norsk.[3] I 2013 ble det innledet et konseptbasert rammeverk for det kommende IPBES-plenumet.[2] Naturpanelet har som oppgave å sammenfatte og vurdere kunnskapen og forskningen som finnes om verdens økosystemer og biologisk mangfold. Med biologisk mangfold menes variasjonen av gener, arter og økosystemer.[3]

Naturpanelet ledes av den britiske miljøforskeren Robert Watson.[4] Det holder plenumsmøter, det har et et byrå, et tverrfaglig ekspertpanel og et sekretariat med flere tilknyttede tekniske støtteenheter. Det er også etablert arbeidsgrupper med ansvar for bestemte deler av arbeidsprogrammet. Sekretariatet er lokalisert i Bonn i Tyskland.[3]

Fra 29. april til 4. mai 2019 møtte representanter for de 132 IPBES-medlemmene i Paris for å motta den ferdige rapporten fra Naturpanelet. På dette møtet skulle en også vedtatt et sammendrag for politiske beslutningstagere. Den 6. mai 2019 ble et sammendrag for beslutningstagere på rundt 40 sider utgitt.[5][6]

Mål og omfang[rediger | rediger kilde]

Rapporten gir en vurdering av endringene av biologisk mangfold på globalt nivå de siste 50 årene. Den trekker et omfattende bilde av den økonomiske utviklingen og dens effekter på naturen i perioden. Rapporten er en samarbeidsprosjekt mellom 145 forfattere fra 50 land,[7] produsert over en treårsperiode med bidrag fra rundt 310 forfattere.[8] Rapporten består totalt av rundt 1700 sider[7] som er en evaluering av over 15 000 vitenskapelige publikasjoner, samt rapporter fra urfolk over hele verden.[9] Rapportenes forfattere er overveiende forskere med naturvitenskapelig bakgrunn, en tredjedel er samfunnsforskere, og om lag 10 % er tverrfaglige bidragsytere.[7]

Rapporten er en parallell til rapportene fra FNs klimapanel, som for eksempel har utgitt Femte hovedrapport om global oppvarming, den er ment å danne et vitenskapelig grunnlag for å gi innspill til politikere og samfunn om prioriteringer vedrørende vern av biodiversitet.[3][10] Det er den første FN-rapporten om den globale tilstanden for biologiske mangfold siden Millennium Ecosystem Assessment ble publisert i 2005.[11]

I juli 2019 møttes forskere, beslutningstagere og sivilsamfunn i Trondheim for å diskutere status og tiltak for bevaring av naturmangfold. Etter planen skal verdenssamfunnet møtes i Kina i 2020 for å bli enige om en ny internasjonal avtale for å stanse tapet av biologisk mangfold. Dette er ment å bli en parallell til Parisavtalen.[3]

Rapporten består av syv hoveddeler:[12]

  • «Vurderingsrapport om pollinatorer, pollinering og matproduksjon» («Assessment Report on Pollinators, Pollination and Food Production»),[12]
  • «Vurderingsrapport om ødeleggelse av landjord og restaurering» («Assessment Report on Land Degradation and Restoration»),[12]
  • «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Europa og Sentral-Asia» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Europe and Central Asia »),[12]
  • «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Asia og Stillehavsregionen» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Asia and the Pacific»),[12]
  • «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Afria» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Africa»),[12]
  • «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Amerika» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for the Americas») og[12]
  • «Vurderingsrapport om scenarioer og modeller for biodiversitet og økosystemtjenester» («Assessment Report on Scenarios and Models of Biodiversity and Ecosystem Services»)[12]

Til hver av disse hoveddelene er det et sammendrag for beslutningstagere.[12]

Hovedfunn[rediger | rediger kilde]

Å finne ut at 1 million arter står overfor utryddelse uten radikale endringer av menneskelig atferd, er noe i nærheten av å finne ut at du har en dødelig sykdom. En dag har du tusen problemer, den neste har du bare ett. Ingen av dagens overskrifter kan sammenlignes med det katastrofale potensialet som ligger i klimaendringer og virkningene av uhemmet konsumerisme rundt om i verden.[13]

