Klimaskepsis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Klimaskepsis er en samlebetegnelse for skepsis innen viteskapelige og politiske miljøer mot konklusjonene i rapportene til FNs klimapanel (IPCC) om at den globale oppvarmingen er overveiende menneskeskapt, og/eller at temperaturøkningen vil fortsette i mange år fremover, og betegner ofte en tro på teorien om at temperaturen vil stagnere og fortsette å svinge moderat slik den har gjort tidligere.
Klimaskepsis brukes også om en skepsis til IPCCs forslag til miljøtiltak, fordi slike tiltak vil være for dyre i forhold til gevinsten, eller ha utilsiktede virkninger.

Representanter for et slikt syn kalles klimaskeptikere, eller i en mer negativt ladet form, klimafornektere. Tilsvarende brukes ofte begrepet klimahysteriker for å betegne personer som ukritisk overdriver farene ved klimaendringer.[1][2]


Innhold

[rediger] Ulike former for klimaskepsis

Klimaskepsis kan i prinsippet skyldes tre ulike faktorer, selv om grensen mellom disse kan være svært flytende:

  • Vitenskapelig uenighet. – Et mindretall blant klimaforskerne er uenig i hypotesen om at global oppvarming er antropogen (menneskeskapt).[3][4] Innen vitenskapelige miljøer varierer også synet på hvor sterk effekt de menneskelige utslippene gir fra relativt moderate, til ganske ekstreme. FN's klimapanel representerer et anslag nær midten av den vitenskaplige bredden.
  • Politisk/økonomisk uenighet. – En del klimaskeptikere angriper ikke de klimatologiske resultatene, men de politiske konklusjonene som vanligvis avledes fra de førstnevnte. Det betviles altså ikke at en global oppvarming finner sted, og at menneskelige utslipp av klimagasser utgjør en viktig årsak til denne. Derimot argumenteres det for at reduksjoner av klimagassutslipp har ulemper eller kostnader som ikke veier opp for fordelene tiltak kan gi.[5]
  • Misforståelser. – Endel klimaskeptiske argumenter skyldes direkte misforståelser av forskernes resultater (se seksjonen Argumenter for og mot vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen.)

[rediger] Ulike motivasjoner bak klimaskepsis

Mange er klimaskeptikere basert på historier om at forskere med avvikende resultater og oppfatninger ikke slipper til som bidragsytere til rapportene fra FNs klimapanel, og sliter med finansieringen av egen forskning og innslipp med artikler i sentrale tidsskrifter.
En annen motivasjon for klimaskepsis er at store ressurser brukes til klimaforskning og klimatiltak, og at det kan være bedre bruk for disse midlene annetsteds, blant annet til fattigdomsbekjempelse.
Det har også blitt påvist vikarierende motiver for klimaskepsis. Både borgere og politikere har i en del tilfeller politiske og/eller økonomiske motiver for sin skepsis,[6][7][8] og sosiologisk forskning, blant annet i Norge, har beskrevet tilfeller der denne typen skepsis blir så sterk at hele samfunn bedriver «organisert kollektiv fornektelse» («We don't really want to know»).[9]

For politikere kan det være lite fristende å sette i verk upopulære tiltak som reduserer klimagassutslipp. Selv om dette kan være til alles beste i det lange løp, vil det i det korte løp kunne føre til et valgnederlag til fordel for mer klimaskeptiske partier (jf. allmenningens tragedie).
For en bedriftsleder i en bransje som er ansvarlig for store klimagassutslipp (f.eks. landbruksnæringen eller oljeindustrien), kan det likeså være bedrifts- og personøkonomisk lønnsomt å så tvil om den globale oppvarmingen. Et eksempel på utslag av dette er ExxonMobil, som er kjent for å ha betalt millioner av dollar til klimaskeptiske forskningsmiljøer og lobby-grupper, og også til å finansiere direkte fordreininger av forskningsresultater. Blant andre har det øverste britiske vitenskapelige organ, Royal Society, gått hardt ut mot oljegigiganten.[10][11]

