Naturens tålegrense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Naturens tålegrense var et begrep som ble benyttet for å dimensjonere forurensingsreduserende tiltak. Den mest utbredte anvendelsen var ved reduksjon av utslipp til luft av svovel og nitrogen, for å redusere forsuring og overgjødsling. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011–2012) fikk begrepet nytt innhold som et mål på naturens bæreevne og rensekapasitet.

Tradisjonell betydning[rediger | rediger kilde]

Tålegrenseberegningene ble for eksempel benyttet for å bestemme de enkelte landenes utslippsmål i Gøteborg-protokollen.

For Norge er det beregnet tålegrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgjødsling av vegetasjon med nitrogen.[1][2]

Begrepet naturens tålegrense var tidligere særnorsk. En mulig forklaring er dypøkologiens innflytelse over norsk samfunnsliv. Beste oversettelse til engelsk var critical load (kritisk belastning), mens det mindre presise carrying capacity (økologisk bæreevne) også har vært benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til kritisk belastningsgräns på svensk, og i mer spesifikk form kritisk tålegrænse for forsuring på dansk og kritischen Säureeintragsraten på tysk.[3]

Ny betydning[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble et nytt konsept «planteray boundary» lansert av Stockholm Resilience Centre.[4] Konseptet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppmøte i Rio 2012,[5] og fikk norsk oversettelse «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.[6]

Stockholm Resilience Centre identifisert i 2009 ni tålegrenser: Klimaendringen, raten av tapt biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus (både nitrogen og fosfor), ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter. Anslaget er at menneskelig aktivitet allerede har overskredet tålegrensen for klimaendring, for raten av tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Menneskeheten nærmer seg raskt tålegrensen for det globale fosforkretsløpet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk.

I 2015 publiserte Senteret en oppdatert versjon i et bredt samarbeid med andre forskere.[7]

Natursystem Mål for tålegrense (kontrollvariabel) Grenseverdi Nåverdi Tålegrensens usikkerhet
1. Klimaforandring CO2-konsentrasjon
Energiubalanse ved toppen av atmosfæren
350 ppm
+1,0 W/m²
396,5 ppm
+2,3 W/m²
350-450 ppm
1,1 - 3,3 W/m²
2. Endring i biosfærens indre sammenheng Genetisk mangfold ved Utryddelsesrate per år
Funksjonelt mangfold ved Biodiversitetsintakthetsindeks
<10 utryddelser per millioner artsår
90% eller høyere over et større område eller over en større funksjonell gruppe
>100-1000 utryddelser per millioner artsår
84%, kun beregnet for det sørlige Afrika
10 - 100 utryddelser per millioner artsår
90-30%
3a. Nitrogensyklus
3b. Fosforsyklus
Industriell og planlagt biologisk opptak av nitrogen per år
Globalt: Mengde fosfor per år fra ferskvann til havet
Regionalt: Mengde fosfor per år i gjødsel til dyrket mark
62 millioner tonn
11 millioner tonn
6,2 millioner tonn
150 millioner tonn
22 millioner tonn
14 millioner tonn
62 - 82 millioner tonn
11 - 100 millioner tonn
6,2 - 11,2 millioner tonn
4. Ozonlaget ozon-konsentrasjon <5% reduksjon fra det førindustrielle nivået 290 Dobsonenheter Bare overskredet i sørlig vår over Antarktis (200 Dobsonenheter) 5 - 10 %
5. Havforsuring gjennomsnittlig metning av vannet målt i aragonitt ≥80% av førindustrielt nivå 84% ≥80% - ≥70%
6. Ferskvannsforbruk Globalt: Maksimalt forbruk av per år
Nedbørfelt: Bruk som andel av midlere tilgjengelig elvevann per måned
4000 m³
Tørre måneder 25%, mellomsesong 30%, våte måneder 55%
2600 km³
Ubestemt
4000 - 6000 km³
Tørre måneder 25 - 55%, mellomsesong 30 - 60%, våte måneder 55-85%
7. Arealbruk Globalt: Areal skog som andel av opprinnelig skogareal
Biom: Areal skog som andel av potensial for skog
75%
Tropisk 85%, temperert 50%, borealt 85%
62%
Ubestemt
75 - 54%
Tropisk 85 - 60%, temperert 50 - 30%, borealt 85 - 60%
8. Introduksjon av nye stoffer Ingen kontrollvariabel definert Ubestemt Ubestemt Ubestemt
9. Atmosfærisk aerosolbelastning Globalt: konsentrasjon av partikler i atmosfæren
Regionalt: Konsentrasjon som sesongmiddelverdi
Ubestemt Ubestemt Ubestemt

[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]