Klimaskepsis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klimaskepsis er en samlebetegnelse for mistro til det vitenskapelige grunnlaget for prognosene om fremtidig menneskeskapt global oppvarming, herunder konklusjonene i rapportene til FNs klimapanel (IPCC).

Representanter for et slikt syn kalles klimaskeptikere, eller i en mer negativt ladet form, klimafornektere. Tilsvarende bruker klimaskeptikere - særlig de mer ekstreme blant dem - ofte begrepet klimahysterikere eller klimaalarmister for å betegne personer som i deres syn anses for ukritisk å overdrive farene ved klimaendringer.[1][2] Noen klimaskeptikere velger å kalle seg klimarealister. Klimaskepsis brukes også om skepsis til IPCCs forslag til miljøtiltak, at slike tiltak vil være for dyre i forhold til gevinsten, eller ha utilsiktede, negative virkninger.

De fleste moderate klimaskeptikere aksepterer teorien om at det er en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og menneskelige klimagassutslipp, men mener at effektene av mange av de konkrete klimapolitiske tiltakene som har blitt foreslått ikke vil stå i forhold til kostnadene, og at andre gode formål blir skadelidende. Den samme gruppen mener at utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 % innen 2050 vil være urealistisk å oppnå, all den tid FN legger til grunn at 18% av de globale utslippene stammer fra landbruket.[3]

Ulike former for klimaskepsis[rediger | rediger kilde]

Klimaskepsis kan i prinsippet skyldes fem eller flere ulike faktorer eller grunner, selv om grensen mellom disse kan være svært flytende:

  • Vitenskapelig uenighet. – Et mindretall blant klimaforskerne er uenig i konklusjonene om at global oppvarming er antropogen (menneskeskapt).[4][5] Innen vitenskapelige miljøer varierer også synet på hvor sterk effekt de menneskelige utslippene gir fra relativt moderate, til ganske ekstreme. Det er også uenighet om hvilke konsekvenser en oppvarming vil få, blant annet på nedbør og orkaner. FN's klimapanel representerer et anslag nær midten av den vitenskapelige bredden.
  • Politisk/økonomisk uenighet. – En del klimaskeptikere angriper ikke de klimatologiske resultatene, men de politiske konklusjonene som vanligvis avledes fra de førstnevnte. Det betviles altså ikke at en global oppvarming finner sted, og at menneskelige utslipp av klimagasser utgjør en viktig årsak til denne. I stedet argumenterer disse for at de menneskelige omkostningene og velferdstapene ved reduserte utslipp av klimagasser ikke kompenseres for fordelene dette medfører.[6] Et eksempel er formuleringen «En realistisk klimapolitikk må erkjenne at velstandsveksten globalt vil fortsette, noe som både innebærer økt energiforbruk og økt transportbehov» fra Fremskrittspartiets prinsipporgram 2009/13.[7]
  • Misforståelser. – Endel klimaskeptiske argumenter skyldes direkte misforståelser og bevisste eller ubevisste feiltolkninger av forskernes resultater (se seksjonen Argumenter for og mot vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen.)
  • Religiøs benektelse av klimaendringer. – Klimaskepsis er ofte en del av kristne fundamentalisters strategi, særlig i USA, i kampen mot vitenskapelig konsensus hvor kreasjonisme og benektelse av klimaendringer er en del av den samme politisk-religiøse kampen. Kravet om «balansert tilnærming» er det samme kravet mot «balansert tilnærming» i henhold til evolusjon under begrunnelsen at begge deler er en «teori».[8][9]
  • Økonomisk drivkraft bak klimabenektelse. – Oljeselskaper står bak en bevisst sverting av vitenskapelige undersøkelser som advarer mot klimaendringer da politiske vedtak synes å true de store selskapenes inntektsgrunnlag, blant annet salget av olje og fortsatt satsning på oljebasert industri. «Nettstedet Exxonsecrets.org har ved å benytte data funnet i selskapet Exxons offisielle dokumenter dokumentert at 124 organisasjoner har mottatt penger fra Exxon eller arbeidet tett med de som har. Disse organisasjonene har tatt en gjennomført linje i spørsmålet om klimaendringer som at vitenskap er selvmotsigende, at forskere er uenige, miljøforkjempere er sjarlataner, løgnere eller venstreradikale, og om myndighetene tar grep for å forhindre global oppvarming vil de sette den globale økonomien i fare uten god grunn. De resultater som disse organisasjoner misliker blir merket som ‘søppelvitenskap’. De resultater som de ønsker velkommen blir merket ‘sunn vitenskap’»[10] I Norge har særlig Fremskrittspartiet stått for den samme politikken.[11][12] Det ser dog ut til å ha moderert seg de siste par årene. I handlingsprogrammet 2009-13 heter det at «Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer.»[13], men iflg. prinsipprogrammet 2009-13 vil FrP «gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser, og legger vekt på tiltak som vil ha generell god miljøeffekt, fremfor dyre symboltiltak. Vi vil kutte utslipp av klimagasser der hvor man får størst effekt.»[14] Når FrP har moderert seg, kan det ha sammenheng med Carl I. Hagens avgang som partiformann. Han har selv sagt at «Når det gjelder klima går jeg nok litt lenger enn Frps partiprogram»[15]