Kathleen Parker for The Washington Post , 7. mai 2019

Rapporten har blant annet undersøkt nedgangen i biologisk mangfold, og fant at de negative virkningene av menneskelige aktiviteter på verdens arter er «uten sidestykke i menneskets historie»:[14] en million arter, inkludert 40 % av alle amfibier, nesten en tredjedel av alle koraller som bygger rev, mer enn en tredjedel av marine pattedyr og 10 % av alle insekter er truet av utryddelse.[15] Tapet av biologisk mangfold og natur er en like stor trussel mot verden som global oppvarming. Bare store samfunnsendringer kan redusere disse skadene.[3]

I lang tid har folk tenkt på biologisk mangfold bare for å redde naturen for sin egen skyld. Men denne rapporten tydeliggjør koblingene mellom biologisk mangfold og natur, og faktorer som matsikkerhet og rent vann, i både rike og fattige land.[14]

Robert Watson, leder av the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019

Sammendraget for politiske beslutningstagere nevner opp flere såkalte hovedbeskjeder (key messages) som er delt inn i fire hovedgrupper:[16]

  1. Den første delen forklarer hva verdens natur bidrar med til verdens mennesker, og hvordan den er svekket.[16]
  2. Dirkete og indirekte pådriv for akselererte endringer de siste 50 år.[16]
  3. Her forklares det at mål for bærekraftig ressursbruk og naturbevaring ikke kan oppnås med dagens utviklingsbaner. Mål for 2030 og tiden etter, kan bare oppnås ved fundamental endring av økonomiske-, sosiale-, politiske- og teknologiske faktorer.[16]
  4. Avsnittet forteller hvordan natur kan konserveres, restaureres og brukes bærekraftig samtidig som andre sosiale mål møtes. Dette kan skje gjennom hurtig og konsentrert innsats for transformasjon.[16]

Naturtilstanden[rediger | rediger kilde]

Natur innebærer forskjellige begreper for forskjellige mennesker, som biologisk mangfold, økosystemer, moder jord, livssystemet og andre analoge konsepter. Naturens bidrag er fysiske manifestasjoner av begreper som økosystemtjenester eller naturens gaver. Både naturen selv og dens bidrag er avgjørende for menneskets eksistens og livskvalitet. Mer mat, energi og materialer enn noensinne før blir produsert til verdens befolkning, men dette skjer i økende grad på bekostning av naturens evne til å yte slike bidrag i fremtiden. Dessuten blir ofte naturens mange andre bidrag svekket, dette gjelder alt fra vannkvalitet til stedsfølelse. Biosfæren, som menneskeheten som helhet er avhengig av, blir raskt endret. Verdens biodiversitet reduseres raskere enn på noe tidligere tidspunkt i menneskehetens historie.[17]

Gevinster og byrder fra naturresurser fordeles og oppleves forskjellig mellom ulike sosiale grupper, land og regioner. Om det kun legges vekt på ett av naturens bidrag, slik som matproduksjon, vil det kunne gi økologiske endringer som svekker andre bidrag. Den store økningen av matproduksjon, fôr, fibre og bioenergi har skjedd på bekostning av mange andre bidrag fra naturen, dette gjelder spesielt faktorer som vann- og luftkvalitet, klimaregulering og habitater.[17]

Korallrev er en naturtype som er spesielt utsatt for global oppvarming og andre menneskelige påvirkninger.
Foto: Toby Hudson

Siden 1970 har verdens jordbruksproduksjon blitt tredobbel, samtidig har fiskefangst og materialutvinning økt betydelig. På den annen side har regulerende bidrag som jordens organiske karbonforbindelser gir, og mangfoldet av pollinerende insekter, blitt redusert. Denne sammenhengen viser at produksjonsøkning ofte ikke er bærekraftig. Det er nå (2019) påvist en reduksjon av produktiviteten for 23 % av jordens landareal. Landbruksproduksjonen globalt er i fare for å svekkes på grunn av tap av pollinatorer tilsvarende et beløp på mellom 235 og 577 milliarder USD per år.[17] Den tyske biologen Josef Settele, som også er en av rapportens tre hovedforfattere, sier at «forskerne er enige om at vi trenger omtrent 10–15 ulike insektarter for å bestøve blomster og matplanter gjennom et helt år. Men om plantene blomstrer tidligere, om insektene endrer seg, kan vi trenge flere eller andre arter for å dekke hele vekstsesongen. Når de artene finnes der ute, er det en forsikring».[18]