Det har også blitt påpekt tilfeller der klimaskeptikere har skiftet fra å betvile menneskets effekt på den globale oppvarmingen til å kritisere tiltakene som søker å begrense effektene av den globale oppvarmingen etter som argumentene for de vitenskapelige resultatene har blitt sterkere. Forskeren Hopkin har vært blant dem som har kritisert slike skifter i argumentasjon, og har hevdet at der ligger vikarierende motiver bak.[12]

[rediger] Argumenter for og mot vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen

[rediger] «Menneskelige utslipp står bare for en liten andel av CO2-utslippene»

For:
  1. Forskeren Beck publiserte også i 2007 en artikkel der han fremla påstander om at FNs klimapanel hadde underslått tidlige målinger av CO2-innholdet i atmosfæren der disse målingene motsa Klimapanelets andre resultater om det historiske CO2-nivået. Målingene ble gjort i første halvdel av 1900-tallet, og de viser CO2-nivåer helt opp i 400ppm.[13]
  2. Førsteamanuensis Tom V. Segalstad ved Universitetet i Oslo hevder at de menneskelige bidragene til CO2-innholdet i atmosfæren er forholdsmessig små, høyst 4 %. Segalstads argumentasjon er basert på tolkninger av geokjemiske lover og data.[14]
Mot:
  1. Det er klimaforskerne som mener at så mye som ca. 27 % av karbondioksidet som befinner seg i atmosfæren i dag (2007), kommer fra menneskelige utslipp.[15] Og at mengden for tiden øker med 0,5 prosentpoeng per år.[16]
  2. CO2-målingene som Beck viser til har blitt kritisert for å være unøyaktige, på grunn av at de er gjort på bakkenivå i sterkt industrialiserte områder.[13]
  3. Siden 1990 er isotopsammensetningen av atmosfærisk CO2 målt i et globalt nettverk. Målingene kan brukes til å fastslå hva kilden til forurensningen er (såkalt CO2 fingeravtrykk), og gir grunnlaget for klimaforskernes påstander om at det økte CO2-nivået er menneskeskapt.[17]
  4. Forskerne Gisle Nondal, Richard Bellerby og Are Olsen mener at Segelstad feiltolker geokjemiske lover og empiriske data og at han kommer med grunnløs kritikk av tidligere forskning. [18]

[rediger] «Global oppvarming kan også skyldes naturlige prosesser, variasjonene vi ser er ikke større enn tidligere observerbare variasjoner»

Bakgrunn: Klimaet er i stadig endring. Klimaet har både opplevd store endringer i et tusenårsperspektiv (f.eks. istider og mellomistider) og mindre svingninger i et kortere perspektiv (år til tiår). Endringene som skjedde før den industrielle revolusjonen, må nødvendigvis ha vært «naturlige». Klimatologer kan til en stor del forklare tidligere tiders klimaendringer ved hjelp av naturlige prosesser, som solens aktivitet, jordens avstand og helning i forhold til solen, vulkansk aktivitet, havstrømninger m.m.[19]
For: Variasjonene vi kan observere er innenfor de variasjonene som har vært tidligere.

[20]

Mot: Spørsmålet er ikke om variasjon er naturlig (her er svaret opplagt ja), men hvor mye variasjon som er naturlig. Hoveddelen av forskningen de siste tiårene har vist at klimaet har blitt mer variabel gjennom menneskelig påvirkning gjennom de siste 200 år.[21] Dette betyr ikke at all variasjon vi ser i dag, skyldes mennesket, men det er en generell enighet om at en økende andel av variasjonen er menneskeskapt.[trenger referanse] Selv om disse prosessene også i dag virker inn på klimaet har det ikke lykkes klimaskeptikerne å presentere en teori som kan forklare temperaturøkningen vi har opplevet siden ca år 1900. Det er altså sant at en global temperaturøkning kan skyldes naturlige prosesser. Men den inneværende globale oppvarmingen skjer alt for hurtig til at vi klarer å forklare den med slike prosesser. [22]

[rediger] «Det var varmere i middelalderen enn nå»