Ulike motivasjoner bak klimaskepsis[rediger | rediger kilde]

Mange er klimaskeptikere basert på historier om at forskere med avvikende resultater og oppfatninger ikke slipper til i media eller som bidragsytere til rapportene fra FNs klimapanel, og sliter med finansieringen av egen forskning og innslipp med artikler i sentrale tidsskrifter. På den andre siden blir klimaforskere mistenkt for å overdrive virkningene av menneskeskapt oppvarming for å holde i gang finansieringen av egen forskning.

En annen motivasjon for klimaskepsis er at store ressurser brukes til klimaforskning og klimatiltak, og at det kan være bedre bruk for disse midlene annetsteds, blant annet til fattigdomsbekjempelse. Det har også blitt påvist vikarierende motiver for klimaskepsis. Både borgere og politikere har i en del tilfeller politiske og/eller økonomiske motiver for sin skepsis,[16][17][18] og sosiologisk forskning, blant annet i Norge, har beskrevet tilfeller der denne typen skepsis blir så sterk at hele samfunn bedriver «organisert kollektiv fornektelse» («We don't really want to know»).[19]

For politikere kan det være lite fristende å sette i verk upopulære tiltak som reduserer klimagassutslipp. Selv om dette kan være til alles beste i det lange løp, vil det i det korte løp kunne føre til et valgnederlag til fordel for mer klimaskeptiske partier (jf. allmenningens tragedie).
For en bedriftsleder i en bransje som er ansvarlig for store klimagassutslipp (f.eks. landbruksnæringen eller oljeindustrien), kan det likeså være bedrifts- og personøkonomisk lønnsomt å så tvil om den globale oppvarmingen. Et eksempel på utslag av dette er ExxonMobil, som er kjent for å ha betalt millioner av dollar til klimaskeptiske forskningsmiljøer og lobby-grupper, og også til å finansiere direkte fordreininger av forskningsresultater. Blant andre har det øverste britiske vitenskapelige organ, Royal Society, gått hardt ut mot oljegiganten.[20][21]

Det har også blitt påpekt tilfeller der klimaskeptikere har skiftet fra å betvile menneskets effekt på den globale oppvarmingen til å kritisere tiltakene som søker å begrense effektene av den globale oppvarmingen etter som argumentene for de vitenskapelige resultatene har blitt sterkere. Forskeren Hopkin har vært blant dem som har kritisert slike skifter i argumentasjon, og har hevdet at der ligger vikarierende motiver bak.[22]

Argumenter fra klimaskeptikere med kommentarer[rediger | rediger kilde]

(NB: Den følgende seksjonen rommer argumentasjon og har ikke en nøytral form.)

«Andelen antropogent CO2 er ubetydelig»[rediger | rediger kilde]

«Havene inneholder 37 400 milliarder tonn (GT) med karbon, biomassen på land inneholder 2000-3000 GT. Atmosfæren inneholder 720 milliarder tonn CO2 og menneskenes bidrag er bare på 6 GT. Havene, land og atmosfæren utveksler CO2 kontinuerlig, så ekstra utslipp fra mennesker er uhyre små. Et lite skifte i balansen mellom havene og luften ville forårsake en mye større økning enn hva vi kunne produsere.» – Jeff Id

Kommentar: Den naturlige karbonsyklusen er med på å holde CO2-nivået i atmosfæren i en omtrentlig balanse. Dette skjer ved at planter, havene og bergarter tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer det; enten over korte tidsperioder eller over svært lange tidsperioder alt etter hvilket karbon-lager man ser på. Når mennesker brenner fossile brennstoff, så slipper vi ut CO2 som har vært ute av karbonsyklusen i flere millioner år, og skaper dermed en ekstra fluks av CO2 til atmosfæren. Menneskelige utslipp av C02 ligger på 29 GT per år. Det er lite sammenlignet med mengden som går gjennom karbonsyklusen hvert år, men det bygger seg likevel opp i atmosfæren fordi at de naturlige karbon-lagrene kan ikke ta opp all den ekstra mengden med CO2 som blir sluppet ut; de tar opp omtrent 40 % av menneskelige utslipp. Det er klimaforskerne som mener at så mye som ca. 27 % av karbondioksidet som befinner seg i atmosfæren i dag (2007), kommer fra menneskelige utslipp.[23] Og at mengden for tiden øker med 0,5 prosentpoeng per år.[24] Siden 1990 er isotopsammensetningen av atmosfærisk CO2 målt i et globalt nettverk. Målingene kan brukes til å fastslå hva kilden til forurensningen er (såkalt CO2 fingeravtrykk), og gir grunnlaget for klimaforskernes konklusjoner om at det økte CO2-nivået er menneskeskapt.[25]