I et intervju med Morgenbladet ble Settele spurt: «Hvorfor lage en global naturrapport i det hele tatt? Når isbjørnen dør i Canada, eller skogen hugges i Indonesia, er det jo stedlige problemer? Tja, sier ekspertene. De har et nytt ord: telekoblinger, eller avstandskoblinger på bedre norsk. Den rike delen av verden forbruker mer av naturen enn den selv høster inn. Resten henter vi fra mindre utviklede deler av verden, med dertil naturødeleggelser. 'Når vi vil ha naturen i Europa til fritidsbruk, ignorerer vi at kostnaden for det tas andre steder, soya til maten vår produseres i Sør-Amerika. Vi eksporterer utryddelse i ikke ubetydelig grad', sier Settele. 'Det trenger vi en global rapport for å vise frem'.»[18]

Over det meste av verden har naturen blitt endret signifikant på grunn av økende menneskelig påvirkning. De fleste indikatorer for økosystemer og biodiversitet viser rask svekkelse. I tall slås det fast at 74 % av landjorden er omfattende endret, i 66 % av havområdene er det påvist økende kumulative påvirkninger (endringer på grunn av langtidsvirkninger) og over 85 % av alt areal av våtmark er tapt. Hastigheten for tap av skog har blitt redusert siden 2000, men dette skjer ulikt rundt omkring i verden. Utstrekningen av tropisk- og subtropisk skog øker i noen land, og utbredelsen av boreal barskog og skog i temperert klima øker også. Tap av habitater i kystområder og korallrev reduserer beskyttelsen mot oversvømmelser og orkaner for 100 til 300 millioner mennesker som lever i områder nært havet. Imidlertid er det flere faktorer, fra restaurering av skogsområder til omdanning til monokulturer, som bidrar til veksten, men virkningen for biodiversitet og betydning for mennesker er forskjellig.[17]

Gjennomsnittlig lokal artsrikdom for mesteparten av biomassen på landjorden har blitt redusert med 20 % siden 1900, og antas å være økende. Dette kan påvirke prosesser i økosystemene og naturens bidrag til verdens befolkning. Et annet forhold er invasjon av fremende arter som påvirker lokal biodiversitet. Populasjonene av ville arter av virveldyr på land, i ferskvann og i havet har blitt redusert siden 1970. De globale trendene for insektpopulasjoner er ikke kjent, men rask reduksjon er grundig dokumentert visse steder.[17]

Satellittbilde fra 2002 som viser sosiale konsekvenser og miljøpåvirkning på grunn av avskoging for å gi plass til en plantasje for palmeolje i Malaysisk Borneo.
Foto: NASA

Menneskelig aktivitet truer flere arter med utryddelse enn noen gang tidligere. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle arter innenfor undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket antyder at 1 million arter allerede beveger seg mot utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen. Om tiltak ikke blir iverksatt vil ytterligere akselerasjon av global utryddelsestakt øke. Utryddelsestakten er forøvrig minst titals eller hundretalls ganger større en gjennomsnittet de siste 10 millioner år.[17]

Tiroler Bergschaf (tyrolsk fjellsau) er et eksempel på en lokal husdyrart.

Også innenfor gruppen av kultiverte planter og husdyr er lokale raser i fare. Dette utgjør en stor risiko for den globale matforsyning på grunn av svekket motstandskraft for landbruket flere steder mot skadedyr, patogener (sykdomfremkallende bakterier og virus) og klimaendringer. Stadig færre lokale variasjoner av nyttevekster og husdyr blir tatt vare på, til tross for at det gjøres en stor innsats for bevaring. I 2016 var over 9 % av alle raser av pattedyr i landbruket blitt utryddet og minst 1000 (av totalt 6 190 raser) er truet. Mange ville slektninger av kultiverte dyr og planter mangler god beskyttelse, noe som truer matsikkerheten på lang sikt.[17]

Menneskelig påvirkning gir forhold som fører til rask biologisk evolusjon. Dette kan skje så fort enkelte steder at virkningene kan sees i løpet av få år. Endringene kan være både positive og negative for biodiversitet og økosystemer, men gir også usikkerhet for artenes overlevelse, funksjoner i økosystemer og naturens produktivitet som mennesker nyter godt av. For fremtiden er det viktig at slike forhold overvåkes for å sikre riktig naturforvaltning.[17]

Endringstakten siden 1970[rediger | rediger kilde]

Drivere for de store endringene i naturen siden 1970 er, etter betydning: Endring av bruken av land og sjø, utnyttelse av organismer, global oppvarming, forurensning og invasjon av fremmede arter. Alle disse fem driverne har en rekke underliggende årsaker, som igjen har sin årsak i sosiale verdier og oppførsel, produksjon og forbruksmønster, befolkningsdynamikk, handel, teknisk invasjon og myndighetsutøvelse.[19]