Bakgrunn: FNs klimapanel publiserte i sin tredje hovedrapport 2001 er rekonstruksjon av midlere temperatur ved bakken på den nordlige halvkule over de siste 1000 år. Rekonstruksjonen viste mindre fluktuasjoner i 900 år fulgt av en markert stigning de siste 100 årene. Framstillingen hadde en sentral plass i Al Gores film En ubehagelig sannhet. Kurvens forløp ble raskt sammenlignet med fasongen på en hockeykølle og fikk i debatten tilnavnet Hockey Stick.[23].
For: En alternativ rekonstruksjon av klimaet til den modellen Klimapanelet har lagt til grunn ble i 2007 presentert av forskerne Steven McIntyre og Ross McKitrick (M&M). De konkluderte med at middelalderen var varmere enn nåtiden, og kom med krass kritikk av datasettet klimapanelet brukte. [24][25]
Mot: Innvendingen ble imøtegått i klimapanelets fjerde hovedrapport 2007.[trenger referanse]
Også professor Eystein Jansen (direktør for Bjerknes Centre for Climate Research), og Pål Prestrud (direktør for CICERO), har kommet med kraftig kritikk av forskningen og kritikken fra M&M. De fremholder blant annet at ingen andre forskere har klart å reprodusere M&Ms resultater.[26]

[rediger] «Kloden har opplevd flere perioder med høyere temperaturer»

Bakgrunn: I eemtiden (for 120 000 år siden) har klimaet vært ca. 2°C varmere enn i dag.[27]
Også for omlag tusen år siden var en mindre varmeperiode, der det i Europa kan ha vært nesten like varmt som i dag. Den globale gjennomsnittstemperaturen var derimot mest sannsynlig lavere den gang enn det siste tiåret.[28]
Og i kritt-tiden for rundt 100 millioner år tilbake var gjennomsnittstemperaturen på jorda antagligvis 16-17C° varmere enn i dag. Og det fantes ikke antydning til is hverken i Arktis eller Antarktis. Denne tiden var antagligvis en av de aller varmeste i jordens 4,6 milliarder år lange historie.
For: Påstanden er sannsynligvis sann, der er enighet om at det i perioder har vært varmere på jorden enn det er nå.
Mot: Det innvendes at kloden nok kan tåle påkjenningen, men at de menneskelige konsekvensene vil være katastrofale. En annen forskjell fra tidligere varmeperioder er at den inneværende oppvarmingen skjer mye raskere enn vanlig.[29] Dette betyr også at mange flere dyre- og plantearter vil dø ut denne gang enn tidligere, fordi endringene skjer for raskt til at artene kan tilpasse seg.[trenger referanse]

[rediger] «Klimatiltakene vil være dårlig prioritering av resursbruk»

For: Ett slikt argument er at pengene som brukes til reduksjon av klimagassutslipp, gjør bedre nytte hvis de brukes til å betale kostnadene ved et varmere klima. Forskeren Bjørn Lomborg har fremsatt argumenter for at oppvarmingen er menneskeskapt, men at det ikke er fornuftig bruk av knappe ressurser å hindre oppvarmningen gjennom å redusere menneskelige utslipp av klimagasser. Han mener klimatiltakene vil fortrenge formål med større nytte for verdens befolkning, om ressursene ble investert alternativt.[5]
Mot: Denne oppfatningen har større oppslutning blant forskere innen økonomiske fag som bruker nytte-kost-analyse enn den har blant naturvitenskapsfolk som klimatologer og biologer. Økonomene påpeker at vurderinger av hvilke politiske tiltak som har størst samfunnsnytte er utenfor naturvitenskapens fagfelt, mens det fra naturvitenskapelig side påpekes at et rent økonomisk synspunkt overser andre viktige faktorer.[30]

[rediger] «Drivhuseffekten er bare en teori og ikke bevist»[31]