«Global oppvarming er naturlig»[rediger | rediger kilde]

«Klimaet er alltid i endring. Vi har hatt istider og varmere perioder når alligatorer levde på Spitsbergen. Istider har skjedd i sykluser på 100 000 år i løpet av de siste 700 000 år, og det har vært tidligere perioder som ser ut til å ha vært varmere enn nå til tross for lavere CO2-nivå enn nå. Nylig har vi hatt en varm middelalder-periode og den lille istid.» – Richard Lindzen

Kommentar: Spørsmålet er ikke om variasjon er naturlig (her er svaret opplagt ja), men hvor mye variasjon som er naturlig. Hoveddelen av forskningen de siste tiårene har vist at klimaet har blitt mer variabel gjennom menneskelig påvirkning gjennom de siste 200 år.[26] Dette betyr ikke at all variasjon vi ser i dag, skyldes mennesket, men det er en generell enighet om at en økende andel av variasjonen er menneskeskapt. Selv om disse prosessene også i dag virker inn på klimaet har det ikke lykkes klimaskeptikerne å presentere en teori som kan forklare temperaturøkningen vi har opplevet siden ca. år 1900. Det er altså sant at en global temperaturøkning kan skyldes naturlige prosesser. Men den inneværende globale oppvarmingen skjer alt for hurtig til at vi klarer å forklare den med slike prosesser.[27]

«Det var varmere i middelalderen enn nå»[rediger | rediger kilde]

Sitat Den varme middelalder-perioden var varmere enn det er nå. Dette betyr at nylig oppvarming ikke er uvanlig, og derfor må være naturlig og ikke menneskeskapt. Sitat

Kommentar: Klimapanelets fjerde hovedrapport i 2007 samt National Academy of Sciences' rapport om klimarekonstruksjoner bekreftet i hovedsak tidligere globale rekonstruksjoner, og tilføyer at enkelte områder kan ha vært varmere i middelalderen enn i det 20. århundre. Regionalt avgrensede måleserier har alene liten praktisk relevanse for de globale vurderingene.[28][29]

«Klimatiltakene vil ødelegge økonomien»[rediger | rediger kilde]

«Faktum er at ingen i verden kan forklare hvordan vi skal redusere utslippene våre med en femtedel uten å stenge ned nesten hele økonomien vår.» – Christopher Booker

Kommentar: Denne oppfatningen har større oppslutning blant forskere innen økonomiske fag som bruker nytte-kost-analyse enn den har blant naturvitenskapsfolk som klimatologer og biologer. Økonomene påpeker at vurderinger av hvilke politiske tiltak som har størst samfunnsnytte er utenfor naturvitenskapens fagfelt, mens det fra naturvitenskapelig side påpekes at et rent økonomisk synspunkt overser andre viktige faktorer.[30]

«Drivhuseffekten er falsifisert»[rediger | rediger kilde]

«Effekten fra såkalte drivhusgasser på overflatetemperaturen er ennå ikke absolutt bevist. Med andre ord: Det finnes ennå ikke uomtvistelige bevis for enten drivhuseffekten eller dens forbindelser med påstått global oppvarming. Dette er ingen overraskelse, fordi at faktum er at det finnes ingen drivhuseffekt; det er en umulighet. Påstanden om at såkalte drivhusgasser, spesielt CO2, bidrar til oppvarming nær overflaten står i motsetning til velkjente fysiske lover relatert til gasser og damp.» – Heinz Thieme

Kommentar: Det samme kan sies om enhver annen vitenskapelig påstand. Utsagnet får kun verdi dersom en har misforstått hvordan naturvitenskap fungerer. Innen naturvitenskaper benytter man aldri begrepet «bevist» for årsakssammenhenger,[31] men med støtte for eller imot hypoteser og teorier, og i dette tilfellet, med begrepet «sannsynlig ut over rimelig tvil». Drivhuseffekten som teori ble først foreslått av John Tyndall i 1859 som oppdaget at flere gasser, inkludert CO2 og vanndamp, kunne absorbere infrarød stråling. Senere det samme århundret la en svensk forsker ved navn Svante Arrhenius fram bevis på sammenhengen mellom drivhuseffekten og overflatetemperaturen til Jorden.