Arealbruksendringer har hatt den største negative påvirkningen på økosystemer på landjorden og i ferskvann. Etter dette følger dirkete utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. I de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har hatt størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø. Det har vært en stor utvidelse av arealet som benyttes til landbruk, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland.[19]

Gjødselavrenning fra landbruket er et viktig bidrag til vannforurensning. Kunstgjødsel og plantevernmidler er kilder til forurensning og skader dessuten de naturlige biologiske prosessene i jorden.[4]

Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. Samtidig har det globale gjennomsnittlige havnivået steget med 16 til 21 cm. Populasjonsdynamikk, samfunnsstrukturer og funksjonene til økosystemene er truet. Det er dokumenterte beviser for at påvirkningene fører til endringer av økosystemer i sjø, land og ferskvann. Påvirkningene får betydning for landbruksproduksjon, akvakultur, fiskerier og naturresurser.[19]

Plastsøppel i slummen i Mahim Junction, Mumbai, India. På grunn av manglende renovasjons-
ordninger blir mye søppel i den tredje verden ført med elver og ut i havet.
Foto: Alexander Savin

Det er mange typer forurensninger som i økende grad skader naturen. I tillegg kommer invasjon av fremmede arter. Imidlertid er de globale trendene forskjellige, slik at forurensning av luft, vann og jord er ujevnt fordelt globalt. Plastforurensning i havet har hatt en tidobling siden 1980, noe som påvirker minst 267 forskjellige arter. Nærmere bestemt er 87 % av alle havskilpadder, 44 % av sjøfugler og 43 % av sjøpattedyr påvirket. I neste omgang vil dette få konsekvenser for matforsyningen via næringskjedene.[19]

Invasjon av nye arter er et problem som påvirker en femtedel av landjordens areal. Dette påvirker lokale arter, økosystemfunksjoner, naturresurser, økonomi og helse. Introduksjonen av nye arter har økt med 40 % siden 1980 og er stadig økende. Drivkreftene bak dette er økt handel og befolkningsdynamikk.[19]

Siden 1970 har verdens befolkning blitt doblet, den globale økonomien er firedoblet og den globale handelen har økt tifoldig, noe som har økt behovet for energi og materialer. Tilgangen til materielle goder er imidlertid ujevnt fordelt, noe som gir ulikhet og kan lede til sosial konflikter. Handel gir økonomisk utvikling og akkumulering av kapital, skaper aktører og institusjoner med skjev styrkefordeling. I neste omgang påvirker dette fordelingen av gevinster, noe som igjen har langtidskonsekvenser. Land på forskjellige nivåer av utvikling har hatt ulik grad av naturødeleggelser for en gitt gevinst fra økonomisk vekst.[19]

Mål for bærekraftig utvikling[rediger | rediger kilde]

De 17 målene for bærekraftig utvikling er en felles arbeidsplan for de 193 medlemslandene i FN. Naturpanelet mener at disse målene ikke kan nås med dagens lite bærekraftige ressursforbruk.

Dagens utviklingsbaner er uforenelige med mål for naturbevaring og bærekraftig utvikling. Målene for 2030, og etter, kan bare oppnås gjennom transformasjon av økonomiske, sosiale, politiske og tekniske faktorer. Med «transformasjon» definerer naturpanelet «en fundamental reorganisering av faktorer i teknologiske, økonomiske og sosiale systemer, så vel som paradigmer, mål og verdier.»[20]

Det er allerede innført politiske føringer for å bevare naturen og for mer bærekraftig forvaltning av den, noe som igjen har gitt positive effekter sammenlignet med scenarier uten tiltak. Tiltakene er allikevel ikke nok til å endre de direkte og indirekte pådriverne som fører til naturødeleggelser. Noen av målene for konvensjonen om biologisk mangfold for biodiversitet vil bli delvis oppnådd. Dette gjelder politisk ansvar for å ta vare på vernede områder på landjorden og til havs, økt innsats for stans av fremmede arter, strategier for biodiversitet og lignende. Verneområder utgjør per 2019 totalt rundt 15 % av landjorden og ferskvannsområder og 7 % av havriket, men allikevel finnes det viktige områder hva gjelder biodiversitet som ikke er beskyttet. De vernede områdene er heller ikke fullt ut økologisk representative, ei heller er de godt nok forvaltet.[20]