For: Påstanden er sann, ingen seriøse forskere vil si at klimamodellene er endelig bevist.
Mot: Det samme kan sies om enhver annen vitenskapelig påstand. Utsagnet får kun verdi dersom en har missforstått hvordan vitenskap fungerer. Innen naturvitenskaper benytter man aldri begrepet «bevist» for årsakssammenhenger,[32] men med støtte for eller imot hypoteser og teorier, og i dette tilfellet, med begrepet «sannsynlig ut over rimelig tvil».
Teorien om at den globale oppvarmingen skyldes menneskelig påvirkning har fått massiv støtte gjennom i forskningsmiljøer,[33] og FNs klimapanel uttalte i 2007 at teorien er godt nok underbygget til i praksis å bli behandlet som bevist.[trenger referanse]

[rediger] «Hvorfor skal man tro på forskerne hvis disse er uenige seg imellom og noen til og med spår en ny istid?»

Bakgrunn: På 1970-tallet var det klimaforskere som diskuterte at vi gikk mot en ny istid, men flertallet av forskere var også den gang mer opptatt av økningen i den globale temperaturen.[34]
For: Når uenigheten mellom forskerne er så stor at noen spår en fortsatt global oppvarming, mens andre beskriver muligheten for en ny istid, da er det umulig å vite hva man skal stole på.
Mot: Teorien om at det vil komme en ny istid, står ikke i motsetning til teorien om global oppvarming. Grunnen er at tidshorisonten for disse to teoriene er helt forskjellige. Den globale oppvarmingen skjer akkurat nå, har skjedd i noen tiår og vil fortsette i en god del tiår til. Istiden vil uansett ikke begynne før om noen hundre år, og vil trenge noen hundre år til for å nå sitt maksimum. Enkelte forskere har til og med hevdet at den neste istiden vil fremskyndes, kanskje til og med forårsakes av den nåværende globale oppvarmingen. Jo mer Jorda varmes opp, jo mer is vil smelte, noe som kan tenkes å stoppe opp de varme havstrømmene, noe som vil sende den nordlige havkule inn i en ny istid. Dette har skjedd før, og kan godt skje igjen,[35] men muligheten avvises nå av de fleste klimatologer.[36]
Når det gjelder klimadebatten bør man også kikke litt på hva det er man er uenige om. Det er endel uenighet blant klimaforskere rundt detaljer som gjelder forklaringer, tolkninger og langtidsprognoser. Men selv om forskere f.eks. kan være uenige om temperaturen om hundre år vil være 2°C eller 4°C varmere enn i dag, er de fremdeles enige om at temperaturen vil øke betraktelig.[37] Klimapanelets rapporter bygger på resultater som det er bred enighet om.[trenger referanse]

[rediger] «Utslippsreduksjoner er politisk og ikke vitenskapelig begrunnet»

For:
Mot: Påstanden er korrekt i og med at vitenskap handler om deskriptive utsagn (hvordan ting faktisk er), mens politikk handler like mye om normative utsagn (hvordan ting bør være). Ifølge er–bør-dikotomien kan ikke normative utsagn utledes av faktiske utsagn alene, men bare sammen med normer eller verdier.
Dette gjelder i alle politiske og vitenskapelige områder på samme måte, og er ikke noe særtrekk ved den globale oppvarmingen.
Den (politiske) konklusjonen «vi bør redusere CO2-utslippene» bygger altså ikke bare på klimaforskningens (deskriptive) resultater, men også på et (normativt) ønske om å skåne menneskeheten for store naturkatastrofer, samt på et ønske om å bevare naturen. Kombinerer man klimaforskernes resultater med andre verdier, kan man ende opp med andre politiske konklusjoner. Det er imidlertid få politikere som eksplisitt ønsker å forsvare slike verdisyn.

