Effektiv energibruk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det er store sparetiltak i sløseriet av elkraft i offentlig belysning.
Varmtvannsberedning.

Effektiv energibruk er et samlebegrep for riktig utnyttelse av energien. Begrepet benyttes i sammenheng med tiltak hos sluttbruker. Produksjon og distribusjon av energi omfattes ikke av begrepet, men har sterk relasjon til effektiv energibruk. Effektiv energibruk består av strakstiltak og investeringstiltak. Strakstiltakene dekker en stor gruppe tiltak som koster minimalt. Eksempler på strakstiltak er opplæring, etablering av energioppfølging (EOS), holdningsskapende tiltak og tiltak som knyttes til driftstider for tekniske anlegg og kontroll med varmeanlegg, ventilasjonssystem, varmtvannsberedning, automatikk og lysanleggene i bygninger.

Tiltak som krever en investering, skal være lønnsomme, dvs at de har en positiv nåverdi både for den enkelte og for samfunnet. Effektiv energibruk skal aldri redusere kvaliteten på inneklimaet og heller ikke medføre negative miljøkonsekvenser.

Effektiv energibruk, eller energiøkonomisering, forkortet til ENØK, er tradisjonelt benyttet som synonyme begreper og med fokus på sparetiltak. Etter etableringen av Enova SF har effektiv energibruk fått en utvidet betydning ved at det omfatter tiltak som reduserer energibruken pluss tiltak som kan erstatte bruk av petroleum og elvarme med nye miljøvennlige energiformer. Således har eksempelvis Harstad kommune inkludert forsøk med elbiler i sin handlingsplan for effektiv energibruk.[1] Slike biler har en virkningsgrad på ca. 80 %, mens biler med forbrenningsmotor (uansett drivstoff) sjelden kommer over 35 %. Enova går likevel sjelden inn på samferdsel i forbindelse med effektiv energibruk, bortsett fra i forbindelse med veibelysning[2][3]; et unntak er et en i 2005 samarbeidet med Flytoget om å reduseres dettes energiforbruk med 15 %.[4]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Samfunnets behov for å effektivisere med energien ble første gangen et tema i 1973 (oljekrisen) og i energimeldingen 1973-74 (St.meld. nr 100 Energiforsyningen i Norge i fremtiden) ble det for første gang tatt initiativ til mer rasjonell energiøkonomi. I desember 1978 ble den første rene ENØK-meldingen presentert. Opprettelsen av «Opplysningsaksjon for ENØK» skjedde i tilknytning til etableringen av Olje- og energidepartementet samme året. Byråsjef Tore Gjerløw etablerte departementets Energikontor og sammen med førstekonsulent Tore Knudsen utviklet de fagområdet.

Temaet effektiv energibruk er svært omfattende og er blitt en viktig sak for myndighetene gjennom reguleringer (Direktoratet for byggkvalitet og NVE) og støtteordninger (Enova SF). Effektiv energibruk er også et stort næringsområde gjennom utvikling og leveranse av effektivt og miljøvennlig utstyr, som eksempelvis luft-til-luft varmepumper i boliger. Anslag viser at innenfor næringsbygg kan mellom 7 og 8 TWh energi spares årlig gjennom mer effektiv energibruk, men dette forutsetter sterk bevissthet både fra myndigheter, bedriftledelse, brukere og tilbydere av varer og tjenester. NVE fører i denne sammenheng tilsyn med energimerking.

Hvorfor redusere energiforbruket?[rediger | rediger kilde]

Luftforurensning over Athen.

Hensikten er ofte å redusere energiforbruket (energisparing). Miljøorganisasjonene legger gjerne mest vekt på dette[5] (jf. Benestad 1980).

Olje- og energidepartementet (OED) legger mindre vekt på å redusere energiforbruket[6] ved at «De sentrale målene for enøkpolitikken har vært å:

  • bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av energiressursene, og
  • bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser av energibruken».

Departementet konstaterer at begrepene ENØK, energisparing og energieffektivisering ofte brukes om hverandre. Det antyder at begrepene kan defineres slik: [6]

  • Energisparing: Tiltak som «gir redusert energiforbruk som følge av redusert ytelse», eksempelvis å senke temperaturen.
  • Energieffektivitet: Ytelse eller komfort i forhold til energiforbruk, uten at energiforbruket nødvendigvis går ned. Hvis en bolig etterisoleres og samtidig utvides, kan energiforbruket øke.
  • ENØK: Energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme. Mange steder i Norge er det etter denne definisjonen ikke ENØK å installere tredobbelte vinduer, da dette vil koste mer enn det som spares i løpet av vinduets levetid. Men hvis energiforbruket ved å produsere det 3. glasset overstiger energigevinsten i vinduets levetid, kan tiltaket neppe heller kalles energieffektivisering.

Noen helse- og miljøgunstige tiltak kan ikke regnes som energieffektivisering. For eksempel utnyttes energien mindre effektivt hvis en gammel, forurensende oljefyr med 60 % virkningsgrad erstattes med panelovner hvis strømmen kommer fra kullkraft, men de lokale luftforurensningene reduseres på den måten.

Også kutte effekttopper[rediger | rediger kilde]

Gatelys, eksempel fra Kraków.