FNs mål for bærekraftig utvikling kan bare oppnås ved hjelp av naturen. Med de negative trendene innenfor biodiversitet og økologi, vil fremskritt på 80 % av bærekraftsmålene ikke kunne nås. Dette gjelder målene for fattigdom, sult, helse, vann, byutvikling, klima, hav og land.[20]

Flere av de regionene i verden som vil bli rammet av signifikante negative endringer av global oppvarming, redusert biodiversitet, svekkede funksjoner i økosystemene og tapte naturresurser, huser store deler av verdens urfolk. I tillegg er disse noen av verdens fattigste mennesker. Fordi dette er grupper som er sterkt avhengig av naturen og naturresurser for sitt livsopphold, vil slike samfunn bli uforholdsmessig hardt rammet av endringene. Fremtidsscenarioer for utvikling i verden ser på regionale og globale perspektiver, dermed blir perspektiv og rettigheter til urbefolkninger ikke tatt godt nok hensyn til.[20]

Den negative utviklingen for naturen, økosystemfunksjoner og mange naturresurser forventes å fortsette frem til 2050 og etter den tid, bortsett fra i scenarioer der en ser for seg transformering av samfunnene. I tillegg vil påvirkning fra invaderende arter og forurensning forsterke den negative utviklingen. Bildet er ikke entydig, og store regionale forskjeller kan forventes. Årsaken har sammenheng med hvordan direkte og indirekte pådriv har forskjellig virkning i ulike områder. Selv om alle regioner i verden vil få redusert artsrikdom i fremtidige scenarioer, vil tropiske områder være spesielt utsatt for sammensatte risikoer for reduksjon. Årsakene er samvirke mellom klimaendringer, arealbruksendringer og overfiske. I boreale-, subpolare- og polare område forventes de største endringene for biodiversitet på land og hav. Her er årsaken varmere klima, tilbaketrekning av sjøis og forsuring av sjøen. I scenarioer med rask økonomisk vekst eller befolkningsøkning, forventes mye større endringer og store regionale forskjeller enn i fremskrivninger med bærekraftig utvikling. Om tiltak igangsettes snarest og samtidig for mange av de dirkete og indirekte pådrivene kan påvirkningen bremses ned, halveres, eller endog reverseres for noen aspekter ved tap av biodiversitet og skader på økosystemer.[20]

Klimaendringer er fremskrevet til å bli en stadig viktigere direkte pådriv for naturendringer og naturens ytelser til mennesker de neste årtiene. Selv for en global oppvarming på mellom 1,5 og 2 °C i forhold til førindustriell temperatur, er mesteparten av landjordens arter forventet å bli omfattende redusert. Scenariene viser at den globale oppvarmingen må begrenses til godt under 2 °C for å begrense uheldig naturpåvirkning, inkludert det som påvirker menneskene.[20]

Naturforvaltning og andre bærekraftsmål[rediger | rediger kilde]

Dagbrudd for kull gir stor påvirkning av landskapet som her fra Hambach i Tyskland. I forgrunnen har demonstranter (Jugendnetzwerk für politische Aktionen) lagt ut et banner.
Foto: Jugendnetzwerk für politische Aktionen (JunepA)

Rapporten sier dette om nødvendige endringer: «Sosiale mål som tilstrekkelig mat, vann, energi, helse og menneskelig velbefinnende for alle, begrensning og tilpasning til klimaendringer, naturbevaring og bærekraftig utnyttelse av naturen, kan oppnås med bærekraftige utviklingsbaner, om raske og forbedret bruk av dagens politiske instrumenter og nye initiativer, som mer effektivt utnytter individuelle og kollektive handlinger for transformerende endring.» Dagens strukturer motvirker ofte bærekraftig utvikling, og er indirekte pådriv for tap av biodiversitet. Det er derfor nødvendig med fundamentale strukturelle endringer. Slike endringer kan forventes å bli motvirket av aktører som har interesse av at dagens tilstand fortsetter, men fellesskapets beste står mot dette. Nye rammeverk for privat- og offentlig sektor kan lede til endringer mot bærekraftig utvikling på alle nivåer.[21]