[rediger] «Det er uklokt å bygge politiske avgjørelser på en teori før det har blitt forsket nok»

For: Enkelte «klimaskeptikere» hevder at kunnskapen som taler for å redusere CO2-utslipp, ikke er god nok. Det hersker for stor usikkerhet til både klimamodeller og til virkningen av tiltak til at det kan forsvares å bruke store resurser på slike.[38]
Mot: Mange spørsmål bør forskes mer på, men disse spørsmålene gjelder detaljer om oppvarmingens konsekvenser, ikke om oppvarmingen skjer eller ikke. I drivhuseffektens tilfelle hersker det i all hovedsak en enighet om at det har blitt gjort nok forskning til å kunne si med sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapt, og at konsekvensene ved å la være med å sette i gang tiltak kan bli svært store.[39] Ut fra en risikoavveining, ut fra føre-var-prinsippet, og også ut fra at beviskravene innenfor vitenskap er helt anderledes en de kravene til bevis som normalt stilles ellers i samfunnet,[f 1] fremstår begrunnelsen for å redusere CO2-utslipp som bedre enn begrunnelsen for ikke å redusere CO2-utslipp.

[rediger] «Global oppvarming er ikke bare negativ»

For: Den globale oppvarmingen gir og vil gi ulike utslag på ulike steder.[40] Lokalt og regionalt vil derfor klimaet endre seg i retning av hva mange vil oppfatte som «bedre vær». Høyere temperatur i Norge vil f.eks. ikke umiddelbart oppfattes som truende.
Mot: Spørsmålet er om slike lokale forbedringer kan veie opp for en økende hyppighet av naturkatastrofer (orkaner[41], ørkenspredning[42], oversvømmelser[43] m.m.)
Det er enighet om at den globale oppvarmingen innebærer et mindre «vennlig» klima, og at forekomsten av ekstremt vær vil øke i alle klimasoner.[44] Klimasonene vil også bli smalere, og forskyve seg mot polene.[45] Andelen dyrkbar jord vil da avta, siden jordsmonnet ikke er like bra i landområdene som i dag er for kalde for jordbruk.[46]

[rediger] Den historiske endringen i CO2-konsentrasjon har kommet etter temperaturendringen og ikke motsatt

For: Noen klimaskeptikere påstår at kausalforholdet mellom karbondioksid og globaltemperatur er snudd på hodet. At det er økt temperatur som i hovedsak gir økt konsentrasjon av gassen, ikke omvendt, med referanse til estimerte verdier av temperatur og konsentrasjoner i gammel tid. Kilden til økt tetthet er gass oppløst dypt nede i havmassene, som avgir gass ettersom temperaturen øker med tidsforsinkelser som kan være av størrelsesorden på flere århundrer.[47]
Mot: Påstanden bygger på en misforståelse. I en studie av atmosfærisk innhold av drivhusgasser tatt fra isprøver i Antarktis, har Caillon et al. funnet at konsentrasjonen av CO2 øker først 800 år (+/- 200 år) etter at temperaturen startet å stige i Antarktis ved slutten av hver istid [48]. Det er riktig at klimagassinnholdet ikke initierer oppvarmingen etter istidene. Dette skyldes imidlertid andre klimatiske forhold. Snarere forsterkes drivhuseffekten av CO2-økningen i atmosfæren. Det er altså ikke et bevis på at drivhuseffekten ikke er sann.

[rediger] «Endringer på solen, spesielt variasjonen i solflekkaktiviteten, er den viktigste driveren for endringer i den globale temperaturen»

For: Påstanden har blant annet blitt fremsatt av amerikanske forskerne fra Rochester University, University of Alabama og University of Virginia.[49] De støtter seg delvis til en artikkel publisert tidlig på 90-tallet av de danske forskerne Lassen, Svensmark og Friis-Christensen, hvor sammenhengen mellom solflekker og klima påvises.[50]
Mot: Flertallsmeningen, representert ved FNs klimapanels fjerde hovedrapport, er at den totale solinnstrålingen kan ha økt med 0,12 W/m² siden 1750, sammenlignet med det menneskeskapte bidraget til temperaturøkningen som utgjør 1,6 W/m². Det pågikk en utstrakt diskusjon om solens betydning i tidsrommet mellom den tredje hovedrapporten (2001) og den fjerde hovedrapporten (2007), men er per 2008 i det vesentlige avsluttet.[trenger referanse]
Eigil Friis-Christensen, en av de tre danske forskerne som opprinnelig påpekte solflekkenes påvirkning på klimaet fremholder også at disse ikke alene kan forklare klimaendringene.[50]