«Det ble spådd ny istid på 1970-tallet»[rediger | rediger kilde]

«Media hadde spredd advarsler om en kald periode siden 1950-tallet, men disse advarslene ble sterkere på 1970-tallet. I 1975 gikk nedkjøling fra å være 'en av de mest betydningsfulle problemene' til en delt førsteplass for 'død og fordervelse'. Påstandene om en global katastrofe var merkverdig lik dem som media kommer med i dag om global oppvarming.» – Fire and Ice

Kommentar: I de 30 foregående årene før 1970-tallet var det indikasjoner på en nedkjølingstrend i temperaturdataene. Naturlig nok begynte derfor en rekke forskere å se på muligheten for at den nåværende mellomistiden kunne ta slutt om kort tid. Samtidig studerte en annen fraksjon av forskermiljøet muligheten for at menneskelige utslipp av klimagasser kunne drive temperaturen oppover. Ettersom nedkjølingstrenden tok slutt i løpet av 70-tallet, tok også teoriene om en nært forestående istid også slutt. Men da debatten pågikk, fikk studiene om en mulig kommende istid mer oppmerksomhet i media,[32][33] og dette har klimaskeptikere i ettertid plukket opp og fremstilt som en stor debatt mellom forskerne. Dette til tross for at flertallet av klimaforskerne på den tiden var opptatt av global oppvarming.[34] Når det gjelder klimadebatten bør man også kikke litt på hva det er man er uenige om. Det er endel uenighet blant klimaforskere rundt detaljer som gjelder forklaringer, tolkninger og langtidsprognoser. Men selv om forskere f.eks. kan være uenige om temperaturen om hundre år vil være 2°C eller 4°C varmere enn i dag, er de fremdeles enige om at temperaturen vil øke betraktelig.[35]

«Vi vet ikke nok»[rediger | rediger kilde]

«Mange tror at vitenskapen bak global oppvarming er fastsatt. Det er den ikke. Og det handler ikke om vi har hatt en oppvarming i det forrige århundret. Det har vi hatt, men den var ikke uniform og ingen oppvarming har blitt observert i løpet av det siste tiåret.» – Jan Veizer

Kommentar: Mange spørsmål bør forskes mer på, men disse spørsmålene gjelder detaljer om oppvarmingens konsekvenser, ikke om oppvarmingen skjer eller ikke. I drivhuseffektens tilfelle hersker det i all hovedsak en enighet om at det har blitt gjort nok forskning til å kunne si med sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapt, og at konsekvensene ved å la være med å sette i gang tiltak kan bli svært store.[36] Ut fra en risikoavveining og også ut fra at beviskravene innenfor vitenskap er annerledes enn kravene til bevis som normalt stilles ellers i samfunnet. Vitenskapsfolk godtar en hypotese vanligvis først når sjansen for at den er feil, er lavere enn 5 % (såkalt type-I-feil).

«Global oppvarming er positivt»[rediger | rediger kilde]

«2000 år med nedtegnelser og skrifter sier at varme perioder var bra for folk. Det var de harde og ustabile tidene i middelalderen og den lille istiden som brakte med seg større stormer, frost til upassende tider og utbredt hungersnød og pest.»

Kommentar: Lokalt og regionalt vil klimaet endre seg i retning av hva mange vil oppfatte som «bedre vær». Høyere temperatur i Norge vil f.eks. ikke umiddelbart oppfattes som truende. Spørsmålet er om slike lokale forbedringer kan veie opp for en økende hyppighet av naturkatastrofer (orkaner[37], ørkenspredning[38], oversvømmelser[39] m.m.)
Det er enighet om at den globale oppvarmingen innebærer et mindre «vennlig» klima, og at forekomsten av ekstremt vær vil øke i alle klimasoner.[40] Klimasonene vil også bli smalere, og forskyve seg mot polene.[41] Andelen dyrkbar jord vil da avta, siden jordsmonnet ikke er like bra i landområdene som i dag er for kalde for jordbruk.[42]

«CO2-konsentrasjonen henger etter temperaturen»[rediger | rediger kilde]

«En artikkel i magasinet Science illustrerte at en økning i karbondioksid ikke kom før en økning i temperatur, men faktisk hang den etter temperaturøkningen med 200 til 1000 år. En økning i karbondioksid kunne ikke ha forårsaket en temperaturøkning hvis den hang etter temperaturen.»

Kommentar: Noen klimaskeptikere påstår at kausalforholdet mellom karbondioksid og global temperatur er snudd på hodet. At det er økt temperatur som i hovedsak gir økt konsentrasjon av gassen, ikke omvendt, med referanse til estimerte verdier av temperatur og konsentrasjoner i gammel tid.[43]

Påstanden bygger på en misforståelse. I en studie av atmosfærisk innhold av drivhusgasser tatt fra isprøver i Antarktis, har Caillon et al. funnet at konsentrasjonen av CO2 øker først 800 år (+/- 200 år) etter at temperaturen startet å stige i Antarktis ved slutten av hver istid.[44] Det er riktig at klimagassinnholdet ikke initierer oppvarmingen etter istidene. Dette skyldes imidlertid andre klimatiske forhold. Snarere forsterkes drivhuseffekten av CO2-økningen i atmosfæren. Det er altså ikke et bevis på at drivhuseffekten ikke er sann.

