Naturens tålegrense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Naturens tålegrense var et begrep som ble benyttet for å dimensjonere forurensingsreduserende tiltak. Den mest utbredte anvendelsen var ved reduksjon av utslipp til luft av svovel og nitrogen, for å redusere forsuring og overgjødsling. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011–2012) fikk begrepet nytt innhold som et mål på naturens bæreevne og rensekapasitet.

Tradisjonell betydning[rediger | rediger kilde]

Tålegrenseberegningene ble for eksempel benyttet for å bestemme de enkelte landenes utslippsmål i Gøteborg-protokollen.

For Norge er det beregnet tålegrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgjødsling av vegetasjon med nitrogen.[1][2]

Begrepet naturens tålegrense var tidligere særnorsk. En mulig forklaring er dypøkologiens innflytelse over norsk samfunnsliv. Beste oversettelse til engelsk var critical load (kritisk belastning), mens det mindre presise carrying capacity (økologisk bæreevne) også har vært benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til kritisk belastningsgräns på svensk, og i mer spesifikk form kritisk tålegrænse for forsuring på dansk og kritischen Säureeintragsraten på tysk.[3]

Ny betydning[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble et nytt konsept «planteray boundary» lansert av Stockholm Resilience Centre.[4] Konseptet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppmøte i Rio 2012,[5] og fikk norsk oversettelse «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.[6]

Stockholm Resilience Centre har identifisert ni tålegrenser: Klimaendringen, raten av tapt biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus (både nitrogen og fosfor), ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter. Anslaget er at menneskelig aktivitet allerede har overskredet tålegrensen for klimaendring, for raten av tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Menneskeheten nærmer seg raskt tålegrensen for det globale fosforkretsløpet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk.

Natursystem Mål for tålegrense Grenseverdi Nåverdi Førindustriell verdi
1. Klimaforandring CO2-konsentrasjon 350 ppm 387 ppm 280 ppm
2. Tap av Biologisk mangfold Utryddelsesrate per år 10 per million >100 per million 0,1 - 1 per million
3a. Nitrogensyklus
3b. Fosforsyklus
mengde N2 per år fra atmosfæren
mengde fosfor per år til havet
35 millioner tonn
11 millioner tonn
121 millioner tonn
8,5 - 9,5 millioner tonn
0
-1 millioner tonn
4. Ozonlaget ozon-konsentrasjon 276 Dobsonenheter 283 Dobsonenheter 290 Dobsonenheter
5. Havforsuring gjennomsnittlig metning av vannet målt i aragonitt 2,75 2,90 3,44
6. Globalt ferskvannsforbruk Totalt forbruk 4000 km³ 2600 km³ 415 km³
7. Arealbruk Endring fra jordbruksformål 15 km³ 11,7 km³ Lav
8. Miljøgifter konsentrasjon av giftige stoffer, plast, hormonhermere, tungmetaller,
radioaktivitet i miljøet
Ubestemt Ubestemt Ubestemt
9. Atmosfærisk aerosol konsentrasjon av partikler i atmosfæren Ubestemt Ubestemt Ubestemt

[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]