[rediger] «CO2-konsentrasjonen har neglisjerbar betydning for den globale temperaturen»[31]

For:
Mot: Svante Arrhenius påviste i 1896 hvordan endringer i CO2 ville ha så stor betydning for jordas klima at det ville utgjøre forskjellen mellom istid og mellom-istider. I løpet av de neste femti årene var der endel uenighet om dette, men på 1950 tallet var der enighet om at konklusjonen til Arrhenius var korrekt.[51]

[rediger] «Hvis CO2-utslippene må begrenses, kan vi like gjerne slutte å puste»

For: Argumentet overdriver for å illustrere poenget om at det er umulig å leve uten å ha innvirkning på miljøet (tatt bokstavelig ville argumentet vært ugyldig fordi vi ved å slutte å puste også ville slutte å forbruke CO2 i like stor grad som vi sluttet å produsere det.[f 2])
Mot: Det har blitt produsert en rekke modeller for bærekraftige samfunn med moderne levesett, og med ny teknologi er det mulig både «å puste» og å leve et vanlig liv uten å ha negative konsekvenser for miljøet.[trenger referanse]

[rediger] Profilerte klimaskeptikere

[rediger] Eksterne lenker

Wikinytt: Onar Åm med ny klimabok – relatert nyhetssak

[rediger] Referanser

  1. ^ Sannhetsmonopol. Minerva (16. april 2008). Besøkt 24. juli 2008.
  2. ^ Kaller Gore hysteriker. Aftenposten (18. oktober 2007). Besøkt 24. juli 2008.
  3. ^ McCright, A.M. (2007) «Dealing with climate change contrarians» – i: Creating a Climate for Change: Communicating Climate Change and Facilitating Social Change (red. S.C. Moser og L. Dilling), s. 200–212 – Cambridge University Press.
  4. ^ Meteorologisk institutt: "Myter, misforståelser og fakta om klima"
  5. ^ a b Lomborg, B. (red., 2006) How to Spend $50 Billion to Make the World a Better Place – Cambridge University Press [«Bjørn Lomborg and his economist colleagues have produced a fascinating and unexpected consensus, which can start a debate about global priorities: Should we prioritize a costly and uncertain attempt to reduce effects of global warming in a hundred years time while millions are dying for lack of mosquito nets or condoms? (Matt Ridley, author of Nature via Nurture)»].
  6. ^ O'Connor, R.E., m.fl. (2002): «Who wants to reduce greenhouse gas emissions?» – Social Science Quarterly, bind 83, s. 1–17.
  7. ^ Leiserowitz, A. (2006): «Climate change risk perception and policy preferences: the role of affect, imagery, and values» – Climatic Change, bind 77, s. 45–72.
  8. ^ Zahran, S., m.fl (2006): «Climate change vulnerability and policy support» – Society and Natural Resources, bind 19, s. 771–789.
  9. ^ Norgaard, K.M. (2006): «'We don't really want to know': environmental justice and socially organized denial of global warming in Norway» – Organization and Environment, bind 19, s. 347–370.
  10. ^ Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial. The Guardian (20. september 2006). Besøkt 7. oktober 2008.
  11. ^ Exxon's Climate Denial -- Again. Businessweek. Besøkt 7. oktober 2008.
  12. ^ Hopkin, M. (2007): «Climate sceptics switch focus to economics» – Nature, bind 445, s. 582–583.
  13. ^ a b Lite skeptiske klimaskeptikere
  14. ^ Tom V. Segalstad, Mineralogical-Geological Museum, University of Oslo (1997): «Carbon cycle modelling and the residence time of natural and anthropogenic atmospheric CO2» – {{{publikasjon}}}.
  15. ^ Etheridge, D.M., m.fl. (1996): «Natural and anthropogenic changes in atmospheric CO2 over the last 1000 years from air in Antarctic ice and firn» – Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres, bind 101, s. 4115–4128 [Denne artikkelen er én blant mange som dokumenterer at det før-industrielle CO2-nivået lå rundt 280 ppm. Det nåværende nivået oppdateres jevnlig i referansen som følger under.].
  16. ^ Tans, P. (2007). Trends in Atmospheric Carbon Dioxide. U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory. Besøkt 10.4.2007.
  17. ^ Hvordan vet vi at menneskene har sylda? (på engelsk)
  18. ^ Forskerne Gisle Nondal, Richard Bellerby og Are Olsen (2008). CO2-økningen er ikke naturlig. Forskning.no. Besøkt 19.2.200.)
  19. ^ Houghton, J. (2004) Global warming: the complete briefing, 3. utg. – Cambridge University Press.
  20. ^ Asmunn Moene (2008): «Globalt temperaturfall i de neste 30 år?» – Forskning.no.
  21. ^ Seneviratne, S.I., m.fl. (2006): «Land–atmosphere coupling and climate change in Europe» – Nature, bind 443, s. 205–209.