«Solen er årsaken»[rediger | rediger kilde]

«I løpet av de siste århundrene har det vært en stabil økning i antall solflekker, i en tid hvor Jorden har blitt varmere. Datene antyder at solaktiviteten påvirker det globale klimaet og gjør at verden blir varmere.» – BBC

Kommentar: Påstanden har blant annet blitt fremsatt av amerikanske forskerne fra Rochester University, University of Alabama og University of Virginia.[45] De støtter seg delvis til en artikkel publisert tidlig på 90-tallet av de danske forskerne Lassen, Svensmark og Friis-Christensen, hvor sammenhengen mellom solflekker og klima påvises.[46] Flertallsmeningen blant klimaforskerne er at den totale solinnstrålingen kan ha økt med 0,12 W/m² siden 1750, sammenlignet med det menneskeskapte bidraget til temperaturøkningen som utgjør 1,6 W/m². Det pågikk en utstrakt diskusjon om solens betydning i tidsrommet mellom den tredje hovedrapporten (2001) og den fjerde hovedrapporten (2007) til FNs klimapanel. Eigil Friis-Christensen, en av de tre danske forskerne som opprinnelig påpekte solflekkenes påvirkning på klimaet fremholder også at disse ikke alene kan forklare klimaendringene.[46]

«CO2 har neglisjerbar betydning»[rediger | rediger kilde]

«Mens viktige drivhusgasser som vanndamp står for mye av oppvarmingen av Jorden, så har mindre viktige drivhusgasser som CO2 liten effekt... Den seks-doblede bruken av hydrokarboner siden 1940 har hatt ingen observerbar effekt på temperaturen i atmosfæren.» – Oregon Institute of Science and Medicine

Kommentar: Svante Arrhenius påviste i 1896 hvordan endringer i CO2 ville ha så stor betydning for Jordas klima at det ville utgjøre forskjellen mellom istid og mellom-istider. I løpet av de neste femti årene var der endel uenighet om dette, men på 1950 tallet var der enighet om at konklusjonen til Arrhenius var korrekt.[47]

«Pusting fører til oppbygging av CO2»[rediger | rediger kilde]

«Forurensning; ingen av oss støtter det å putte stoffer inn i atmosfæren eller vassdragene som kan være forurensende, men karbondioksid er ikke forurensende. Hvis senator Wong virkelig var seriøs med hennes vitenskap, så ville hun ha stoppet å puste fordi du puster inn luft som inneholder 350 deler per million karbondioksid og du puster ut luft med ti ganger så mye, og det ekstra karbonet kommer fra hva du spiser. Så dette er fullstendig tøv.» – Ian Plimer

Kommentar: Gjennom å puste, så returnerer vi ganske enkelt den samme mengden med CO2 som var der i utgangspunktet. Dette er en del av den kortsiktige karbonsyklusen hvor CO2 blir utvekslet mellom atmosfæren og biosfæren.[f 1]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

I de siste årene har klimaskeptikere fått stadig større oppmerksomhet i media, og det har påvirket oppfatningen blant folk i enkelte land. Det toppet seg med Climategate-hendelsen i slutten av 2009 hvor e-poster fra Climatic Research Unit ble hacket av hittil ukjente personer og at IPCC måtte innrømme noen feil i deres fjerde hovedrapport. Som en delvis følge av dette, så har folks tillit til den vitenskapelige konsensus rundt global oppvarming blitt rammet. En meningsmåling utført av Populus for BBC viste at andelen av briter som ikke tror på global oppvarming hadde steget fra 15 % i november 2009 til 25 % i februar 2010. Andelen som mente at global oppvarming skjer og at mennesker er årsaken hadde falt fra 41 % til 26 %. De som mente at global oppvarming skjer, men at vi ikke vet årsaken hadde økt fra 32 % til 38 %.[48]

I USA kan man vise til lignende meningsmålinger. En undersøkelse utført av Yale University i årsskiftet 2009-2010 viser at 57 % av amerikanere tror at global oppvarming skjer, et fall fra 71 % i 2008. Antallet som mente at global oppvarming var menneskeskapt hadde falt fra 57 % i 2008 til 47 % i 2010. Andelen som mente at det var mye uenighet blant forskere om hvorvidt global oppvarming skjer eller ikke hadde økt fra 33 % i 2008 til 40 % i 2010.[49]

I deler av Europa og Nord-Amerika kan også de kalde vintrene 2009-10 og 2010-11 ha bidratt til mindre tro på global oppvarming. I februar 2010 sa Kjetil Rommetveit, forsker ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, at den kalde vinteren «har vært en gavepakke til klimaskeptikerne».[50]

Til tross for disse meningsmålingene synes skjellsordet «klimahysteriker» å ha blitt mindre brukt de siste par år.[51][52]

Reaksjoner fra klimaforskere[rediger | rediger kilde]

Sitat We are deeply disturbed by the recent escalation of political assaults on scientists in general and on climate scientists in particular. There is compelling, comprehensive, and consistent objective evidence that humans are changing the climate in ways that threaten our societies and the ecosystems on which we depend. Sitat
– 255 medlemmmer av The National Academy of Sciences, 7. mai 2010, Science