Forvandling til bærekraftig utvikling er mest sannsynlig om følgende forhold påvirkes: oppfatninger om hva som er et godt liv, forhold rundt totalt konsum og avfall, verdier og handlinger, ulikheter, lover for konservering, eksternaliteter og fjerne sammenhenger, teknologi, innovasjon og investeringer, samt utdannelse og kunnskapsoverføring. Disse forholdene vil ha gjensidige påvirkninger som forsterker hverandre. For eksempel vil endrede oppfatninger av hva som er det gode liv påvirke evigvarende økt materielt forbruk.[21]

For å skaffe mat til verdens befolkning er naturbevaring og bærekraftig bruk av naturen nært sammenhengende mål. For å oppnå disse målene må artsmangfold, mangfoldet av fremavlede raser og habitater beskyttes.[21]

Energikilder fra store plantasjer for dyrking av biodrivstoff for å motvirke global oppvarming, kan gi negative bieffekter for økosystemer og biodiversitet. I tillegg kan slike tiltak både true mat og vannforsyning, samt gi sosiale konflikter. God forvaltning av landareal og drastiske tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er nødvendig.[21]

Det siste avsnittet i oppsummeringen sier at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»[21]

Resten av sammendraget for beslutningstagere gir mer detaljert beskrivelse av hvordan naturen er skadelidende, hva som er årsaker (pådriv), mål for bærekraftig utvikling og hvordan dette kan oppnås. Denne delen har referanser til kapitlene i hovedrapportene som oppsummerer og sammenfater forskningen innenfor de aktuelle feltene.

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Sattelittbilde som viser grå tykk røyk i forbindelse med branner i regnskogene på Borneo og Sumatra den 24. september 2015. De røde små punktene viser hvor brannene faktisk finner sted (trykk på bildet for større bilde).
Foto: Adam Voiland (NASA Earth Observatory) og Jeff Schmaltz (LANCE MODIS Rapid Response)

The New York Times hadde i mai 2019 en stor artikkel som gjenga hovedpunkter fra rapporten. Artikkelen hadde også hentet inn kommentarer fra forskere. Blant annet ble utfordringene med å beskytte naturen i utviklingsland kommentert, hvor befolkningene tvert om ønsker å utnytte mer av naturen for å løfte seg opp av fattigdom. En av forskerne som har studert biodiversitet i Afrika kommenterer dette slik: «Du kan ikke bare fortelle ledere i Afrika at det ikke kan være noen utvikling, og at vi bør gjøre hele kontinentet om til en nasjonalpark. Men vi kan vise at det kan gjøres avveininger, og om du ikke tar hensyn til de verdiene som naturen gir, så vil det til slutt gå ut over menneskenes velstand.»[14]

National Geographic publiserte en større artikkel om Naturpanelets rapport i mai 2019. Blant annet var det gjengitt en kommentar fra visepresident for National Geographic Society, som sa at natur- og artsbeskyttelse dreier seg om vern av land og hav. Et mål, uttalte han, var «å beskytte halvparten av planeten innen 2050, med et foreløpig mål på 30 % innen 2030, er den eneste måten å oppfylle klimamålene fra Paris eller oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling for verden». Artikkelen siterer også rapportens hovedbudskap: «For å ivareta en sunn planet, trenger samfunnet å skifte fra ensidig fokus på jaget etter økonomisk vekst. [..] Det vil ikke være enkelt [..] Men det kan bli lettere hvis landene begynner å basere økonomiene sine på en forståelse av at naturen er grunnlaget for utvikling. Å skifte til naturbasert planlegging kan bidra til å gi en bedre livskvalitet med langt mindre påvirkning.»[22]

National Geographic hadde en oppfølging av denne saken i oktober 2019. Det referert til en vitenskapelig artikkel publisert i Science som handlet om modellering av natursystemenes bidrag til menneskeheten, med tittelen «Global Modeling Of Nature’s Contributions To People». Artikkelen i National Geographic sier innledningsvis: «Så mange som fem milliarder mennesker, særlig i Afrika og Sør-Asia, vil trolig utsettes for matmangel og redusert tilgang på rent vann de kommende tiårene etter hvert som naturen reduseres. Noen hundre millioner flere kan være sårbare for økt risiko for ekstremt uvær langs kystene, i henhold til den første modellen som har undersøkt hvordan natur og mennesker kan overleve sammen.»[23][24]