  22. ^ Meehl, G.A., m.fl. (2003): «Solar and greenhouse gas forcing and climate response in the twentieth century» – Journal of Climate, bind 16, s. 426–444 [doi:10.1175/1520-0442(2003)016<0426:SAGGFA>2.0.CO;2].
  23. ^ Myth vs. Fact Regarding the "Hockey Stick" (en)
  24. ^ Steven McIntyre og Ross McKitrick: The M&M Project: Replication Analysis of the Mann et al. Hockey Stick
  25. ^ Mann versus McIntyre (en)
  26. ^ Eystein Jansen & Pål Prestrud: Om klimaendring og tåkelegging?
  27. ^ Kaspar, F., m.fl. (2005): «A model-data comparison of European temperatures in the Eemian interglacial» – Geophysical Research Letters, bind 32, nr. L11703.
  28. ^ D'Arrigo, R., Wilson, R., og Jacoby, G. (2006): «On the long-term context for late twentieth century warming» – Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres, bind 111, nr. D03103.
  29. ^ Salinger, M.J. (2005): «Climate variability and change: past, present and future – an overview» – Climatic Change, bind 70, s. 9–29.
  30. ^ Lomborg, B. (red., 2004) Global Crises, Global Solutions – Cambridge University Press.
  31. ^ a b John McLean: "Fallacies about Global Warming", sec. 8
  32. ^ Popper, K.R. (1934) Logik der Forschung. Zur Erkenntnistheorie der modernen Naturwissenschaft – Springer, Wien.
  33. ^ IPCC (red., 2001) Climate change 2001: the scientific basis – Cambridge University Press.
  34. ^ Myten om global nedkjøling (på engelsk)
  35. ^ Johnson, R.G. (1997): «Ice age initiation by an ocean–atmospheric circulation change in the Labrador Sea» – Earth and Planetary Science Letters, bind 148, s. 367–379.
  36. ^ Weaver, A.J., og Hillaire-Marcel, C. (2004): «Global warming and the next ice age» – Science, bind 304, s. 400–402.
  37. ^ Dagens Næringsliv: Tvil i drivhuset
  38. ^ David H. Douglass, John R. Christy, Benjamin D. Pearson and S. Fred Singer (2007): «A comparison of tropical temperature trends with model predictions» – INTERNATIONAL JOURNAL OF CLIMATOLOGY.
  39. ^ Bjerknessenterets oversettelse av klimapanelets 4. hovedrapport, del 1
  40. ^ Kim D.-H. m.fl. (2006): «Regional cooling in the South Pacific sector of the Southern Ocean due to global warming» – Geophysical Research Letters, bind 32, nr. L19607.
  41. ^ Webster, P.J., m.fl. (2005): «Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment» – Science, bind 309, s. 1844–1846.
  42. ^ Held, I.M., m.fl. (2005): «Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries» – Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, bind 102, s. 17891–17896.
  43. ^ Kleinen, T., og Petschel-Held, G. (2007): «Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change» – Climatic Change, bind 81, s. 283–312.
  44. ^ Easterling, D.R., m.fl. (2000): «Climate extremes: observations, modeling, and impacts» – Science, bind 289, s. 2068–2074.
  45. ^ Kalvova, J., m.fl. (2003): «Köppen climate types in observed and simulated climates» – Studia geophysica et geodaetica, bind 47, s. 185–202.
  46. ^ Schulz, J. (1995) Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre, 2. utg. – Ulmer, Stuttgart.
  47. ^ Nir Shaviv (2007): «The inconvenient truth about the Ice core Carbon Dioxide Temperature Correlations» – ScienceBits.
  48. ^ Caillon et al. (2003): «Timing of Atmospheric CO2 and Antarctic Temperature Changes Across Termination III» – Science Magazine, s. 1728-1731.
  49. ^ Jyllands-Posten:Klimaforskere: Global opvarmning er solens skyld Av Thomas Andrew. Publisert 10. desember 2007. Besøkt 2. oktober 2008]
  50. ^ a b Cicero: Forbereder atmosfærisk eksperiment Av Andreas Tjernshaugen. Publisert 25. mars 2003. Besøkt 2. oktober 2008
  51. ^ James R. Fleming: "The carbon dioxide theory of climate change: Emergence, eclipse, and reemergence, ca. 1850-1950[[en:{{SUBST:PAGENAME}}]]
  52. ^ Virginia Postrel and Steven R. Postrel (1998): «Stars in Her Eyes: Astronomer Sallie Baliunas on sunspots, global warming, and the benefits of privately funded science» – Reasononline.
  53. ^ Pål Brekke (2003): «En varmere verden - hvor mye betyr Solen?» – Cicero - Senter for klimaforskning.
  54. ^ Pål Brekke (2009): «Al Gore fortjente ikke fredsprisen» – Teknisk Ukeblad.
  55. ^ David H. Douglass, John R. Christy, Benjamin D. Pearson og S. Fred Singer (2007): «A comparison of tropical temperature trends with model predictions» – INTERNATIONAL JOURNAL OF CLIMATOLOGY.
  56. ^ Richard Lindzen, (2006): «Climate of Fear: Global-warming alarmists intimidate dissenting scientists into silence» – Wall Street Journal.
  57. ^ CO2 and the "Greenhouse Effect" Doom. Besøkt 29. desember 2007.