Klimaforskere har ofte innrømmet at de har vært altfor dårlige til å både svare på kritikken fra klimaskeptikere og opplyse folk om vitenskapen bak global oppvarming. Dette er egentlig ikke overraskende, siden svært få klimaforskere har verken formell utdannelse eller personlig erfaring når det gjelder å håndtere media. Men i nyere tid, så har klimaforskere reagert stadig mer på det de kaller McCarthy-aktige angrep på klimaforskere. Nylig sendte 255 medlemmer av The National Academy of Sciences i USA, inkludert 11 Nobelprisvinnere, et brev som ble publisert i tidsskriftet Science, der de kritiserer de sterkt klimaskeptikernes forsøk på å undergrave det vitenskapelige grunnlaget for konklusjonene rundt global oppvarming og dets årsaker.[53][54][55]

Den canadiske klimaforskeren Dr. Andrew Weaver saksøkte nylig avisen National Post for å ha publiserte usannheter om han. I søksmålet krever Weaver at avisen trekker tilbake artikler som de har skrevet og som han mener presenterer usannheter. I tillegg krever han at avisen hjelper til med å finne og fjerne republiseringer av slike artikler.[56]

Profilerte klimaskeptikere[rediger | rediger kilde]

  • Sallie Baliunas, astrofysiker, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics[57]
  • Timothy F. Ball, professor i geografi[58] med doktorgrad på et historisk-klimatologisk emne[59]
  • Pål Brekke, norsk astrofysiker med solen som spesialfelt[60][61]
  • Eigil Friis-Christensen, direktør ved Danmarks nasjonale romforskningssenter
  • John R. Christy, dr., Professor and Director, Earth System Science Center, NSSTC, klimaforsker, tidligere hovedforfatter i FNs klimapanel.[62].[63]
  • Ian D. Clark, prof., Department of Earth Sciences, University of Ottawa, Canada
  • Judith Curry, Ph.D. Geophysical Sciences, The University of Chicago, Prof. Atmospheric & Ocean Dynamics, Dynamics of Weather & Climate, Remote Sensing, Georgia Institute of Technology, School of Earth and Atmospheric Sciences [64]
  • David Evans, dr., matematiker, Australia
  • Chris de Freitas, dr., Universitet i Auckland, New Zealand
  • Zbigniew Jaworowski, dr., polsk fysiker
  • Hans H. J. Labohm, økonomihistoriker
  • David Legates, dr., klimatolog, Delaware, USA.
  • Richard Siegmund Lindzen, atmosfærefysiker, utdannet ved Harvard University, professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology[65]
  • Patrick Michaels, dr. i klimatologi, Universitet i Virginia
  • Christopher Monckton, forretningsmann, politisk rådgiver og forfatter.[66]
  • Tad Murty, dr., oseanograf, Universitet i Ottawa, Canada
  • Tim Patterson, dr., professor i geologi
  • Tom V. Segalstad[67], norsk geolog, bidro til 2001-rapporten fra FNs klimapanel
  • Fred Singer, professor i miljøforskning ved Universitet i Virginia
  • Henrik Svensmark, dr., astrofysiker, Danmarks Meteorologiske Institut (DMI)
  • Willie Wei-Hock Soon, astrofysiker, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sannhetsmonopol». Minerva. 16. april 2008. Besøkt 24. juli 2008. 
  2. ^ «Kaller Gore hysteriker». Aftenposten. 18. oktober 2007. Besøkt 24. juli 2008. 
  3. ^ http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000448/index.html
  4. ^ McCright, A.M. (2007). «Dealing with climate change contrarians». I S.C. Moser og L. Dilling. Creating a Climate for Change: Communicating Climate Change and Facilitating Social Change. Cambridge University Press. s. 200–212. 
  5. ^ Meteorologisk institutt: "Myter, misforståelser og fakta om klima"
  6. ^ Lomborg, B., red. (2006). How to Spend $50 Billion to Make the World a Better Place. Cambridge University Press.  [«Bjørn Lomborg and his economist colleagues have produced a fascinating and unexpected consensus, which can start a debate about global priorities: Should we prioritize a costly and uncertain attempt to reduce effects of global warming in a hundred years time while millions are dying for lack of mosquito nets or condoms? (Matt Ridley, author of Nature via Nurture)»]
  7. ^ http://www.frp.no/filestore/Prinsipprogram.pdf
  8. ^ Revisionaries. How a group of Texas conservatives is rewriting your kids’ textbooks
  9. ^ Creationism and Global Warming Denial: Anti-Science’s Kissing Cousins?
