Misjná

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Misjna»)
Jødisk bokrull med lovtekster.
Jødedommen
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesach · ‘omer · sjabuót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukka
tu bisjbát · purim
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme

Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk מִשְׁנָה‬, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud. Det var det første betydelig skriftlige samling av jødisk muntlige tradisjoner kjent som «Den muntlige Tora». Det er også det første betydelig verk innen rabbinsk litteratur.[1]

Som skriftlig verk ble Misjná fullført henimot år 220. Den ble redigert av rabbinerne Akiva (45-135 f.Kr) og Juda ha-Nasi (135-188/219 e.Kr.).

Verket omfatter seks ordninger og 63 traktater. Det er ikke en lovkodeks i begrepets egentlige forstand, men snarere en syntese av de den gang fremherskende meninger blant de jødiske skrift- og rettslærde. Den ble skrevet ned da man fryktet at den skulle gå tapt ettersom den tidligere kun hadde blitt overført muntlig.

De seks ordningene:

  1. Zeraim (Jordbruket)
  2. Moed (Sabbaten og de religiøse festene/høytidene)
  3. Nasjim (Ekteskap, skilsmisse og kontraktsforhold(kvinnene))
  4. Neziqin (Finansielle lover og skader/ulykker)
  5. Kodasjim (Ofringer og templet, det vil si «De hellige spørsmålene»)
  6. Tohorot (Rituell renhet og urenhet)

Den populære samlingen med visdomsord kalt Fedrenes ord (Pirke Avot) inngår i niende av ti deler av Neziqin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]