[rediger] Fotnoter

  1. ^ Vitenskapsfolk godtar en hypotese vanligvis først når sjansen for at den er feil, er lavere enn 5 % (såkalt type-I-feil). Politiske avgjørelser bygger derimot heller på den mest sannsynlige av to hypoteser – altså når sjansen for at den er feil, er lavere enn 50 %. Bruker man de vitenskapelige standardene også i politikken, har man altså en stor sjanse for type-II-feil (dvs. å forkaste den alternative hypotesen selv om den er sann).
    Når enkelte klimaforskere tviler på enkelte prognoser av kollegene sine, tviler de m.a.o. på at feilsannsynligheten er så lav som 5 %. Det fins derimot ingen klimaforsker som mener at feilsannsynligheten er i nærheten av – eller til og med større enn – 50 %. Her kolliderer altså vitenskapsfolks krav om nøyaktighet med samfunnets ønske om enkle svar (Se også statistisk feil.)
  2. ^ Alle organismer (bortsett fra enkelte bakterier) puster ut karbondioksid. Alt karbondioksidet som vi puster ut, kommer fra karbonholdige forbindelser som vi har tatt opp gjennom næringen (karbohydrater, fett eller proteiner). Denne næringen stammer fra planter. (Hvis den stammer fra dyr, har disse i sin tur fått næringen direkte eller indirekte fra planter.) Når planter produserer karbohydrater, forbruker de nøyaktig like mye CO2 som vi puster ut når kroppen vår senere forbrenner de samme karbohydratene.Åndedrettet inngår altså i karbonkretsløpet, der det normalt produseres like mye som det forbrukes. CO2 fra fossile energikilder er ikke problematisk fordi det på noen måte er forskjellig fra annet CO2, men fordi det har ligget lagret i jorden i lang tid, og dermed ikke lenger er en del av det naturlige CO2-kretsløpet.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Klimaskepsis»
Personlige verktøy
Opprett en bok