  10. ^ Guardian.co.uk: The denial industry: «The website Exxonsecrets.org, using data found in the company's official documents, lists 124 organisations that have taken money from the company or work closely with those that have. These organisations take a consistent line on climate change: that the science is contradictory, the scientists are split, environmentalists are charlatans, liars or lunatics, and if governments took action to prevent global warming, they would be endangering the global economy for no good reason. The findings these organisations dislike are labelled "junk science". The findings they welcome are labelled "sound science".»
  11. ^ Debatt: Langsiktig tenkning et vanskelig tema
  12. ^ Stortinget.no: Dokument nr. 15:5 – 2007-2008 (PDF), Spørsmål Nr. 836 side 129: «...det gjennomføres en uavhengig, nøytral undersøkelse i relevante norske spesialistmiljøer vedrørende klimaendringer, årsakssammenhenger og graden av enighet med FNs klimapanels hypoteser?»
  13. ^ http://www.frp.no/Klima.d25-TgZfQXS.ips
  14. ^ http://www.frp.no/filestore/Prinsipprogram.pdf
  15. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3770739.ece
  16. ^ O'Connor, R.E., m.fl. (2002). «Who wants to reduce greenhouse gas emissions?». Social Science Quarterly, 83, s. 1–17. 
  17. ^ Leiserowitz, A. (2006). «Climate change risk perception and policy preferences: the role of affect, imagery, and values». Climatic Change, 77, s. 45–72. doi:10.1007/s10584-006-9059-9. 
  18. ^ Zahran, S., m.fl (2006). «Climate change vulnerability and policy support». Society and Natural Resources, 19, s. 771–789. doi:10.1080/08941920600835528. 
  19. ^ Norgaard, K.M. (2006). «'We don't really want to know': environmental justice and socially organized denial of global warming in Norway». Organization and Environment, 19, s. 347–370. doi:10.1177/1086026606292571. 
  20. ^ «Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial». The Guardian. 20. september 2006. Besøkt 7. oktober 2008. 
  21. ^ «Exxon's Climate Denial -- Again». Businessweek. Besøkt 7. oktober 2008. 
  22. ^ Hopkin, M. (2007). «Climate sceptics switch focus to economics». Nature, 445, s. 582–583. doi:10.1038/445582a. 
  23. ^ Etheridge, D.M., m.fl. (1996). «Natural and anthropogenic changes in atmospheric CO2 over the last 1000 years from air in Antarctic ice and firn». Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres, 101, s. 4115–4128. doi:10.1029/95JD03410.  Denne artikkelen er én blant mange som dokumenterer at det før-industrielle CO2-nivået lå rundt 280 ppm. Det nåværende nivået oppdateres jevnlig i referansen som følger under.
  24. ^ Tans, P. (2007). «Trends in Atmospheric Carbon Dioxide». U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory. Besøkt 10.4.2007. 
  25. ^ Hvordan vet vi at menneskene har skylda? (på engelsk)
  26. ^ Seneviratne, S.I., m.fl. (2006). «Land–atmosphere coupling and climate change in Europe». Nature, 443, s. 205–209. doi:10.1038/nature05095. 
  27. ^ Meehl, G.A., m.fl. (2003). «Solar and greenhouse gas forcing and climate response in the twentieth century». Journal of Climate, 16, s. 426–444.  doi:10.1175/1520-0442(2003)016<0426:SAGGFA>2.0.CO;2
  28. ^ IPCCs fjerde hovedrapport side 467-468
  29. ^ National Academy of Sciences (2006). «Surface temperature reconstructions for the last 2000 years». The National Academies Press (engelsk). 
  30. ^ Lomborg, B., red. (2004). Global Crises, Global Solutions. Cambridge University Press. 
  31. ^ Popper, K.R. (1934). Logik der Forschung. Zur Erkenntnistheorie der modernen Naturwissenschaft. Wien: Springer. 
  32. ^ Peter Gwynne (28. april 1975). «The Cooling World». Newsweek. 
  33. ^ «Another Ice Age?». Time Magazine. 24. juni 1974. 
  34. ^ Thomas C. Peterson, William M. Connolley og John Fleck. «THE MYTH OF THE 1970S GLOBAL COOLING SCIENTIFIC CONSENSUS». American Meteorological Society (engelsk). 
  35. ^ Dagens Næringsliv: Tvil i drivhuset
  36. ^ Bjerknessenterets oversettelse av klimapanelets 4. hovedrapport, del 1
  37. ^ Webster, P.J., m.fl. (2005). «Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment». Science, 309, s. 1844–1846. doi:10.1126/science.1116448. 
  38. ^ Held, I.M., m.fl. (2005). «Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 102, s. 17891–17896. doi:10.1073/pnas.0509057102. 
  39. ^ Kleinen, T., og Petschel-Held, G. (2007). «Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change». Climatic Change, 81, s. 283–312. doi:10.1007/s10584-006-9159-6. 
  40. ^ Easterling, D.R., m.fl. (2000). «Climate extremes: observations, modeling, and impacts». Science, 289, s. 2068–2074. doi:10.1126/science.289.5487.2068. 