Uansett totalforbruk kan det også være viktig å forskyve energiforbruk for å redusere effekttoppene, f.eks. ved å starte vaskemaskinen etter at folk flest har laget frokostkaffe på årets kaldeste vintermorgen. Effekttopper er svært dyrt å dekke; i verste fall kan de føre til at deler av strømnettet overbelastes og bryter sammen. Risikoen har økt de siste årene ettersom vi forbruker stadig mer uten at kapasiteten har vokst tilsvarende.[7]

Mange tiltak for effektiv energibruk – for eksempel bedre isolering, sparedusjer og alminnelig temperatursenking – vil også bidra til lavere effekttopper. Men enkelte tiltak kan virke motsatt, f.eks. overgang fra oljefyring til varmepumper, nattsenking av temperaturen (hvis alle ovnene slår seg på om morgenen), og overgang fra biler med forbrenningsmotorer til elbiler.

Kraftforsyning og kraftbalansen[rediger | rediger kilde]

Variasjoner i nedbør og temperatur gjør det lønnsomt for Norge å drive kraftutveksling med utlandet. I de fleste år har Norge et nettooverskudd av vannkraft, det vil si at vi produserer mer enn vi bruker. Periodevis, vesentlig om vinteren, må vi like fullt importere kraft hvert år. Det er særlig tilfelle i år med kalde vintre og/eller lite nedbør som 1996, 2003 og 2004.[8] Slike forhold gir reduserte tilsig og større forbruk. I slike år har vi netto importoverskudd, det vil si at norsk kraftforsyning produserer mindre elkraft enn det vi bruker. Da importerer vi mer strøm enn vi eksporterer, og dette har ført til kraftig vekst i elprisene. Underskuddet kan dekkes opp gjennom mer import fra utlandet, og/eller reduseres med økt produksjon og/eller mer effektiv energibruk. Høyere strømpriser koster forbrukerne mer og dette stimulerer markedet til å fokusere på effektiv energibruk.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Strakstiltak[rediger | rediger kilde]

  • Lukke alle dører.
  • Fyre riktig ved bruk av vedovn.
  • La badevannet stå i karet etter badet, slik at varmen i vannet ikke går tapt.
  • Lufte kort og effektivt – slik at luften skiftes ut uten at møbler og vegger blir nedkjølt.
  • Tetningslister på gamle og utette vinduer og dører.
  • Senke innetemperaturen, særlig i rom som ikke er i bruk, evt. ved hjelp av tidsbryter.
  • Slå TV-er, PC-er og lignende elektriske apperater helt av, ikke la dem stå i ventemodus («stand-by»).
  • Redusere strømforbruket til PC-er og servere, for eksempel ved å underklokke prosessoren og ved virtualisering.
  • Bytte ut glødepærer med sparepærer (kompaktlysrør) eller LED-lamper i rom som ikke skal varmes opp.
  • Ikke starte vaskemaskinen før den er full.
  • Tørke tøyet ute (hvis mulig) istedenfor å bruke tørketrommel.
  • Bytte til sparedusj.
  • Holdningskampanjer.

Investeringer[rediger | rediger kilde]

  • Etterisolere på loftet og i veggene, eventuelt ved å lekte ut ytterveggene, jf. fasadeisolering. Eksempelvis ble Elverhøy samfunnshus i Vestby etterisolert i 1998, samtidig som balkongdører og vinduer ble byttet ut. Det hele kostet kr 71 800, som, det vil si årlige investeringskostnader (forutsetter annuitetslån med rentefot 7 % og nedbetalingstid på 15 år) på kr 7883. Den årlige reduksjonen i energiforbruk ble målt til 18 000 kWh, som med en kraftpris inkl. nettleie på 41,9 kr/kWh gav innsparte kostnader på kr 7542 pr. år. Med en elpris som gjennomsnittet i 2005 ble besparelsene imidlertid kr 13 400 pr. år.[9]
  • Bytte til vinduer og dører med lite varmetap, det vil si lav U-verdi («lavenergiglass»).
  • Bytte til en rentbrennende ved- eller pelletsovn med høy virkningsgrad.
  • Installere solfangere.
  • Installere varmepumpe.
  • Bygge et vindfang.
  • Energimerking av bygninger og energibrukende gjenstander.

Tiltakene må sees i sammenheng[rediger | rediger kilde]

Et tiltak kan ofte gjøre et annet tiltak mindre lønnsomt eller ulønnsomt: Tetningslister eller bruk av tette gardiner om natten kan redusere gevinsten ved å skifte ut vinduene, nattsenkning av temperaturen gjør etterisolering mindre lønnsomt, etterisolering gjør det mindre lønnsomt å installere varmepumpe osv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Energi- og klimaplan 2010-2013, Harstad kommune
  2. ^ Kommuner sparer store penger på veibelysning, Enova
  3. ^ Slukker gatelysene om natten, Enova
  4. ^ Johnsen, Arne Morten Lundhaug: Flytoget reduserer energibruk med 15 prosent, Enova
  5. ^ Pedersen, Anne-Merethe: ENØK, Naturvernforbundet
  6. ^ a b Energi- og kraftbalansen mot 2020, NOU 1998: 11, Olje- og energidepartementet
  7. ^ Effekttopper - den andre strømkrisen, Enova
  8. ^ «Kraftbalanse», Energilink, TU.no
  9. ^ Klimatiltak: etterisolering av bygninger, KLIF

Litteratur[rediger | rediger kilde]