The Guardian refererte også til rapporten i flere store artikler i mai 2019.[25][26][27] Blant annet refererte avisen til en uttalelse fra OECD til møtedeltagerne fra G7-landene i mai, der det sies at «[verdens] regjeringer må øke investeringene i restaurering av natur og øke skattetrykket for selskaper som forringer dyrelivet». Sjef for OECD, Angel Gurría, fortalte deltagerne «at verden var på vei mot en katastrofe som et resultat av naturødeleggelse og trengte en ny kultur som ’respekterer naturen og livet’. Han påpekte at miljørelaterte skatter for øyeblikket [2019] bare utgjorde 1,6 % av den globale økonomiske produksjonen, og bare en hundredel av denne brøkdelen genererte inntekter fra biologisk mangfold. ’Det er mikroskopisk’, sa Gurría. ’Så hva skattepolitikken vår egentlig forteller oss er at vi ikke bryr oss om biologisk mangfold. Det er potensial for å oppskalere disse, samtidig som de også beskytter de fattigste og mest utsatte fra effektene av dem’».[28] En annen artikkel i The Guardian i september 2019 handlet om at programlederen og naturhistorikeren David Attenborough, vil være den britiske regjeringens ansikt utad for en stor studie om tap av biodiversitet og virkning på økonomien.[29]

OECD publiserte samtidig som FNs naturpanel, rapporten Biodiversity: Finance and the Economic and Business Case for Action som omtaler verdens tap av natur og økosystemer som «en av de største risikoene mot år 2100». Blant annet sies det «bedrifts- og finansorganisasjoner trenger å integrere biologisk mangfoldsfaktorer på tvers av sentrale dimensjoner i beslutningsprosesser for virksomhet og investering, inkludert strategier, styresett, konsekvensutredning og risikostyring [..] Flere regnskapsmessige tilnærminger er tilgjengelige for å hjelpe bedrifter med å vurdere og måle deres påvirkning av biologisk mangfold, avhengighet og risiko.»[30]

I Morgenbladet var det våren 2019 en kronikkserie der skribent Jostein Henriksen refererte til Naturpanelets rapport og blant annet skrev: «Det er vanskelig å ikke se IPBES-rapporten som en slags oppreisning for det tradisjonelle miljøvernet». Han skrev at det mest oppsiktsvekkende med rapporten ikke er skrekkbildet som rapporten maler opp, denne kunnskapen har vært kjent fra før. «Det virkelig oppsiktsvekkende er at rapporten gir legitimitet til ideer som de siste årene bare har levd i marginale naturvernmiljøer og i periferien av norsk politikk. For ikke bare peker den på befolkningsvekst og konsum som den egentlige driveren bak både arealtap, klimaendringer, forurensning og overfiske, men rapporten er også krystallklar på hva som skal til for å løse krisen: Med mindre vi styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst, vil vi ikke engang klare å justere kursen.»[31][32]