  41. ^ Kalvova, J., m.fl. (2003). «Köppen climate types in observed and simulated climates». Studia geophysica et geodaetica, 47, s. 185–202. doi:10.1023/A:1022263908716. 
  42. ^ Schulz, J. (1995). Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre (2 utg.). Stuttgart: Ulmer. 
  43. ^ Nir Shaviv (2007). «The inconvenient truth about the Ice core Carbon Dioxide Temperature Correlations». ScienceBits. 
  44. ^ Caillon et al. (2003). «Timing of Atmospheric CO2 and Antarctic Temperature Changes Across Termination III». Science Magazine, s. 1728-1731. 
  45. ^ Jyllands-Posten:Klimaforskere: Global opvarmning er solens skyld Av Thomas Andrew. Publisert 10. desember 2007. Besøkt 2. oktober 2008]
  46. ^ a b Cicero: Forbereder atmosfærisk eksperiment Av Andreas Tjernshaugen. Publisert 25. mars 2003. Besøkt 2. oktober 2008
  47. ^ James R. Fleming: "The carbon dioxide theory of climate change: Emergence, eclipse, and reemergence, ca. 1850-1950(en)
  48. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8500443.stm
  49. ^ http://e360.yale.edu/images/digest/AmericansGlobalWarmingBeliefs2010.pdf
  50. ^ http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=45737
  51. ^ http://www.google.no/#sclient=psy-ab&hl=no&source=hp&q=%22klimahysterikere%22%222011%22&pbx=1&oq=%22klimahysterikere%22%222011%22&aq=f&aqi=&aql=1&gs_sm=e&gs_upl=37273l38664l1l39427l6l6l0l0l0l0l908l1645l6-2l2l0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.,cf.osb&fp=4e6455964ca31770&biw=960&bih=629
  52. ^ http://www.google.no/#sclient=psy-ab&hl=no&source=hp&q=%22klimahysterikere%22%222008%22&pbx=1&oq=%22klimahysterikere%22%222008%22&aq=f&aqi=&aql=1&gs_sm=e&gs_upl=14558l16307l2l16901l4l3l0l0l0l0l268l618l0.1.2l3l0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.,cf.osb&fp=4e6455964ca31770&biw=960&bih=629
  53. ^ http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/328/5979/689
  54. ^ http://www.guardian.co.uk/environment/2010/may/06/climate-science-open-letter
  55. ^ http://www.desmogblog.com/esteemed-scientists-hit-back-climate-denier-campaign-science-letter
  56. ^ http://www.desmogblog.com/climate-scientist-sues-national-post
  57. ^ Virginia Postrel and Steven R. Postrel (1998). «Stars in Her Eyes: Astronomer Sallie Baliunas on sunspots, global warming, and the benefits of privately funded science». Reasononline. 
  58. ^ http://www.youtube.com/watch?v=qZzwRwFDXw0
  59. ^ «University of London Theses». Besøkt 28. mai 2010. 
  60. ^ Pål Brekke (2003). «En varmere verden - hvor mye betyr Solen?». Cicero - Senter for klimaforskning. 
  61. ^ Pål Brekke (2009). «Al Gore fortjente ikke fredsprisen». Teknisk Ukeblad. 
  62. ^ David H. Douglass, John R. Christy, Benjamin D. Pearson og S. Fred Singer (2007). «A comparison of tropical temperature trends with model predictions». INTERNATIONAL JOURNAL OF CLIMATOLOGY. 
  63. ^ Klimatolog og professor John R. Christy intervjues under et besøk i Hellas (Publisert 2012)
  64. ^ Judith Curry. Judith Curry Home Page. 
  65. ^ Richard Lindzen (2006). «Climate of Fear: Global-warming alarmists intimidate dissenting scientists into silence». Wall Street Journal. 
  66. ^ Christopher Monckton. 2008. "Climate Sensitivity Reconsidered" . http://www.aps.org/units/fps/newsletters/200807/monckton.cfm
  67. ^ «CO2 and the "Greenhouse Effect" Doom». Besøkt 29. desember 2007. 

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alle organismer (bortsett fra enkelte bakterier) puster ut karbondioksid. Alt karbondioksidet som vi puster ut, kommer fra karbonholdige forbindelser som vi har tatt opp gjennom næringen (karbohydrater, fett eller proteiner). Denne næringen stammer fra planter. (Hvis den stammer fra dyr, har disse i sin tur fått næringen direkte eller indirekte fra planter.) Når planter produserer karbohydrater, forbruker de nøyaktig like mye CO2 som vi puster ut når kroppen vår senere forbrenner de samme karbohydratene.Åndedrettet inngår altså i karbonkretsløpet, der det normalt produseres like mye som det forbrukes. CO2 fra fossile energikilder er ikke problematisk fordi det på noen måte er forskjellig fra annet CO2, men fordi det har ligget lagret i jorden i lang tid, og dermed ikke lenger er en del av det naturlige CO2-kretsløpet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Onar Åm med ny klimabok – relatert nyhetssak