Det er ikke mulig å nå de målene som verdenssamfunnet har satt seg om å nå FNs bærekraftmål og Aichi-målene for naturmangfold innen 2020. På lengre sikt vil det ifølge FNs naturpanel kreve omfattende samfunnsendringer. Seniorforsker Graciela Monica Rusch ved Norsk institutt for naturforskning sier til forskning.no, at rapporten «er en utredning, ingen forpliktende avtale. Men rapporten er en forberedelse til neste møte om konvensjonen for biologisk mangfold. Der kan verdens land velge å forplikte seg til en avtale, slik de gjorde rundt Paris-avtalen for klimaet. Rapporten belyser problemene og gir noen alternativer til hvordan man kan gjøre ting bedre.»[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vadrot, Alice B. M.; Rankovic, Aleksandar; Lapeyre, Renaud; Aubert, Pierre-Marie; Laurans, Yann (1. mars 2018). «Why are social sciences and humanities needed in the works of IPBES? A systematic review of the literature». Innovation: The European Journal of Social Science Research. 31 ("Suppl 1"): 78–100. PMC 5898424 Åpent tilgjengelig. doi:10.1080/13511610.2018.1443799. 
  2. ^ a b Duraiappah, Anantha Kumar; Rogers, Deborah (september 2011). «The Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services: opportunities for the social sciences». Innovation: The European Journal of Social Science Research. 24 (3): 217–224. doi:10.1080/13511610.2011.592052. 
  3. ^ a b c d e f Steel, Christian (2019). «Naturpanelet: En million arter er truet». Sabina. Besøkt 26. juni 2019. 
  4. ^ a b c Kvittingen, Ida og Biørnstad, Lasse (6. mai 2019). «Slik skal vi slutte å ødelegge naturen, ifølge FNs naturpanel». forskning.no. Besøkt 16. desember 2019. 
  5. ^ «Media Release: Nature's Dangerous Decline 'Unprecedented'; Species Extinction Rates 'Accelerating'». IPBES. Besøkt 6. mai 2019. 
  6. ^ «Nature's decline 'unprecedented' in human history: 1 million species threatened with extinction». Radboud University. Arkivert fra originalen 12. juli 2021. Besøkt 2. juli 2019. 
  7. ^ a b c «One million species at risk of extinction, UN report warns». National Geographic. 6. mai 2019. Besøkt 6. mai 2019. 
  8. ^ Chazan, David (6. mai 2019). «'Mass extinction event' that could wipe out a million species is already underway, says UN-backed report». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. 
  9. ^ Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian. 
  10. ^ Masood, Ehsan (22. august 2018). «The battle for the soul of biodiversity». Nature. 560 (7719): 423–425. Bibcode:2018Natur.560..423M. doi:10.1038/d41586-018-05984-3. 
  11. ^ Stokstad, Erik (5. mai 2019). «Landmark analysis documents the alarming global decline of nature». Science (engelsk). American Association for the Advancement of Science. Besøkt 8. mai 2019. 
  12. ^ a b c d e f g h i «Assessment Reports». IPBES Secretariat. Besøkt 26. juni 2019. 
  13. ^ Parker, Kathleen (7. mai 2019). «Nothing in today’s headlines compares to the coming catastrophe». The Washington Post. 
  14. ^ a b c Plumer, Brad (6. mai 2019). «Humans Are Speeding Extinction and Altering the Natural World at an 'Unprecedented' Pace». The New York Times. Besøkt 14. desember 2019. 
  15. ^ Hancock, Farah (7. mai 2019). «Million species facing extinction: report». Newsroom (engelsk). Besøkt 8. mai 2019. 
  16. ^ a b c d e Díaz 2019, s. 2–7.
  17. ^ a b c d e f g h Díaz 2019, s. 2–3.
  18. ^ a b Jakobsen, Hanne Østli (10. mai 2019). «Artenes utryddelse: En eksportvare». Morgenbladet. Besøkt 15. desember 2019. 
  19. ^ a b c d e f Díaz 2019, s. 3–5.
  20. ^ a b c d e f Díaz 2019, s. 5–7.
  21. ^ a b c d e Díaz 2019, s. 7–9.
  22. ^ Leahy, Stephen (6. mai 2019). «One million species at risk of extinction, UN report warns». National Geographic. Besøkt 15. desember 2019. 
  23. ^ Leahy, Stephen (10. oktober 2019). «Billions face food, water shortages over next 30 years as nature fails». National Geographic. Besøkt 15. desember 2019. 
  24. ^ Chaplin-Kramer, Rebecca m.fl. (2019). «Global modeling of nature’s contributions to people». Science. 366 (6462): 255–258. doi:10.1126/science.aaw3372. 
  25. ^ Harvey, Fiona (6. mai 2019). «Biodiversity: what the UN has found and what it means for humanity». The Guardian. Besøkt 14. desember 2019. 
  26. ^ Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian. Besøkt 14. desember 2019. 
  27. ^ Watts, Jonathan (3. mai 2019). «Biodiversity crisis is about to put humanity at risk, UN scientists to warn». The Guardian. Besøkt 14. desember 2019. 
  28. ^ Watts, Jonathan (7. mai 2019). «Raise taxes on firms that harm nature, OECD tells G7 countries». The Guardian. Besøkt 14. desember 2019. 
  29. ^ Partington, Richard (14. desember 2019). «David Attenborough to front UK study on biodiversity loss». The Guardian. 
  30. ^ Biodiversity: Finance and the Economic and Business Case for Action, report prepared for the G7 Environment Ministers’ Meeting, 5-6 May 2019 – Executive Summary and Synthesis (PDF). OECD. 2019. 
  31. ^ Henriksen, Jostein (16. mai 2019). ««Grønn vekst» er umulig». Morgenbladet. Besøkt 15. desember 2019. 
  32. ^ Henriksen, Jostein (7. juni 2019). «Skal vi ikke tro på FNs naturpanel?». Morgenbaldet. Besøkt 15. desember 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Global_Assessment_Report_on_Biodiversity_and_Ecosystem_Services&oldid=24125980»